Hjem LVK Fagomrader Kraftskatt Skatter og avgifter i kraftsektoren - oversikt

Skatter og avgifter i kraftsektoren - oversikt

Nedenfor føger en oversikt over skatter og avgifter i kraftsektoren. En nærmere redegjørelse for enkelte av skatteartene fremgår av menyen til venstre

Forbruksavgift

Forbruket av elektrisitet er pålagt en forbruksavgift, også kalt elavgift, som ble innført i 1951 og betales til statskassen i henhold til lov av 19. mai 1933 på alt forbruk av elektrisk energi. Avgiften kreves inn gjennom nettleien. Forbruksavgiften har økt gradvis. I 2012 var den 11,39 øre/kWh. Forbruksavgiften innbrakte om lag 7,8 milliarder kroner til statskassen i 2012. For 2015 er forbruksavgiften på 13,65 øre/kWh, jf. det årlige avgiftsrundskrivet.

Forbruksavgiften oppkreves ikke for husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord).  Avgiften har også en utforming som følger EUs energiskattedirektiv (Monti-direktivet), hvor kraftintensiv industri stort sett er fritatt for elavgiften.

Energifondet

Statsforetaket Enovas aktiviteter finansieres gjennom et energifond. Fondet får inntekter fra et påslag på nettariffen på 1,0 øre per kWh for husholdningsforbrukere og 800 kr per år for øvrige forbrukere fra og med 2013. Enova skal ta initiativ til å fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass.

Merverdiavgift

Som for andre momspliktige varer og tjenester er det 25 prosent merverdiavgift på elektrisk kraft. Husholdningskunder i Nordland, Troms og Finnmark er imidlertid unntatt fra merverdiavgift på kraft.

Kraftskatt

Inntektsskatt/overskuddsskatt

På tilsvarende måte som i andre næringer ilignes alle kraftselskaper inntektsskatt på 27 prosent til staten i henhold til årlig resultat. Scheel-utvalget har i NOU 2014: 13 foreslått å redusere skatten til 20 prosent.

Naturressursskatt

For vannkraftprodusenter beregnes i tillegg en lønnsomhetsuavhengig naturressursskatt på 1,3 øre/kWh til kommunen og fylkeskommunen. Av dette går 1,1 øre til kommunene og 0,2 øre til fylkeskommunene. På denne måten sikres kommunene og fylkeskommunene en nedre grense for skatteinntektene. Beregningsgrunnlaget for naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk, og er gjennomsnittet av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft i inntektsåret og de seks foregående år, jf. skatteloven § 18-2. Naturressursskatten innebærer i utgangspunktet ingen ekstrabelastning for selskapene, ved at den kan trekkes fra kronr for krone i utlignet fellesskatt til staten og ved at eventuell differanse kan fremføres med rente. I 2013 utgjorde naturressursskatten over 1,6 milliarder kroner. 

Grunnrenteskatt

Vannkraftprodusenter betaler også grunnrenteskatt på 31 prosent (2015) av inntekt som er høyere enn en beregnet friinntekt. Friinntekten har som formål å skjerme alternativavkastningen. Sammen med øvrige skatter bidrar grunnrenteskatten til at en stor del av eventuell grunnrente blir trukket inn som offentlige inntekter. For år 2011 utgjorde grunnrenteskatt om lag 17,5 mrd. kroner. Den gang var satsen 30 prosent.

Eiendomsskatt

Kommunen kan skrive ut eiendomsskatt på produksjonsanlegg. Taksten for beregningen av eiendomsskatten er i hovedsak lønnsomhetsbasert og skal reflektere markedsverdien på eiendommen. Det kan også skrives ut eiendomsskatt på nettanlegg. Se egne sider om eiendomsskatt .

Konsesjonsavgifter

Konsesjonsavgifter er kompensasjon for påførte skader i distriktene hvor den utnyttede vannressursen befinner seg. De er også et virkemiddel for å la distriktene ta del i det økonomiske utbyttet ved en vannkraftutbygging. Innenfor maksimums- og minimumssatser fastsettes avgiftssatsen etter skjønn, hvor blant annet graden av miljøinngrep og utbyggingens lønnsomhet tillegges vekt. Konsesjonsavgiften indeksjusteres av konsesjonsmyndigheten (NVE) hvert 5. år. Konsesjonsavgifter innbrakte ca. 570 millioner kroner til kommunene 2012. Se også NVEs faktaark og veileder om konsesjonsavgift.