Hjem LVK Fagomrader Kraftlinjer og overføringsanlegg Nettsystem og -nivåer Nye nettanlegg - Kabler eller luftspenn?

Nye nettanlegg - Kabler eller luftspenn?

En aktuell debatt for tiden er om myndigheter og kommuner kan pålegge at fremtidige kraftlinjer skal legges i kabler.

Nettinvesteringene vil øke kraftig i årene fremover

Debatten har blitt særlig aktuell som følge av Statnetts investeringsplaner for sentralnettet i årene fremover. Om de ulike prosjektene, se Statnetts hjemmesider under prosjekter.

Statnetts nettutviklingsplan for 2013 kan du laste ned her.

Økte miljøinngrep og økte nettkostnader?

De ambisøse planene innebærer at spørsmålet om fordeling av nettleien mellom produsentene og forbruk (herunder kommunene) aktualiseres ytterligere. Flere av kommunene som berøres av de nye nettplanene har reist spørsmål om rimeligheten av at de berørte lokalsamfunn både må betale i form av økte naturinngrep og økte nettkostnader. Du kan lese mer om nettkostnadene i Statnetts sentralnettestariffen 2015.

Er de nye sentralnettslinjene nødvendige?

Et vesentlig argument mot kabling er at kabler er dyrere enn luftlinjer. LVK registrert at det i forbindelse med bygging av flere av de seneste sentralnettslinjene reises spørsmål om ledningene er nødvendige - og om de er nødvendige på det nåværende tidspunkt. Som eksempel vises til debatten om ledningen Sima - Samnanger, hvor NVE vurderte dette spørsmålet på ny, se NVEs hjemmesider. Et argument for utsettelse er at man i mellomtiden kan utvike ny teknologi som gjør kabling mer realistisk.

Kabler eller luftspenn?

LVK registrerer at stadig flere kommuner krever kabling av overføringlinjene enten i jord eller i sjø. Konsesjonsmyndighetene har sålangt vært svært tilbakeholdne med å sette vilkår om kabling. I stortingsproposisjon nr 19 (2000-2001) har stortinget gitt retningslinjer for kabling.

Mer om hvilke argumenter Statnett mener taler for og imot kabling, kan du lese på Statnetts hjemmesider.

Hvilke rettigheter har kommuner som blir berørt av nye nettanlegg?

Kommunene vil kunne ha ulike posisjoner i forbindelse med nye nettanlegg.

Kommunen som grunneier

Dersom kommunen er grunneier, vil den ha de samme rettigheter som private grunneiere, dvs. i den grad det er tale om å eksporpriere grunn, vil kommunen ha krav på erstatning og være representert ved advokat på utbyggers kostnad.

Kommunen som høringsinstans

Etter at plan- og bygningsloven ble endret med virkning fra 1. juli 2009, har ikke kommunene lenger noen posisjon som planmyndighet. Kommuner som blir berørt av nettanlegg vil imidlertid normalt være høringsintans. I den forbindelse vil kommunene kunne komme med innspill til hva som bør konsekvensutredes - herunder konsekvensene ved ulike trasévalg, med sikte på at det er et så godt grunnlag som mulig for den senere behandling av søknaden i kommunen.   

Kommunen som ivaretaker av allemenne hensyn

I saker om kraftutbygging etter vassdragsreguleringsloven er kommunene gitt ulike rettigheter av økonomisk karakter; Blant annet vil kommunene ha krav på konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, næringsfond mv. I saker om kraftlinjer er kommunene ikke gitt tilsvarende rettigheter, hvilket fremstår som lite rimelig når en hensyntar de store inngrep som slike anlegg vil kunne medføre for reiseliv, turisme mv. På Statnetts høstkonferanse i 2007 ble det fra daværende statsråd Åslag Haga signalisert at Regjeringen vurderte å innføre en ordning hvor berørte lokalsamfunn ble tildelt et såkalt miljøfond, jf. vedlagte presentasjon. Dette er imidlertid ikke senere fulgt opp. 

Bistand

Kommuner som har spørsmål om hvilke rettigheter og oppgaver kommunene har ved nye nettutbygginger, eller som ønsker bistand av LVK, kan ta kontakt med sekretariatet