Hjem LVK Fagomrader Vassdragsvern og miljø Vassdragsvern

Vassdragsvern

I dag foreligger det fire verneplaner for vassdrag (Verneplan I, II, III og IV) samt to suppleringer. Hensikten med verneplanene er å sikre vassdragene med nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord. Det er gitt rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (forskrift 10. oktober 1994 nr. 1001). 

Enhver vannkraftutbygging vil påvirke vassdragene og nedbørsfeltene. Hensikten med verneplanene er å bevare et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur, og derfor er det også lagt vekt på å verne hele nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon. I dag er det 389 objekter som er vernet gjennom verneplanen. 

Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Verneplanens målsetting ble først beskrevet i St. prp. nr 4 (1972-73):

  • De utvalgte vassdrag med tilstøtende områder bør representere et variert tilbud av verneverdier og typer av vassdragsområder. Noen av områdene bør være av betydelig størrelse. 
  • Verneplanen må gi en rimelig fordeling på de ulike landsdeler, dog slik at de vassdragsområder som er sentralt beliggende og som betyr mye for mennesker gis prioritet. 
  • Planen må ikke gis i et slikt omfang at dekning av landets elektrisitetsbehov vil medføre for store ofre. 
  • Andre inngrep i de sikrede områder som kan redusere deres verdi for naturvern, friluftsformål og vitenskap må søkes unngått.

Utbygging av vannkraftverk i vassdragene som er varig vernet er normalt utelukket. Utviklingen innen vannkraftteknologien gjør det i dag mulig å bygge ut mindre vannkraftverk uten vesentlige inngrep i vassdraget. Derfor åpnet Olje- og energidepartementet i 2004 for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Det betyr at det vil være muligheter for utbygging av slike kraftverk – så lenge utbyggingen ikke er i strid med vernevedtaket for øvrig.