Hjem LVK Fagomrader Eiendomsskatt Innføring Statistikk - 2013/2014

Statistikk - 2013/2014

Til tross for at eiendomsskatten ofte fremstilles som en kontroversiell beskatningsform, viser statistikken at stadig flere kommuner velger å innføre eiendomsskatt og at kommunene utvider eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen. Nedenfor finner du statistisk materiale om eiendomsskattens utbredelse og dens betydning for kommuneøkonomien.

Hvor mange kommuner har eiendomsskatt?

341 kommuner valgte i 2014 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 330 kommuner året før. Blant de 341 kommunene var det 229 som hadde eiendomsskatt på boliger.

Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. I 2014 valgte 22 nye kommuner dette, og dermed var det 199 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Dette fører til at det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må belage seg på å betale eiendomsskatt.

Gjennomsnittlig inntekt fra eiendomsskatt

I 2013 var kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter i underkant av 8,9 milliarder kroner.

Inntektene fra eiendomsskatt kan deles inn i inntekter fra annen eiendom (verk og bruk, næringseiendom og annen eiendom) samt inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2013 var 58,4 prosent, eller i underkant av 5,2 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens rundt 3,7 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 330 kommunene med eiendomsskatt i 2013 fikk i gjennomsnitt nærmere 27 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt.

Ulike inntekter i ulike kommuner

Eiendomsskatten er ikke jevnt fordelt kommunene imellom. Det skyldes både ulikt potensielt skattegrunnlag og ulik utnyttelse av skattegrunnlaget. I kroner og øre er det de store bykommunene som har de største inntektene fra eiendomsskatt. Trondheim kommune hadde for eksempel 468 millioner kroner i 2013, Kristiansand kommune 266 millioner og Bergen kommune 201 millioner. Ser man på eiendomsskatten i forhold til del av kommunens bruttoinntekter, er imidlertid disse kommunene ganske gjennomsnittlige eller under landsgjennomsnittet. Eiendomsskatten utgjør mellom 1,2 og 4,8 % av deres brutto driftsinntekter.

Etter de store bykommunene følger kommuner med ilandføringsanlegg for olje og gass. For disse kommunene utgjør imidlertid eiendomsskatten en stor andel av de totale inntektene i kommunen. Øygarden kommune med Kollsnes-anlegget hadde for eksempel 29,2 % av sine bruttoinntekter fra eiendomsskatt i 2013, Hammerfest kommune med Snøhvitanlegget hadde 16,5 %.

Også mange kraftkommuner har en viktig inntektskilde i eiendomsskatten. Opplysninger fra Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) viser at eiendomsskatt fra kraftanlegg alene utgjør om lag 2,2 milliarder kroner i 2015. 

Kraftkommunene Eidfjord, Bykle og Valle hadde henholdsvis 30,7, 19,5 og 16,8 % av sine bruttoinntekter fra eiendomsskatt. Den høye andelen av inntekt fra eiendomsskatt skyldes ikke bare at kraftanlegg gir høy eiendomsskatt, men også at mange av kommunene i denne gruppen har lave skatteinntekter fra alminnelig inntekt og formue på grunn av lav befolkningstetthet.

Kilder: SSB, KOSTRA