Hjem LVK Fagomrader Vassdragsvern og miljø Vassdragsvern Vassdragsvernets betydning

Vassdragsvernets betydning

Vernevedtakene betyr at det ikke kan gis tillatelse (konsesjon) til kraftutbygging. All kraftutbygging i vernede vassdrag er meldepliktig etter vannressursloven, og NVE skal vurdere alle planer for utbygging i forhold til konsesjonsplikten

Det er åpnet adgang til å gi tillatelse til opprusting av kraftverk som ligger i vernede vassdrag. I forbindelse med Stortingets vedtak av supplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble det åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk med opp til 1 MW innstallert effekt. For Bjerkreimsvassdraget i Rogaland er denne grensen satt til 3 MW. Det er imidlertid en forutsetning at verneverdiene som ligger til grunn for vernevedtakene ikke skal berøres.

Stortinget har forutsatt at verneverdiene i vernede vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre inngrep enn kraftutbygging. Dette innebærer at alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Vernede vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta natur- og miljøhensyn.

Det er spesielt to sett av virkemidler som står sentralt i forvaltingen av de vernede vassdrag:

• Inngrep og tiltak i vassdrag reguleres av vannressursloven, og det er gitt egne bestemmelser for vernede vassdrag.

• Arealbruk i og langs vassdrag avgjøres gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gir generell veiledning for planleggingen i tilknytning til vernede vassdrag.

Behandlingen av inngrepssaker og arealplanleggingen er viktig i oppfølgingen av vassdragsvernet. Verneplanene innebærer en innstruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk.