Hjem LVK Om LVK Kraftuttrykk

Kraftuttrykk

Kraftuttrykk

Nedenfor finner du en oversikt over ord og utrykk som benyttes i forbindelse med vannkraft, ordnet i alfabetisk rekkefølge. Først følger en kort forklaring på kraftenhentene:

Kraftenheter

V = volt (spenning)
A = ampere (strøm)
W = watt (effekt)
kV = kilovolt (1000 volt)
kW = kilowatt (1.000 watt)
kWh = kilowattime (energi)
MW = megawatt (1.000 kW)
MWh = megawattime (1.000 kWh)
GW = gigawatt (1.000.000 kW)
GWh = gigawattime (1 mill. kWh)
TW = terawatt (1.000.000.000 kW)
TWh = terawattime (1 mrd kWh)

kWh - En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter.

GWh - En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres med 1.700 innbyggere blir det brukt om lag 32 GWh elektrisk energi i løpet av ett år.

TWh - En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 125 TWh i 2001.

MW - En megawatt er 1.000 kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten 2.000 MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall 8 MW. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er 23 054 MW (målt 5. februar 2001).

Aggregat

produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator.

Alminnelig forbruk

forbruk av elektrisk energi i husholdning, oppvarming, vanlige bedrifter etc., dvs alt forbruk utenom kraftintensiv industri.

Ampere

enhet for elektrisk strømstyrke, volt -enhet for elektrisk spenning

Anleggsbidrag

nettselskapene kan etter § 17-5 i forskrift av 11.mars 1999 nr. 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnader ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.

Anleggskraft

elektrisk kraft som brukes under selve byggingen pa en anleggsplass eller byggetomt 

Avløpstunnel

tunnel som forer vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen

Avrenning

nedbør som renner ut i vassdragene og derfra ut i havet.

Avslag

hurtig reduksjon i vannstrømmen til et kraftverk.

Avslagskammer

se svingesjakt 

Balanseansvarlig

kjøpere og selgere av kraft på de fysiske kraftmarkedene har ansvar for sin egen kraftbalanse. Det vil si at den balanseansvarlige bedriften har økonomisk ansvar for å bevare balansen mellom forbruk og produksjon når det brukes mer/mindre enn det de inngåtte kontraktene dekker. Statnetts Balanseavregning (se under) avdekker denne ubalansen gjennom sine sammenstillinger, mens Statnetts Landssentral sørger for overordnet kraftbalanse ved opp- og nedregulering av produksjon/forbruk (regulerkraft, se under).

Balanseavregning

er en sentral sammenstilling av planlagt forbruk, produksjon og bilateral handel, og virkelig forbruk og produksjon for alle selskap som handler med el-kraft i engrosmarkedet i Norge. Differansen som oppstår mellom planlagt og virkelig produksjon og forbruk, er regulerkraft. Balanseavregningen gir kjøpere og selgere adgang til alle overføringsnett og tilrettelegger dermed for frihandel av kraft.

Balansekraft

er avviket mellom planlagt og virkelig kraftutveksling mellom Norge og Sverige ("Regulerkraft over grensen").

Bilaterale kontrakter

kraftkontrakter som er inngått mellom to avtaleparter.

Bioenergi

utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon

Bolting (av fjell)

sikring ved hjelp av bolter mot at steinblokker skal løsne i f.eks. tunneler. (Se også sprakfjell).

Brutto kraftforbruk

kraftforbruk malt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformeringen.

Buedam

dam som bygges av armert betong og gis en buet form. Slike dammer benyttes hovedsakelig i trange og dype elveløp. Kalles også for hvelvdam.

Byggeforbudsbelte

(for kraftledning)  den delen av en kraftledningstrasé som er belagt med helt eller delvis byggeforbud.

Dam

byggverk som demmer opp vannet i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning. damfot - nederste del av en dam. damkrone - toppen av en dam

Damluke

luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for forbislipping av vann.

Detaljdistribusjon

distribusjon av elektrisk energi til mindre energiforbrukere som boliger, jordbruk, forretningsvirksomhet, institusjoner, servicevirksomhet og småindustri.

Driftssentral

sentral for overvåking og styring av overføringsanlegg og overvåking, styring og samkjøring av kraftverk.

Driftstunnel

tunnel for tilførsel av vann fra et vannkraftverks inntaksmagasin eller inntaksbasseng til kraftstasjonen. (Se også tilløpstunnel).

Distribusjonsnett

distribusjonsnett eller fordelingsnett, er nett for fordeling av kraft helt fram til brukerne (høyspenningsnett opptil 22 kV, lavspenningsnett 230 og 400 V).

Effekt

energi eller utfort arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W).

Effektbryter

bryter som brukes til å bryte eller forbinde anleggsdeler med stor strømstyrke.

Elektrisitetsverk

foretak som distribuerer og eventuelt også produserer elektrisk kraft. Betegnes ofte som energiverk. (Se også kraftverk).

Elektrisk anlegg

fellesbetegnelse på elektrisk utrustning med tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, omforming, overforing, fordeling og forbruk av elektrisk energi.

Elektrisk spenning

et mål for den <kraft> som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning males i volt (V) eller kilovolt (kV) =1000 volt.

Elektrokjele

kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann.

Elvekraftverk

kraftstasjon i elv hvor vannforingen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen.

Energi

evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer (kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J).

Energibærer

energi som har fatt en slik form at den egner seg godt til distribusjon og endelig anvendelse hos forbruker. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin. Tre, kull og naturgass er primærenergi som fungerer som energibærere, det vil si at de kan brukes til f.eks. husoppvarming i den form de finnes i naturen. Energibærere kan igjen omdannes til andre energibærere (sekundære energibærere).

Energiflyt

beskrivelse av energistrømmen fra uttak via omforming og transport til sluttbruk fordelt på nyttiggjort energi og tap.

Energiform

tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og elektrisk energi

Energiopsjoner

En energiopsjon er en avtale som gir Statnett rett til å kreve at en forbruksenhet i vintersesongen reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett. 

Energireserver

de til enhver tid teknisk/økonomisk utvinnbare energiressurser

Energiressurser

ressurser som det kan utvinnes nyttbar energi fra, enten direkte eller etter omforming til annen form for energibærer, eksempelvis vannfallsenergi til elektrisk energi, eller olje til mekanisk energi. Energiressurs refererer til evne til å avgi nyttbar energi

Energisparing

tiltak for å redusere energibruken uten at en samtidig forlanger at det skal være lønnsomt. energivare - energibærer som omsettes på markedet. energiverk - se elektrisitetsverk

Energiøkonomisering (enøk)

tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell håndtering av energi ved så vel utvinning som omforming, transport og bruk.

Engrosdistribusjon

distribusjon av elenergi ved høyspenning til detalj-distributører (elektrisitetsverk) eller større industribedrifter.

Fallhøyde

den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk

Fangdam

provisorisk dam som bygges for å holde vannet borte under byggearbeider i det naturlige vannløpet.

Fastkraft

elektrisk kraft som leveres i henhold til kontrakt som vanligvis gjelder for et lengre tidsrom. I kontrakten angis som oftest hvor stor effekt og energimengde mottakeren har rett til å to ut i et angitt tidsrom.

Fastkraftbidrag

økningen av produksjonsevnen for fastkraft til et system som følge av utvidelse med et kraftverk, magasin, økte importmuligheter e.l.

Fellesnett

Er felles nettordninger, f. eks. på regionalnettsnivå. Eierne av ulike ledninger og stasjoner leier ut sine anlegg til et fellesnett. Fellesnettet har en felels operatør og felles priser ut til kundene for krafttransport. 

Flerårsmagasin

magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt.

Flomtap

vann som i en flomsituasjon ikke kan nyttes til kraftproduksjon på grunn av for liten magasinkapasitet eller for liten maskininstallasjon i et vannkraftverk. (Se også spill).

Forbitapping

den vannmengde som tappes uten å bli kjørt gjennom kraftstasjonen

Forbygging

beskyttelse av elve- og strandbredder for å hindre utgraving og oversvømmelse.

Fordelingsbasseng

vanligvis brukt om basseng hvor vannet fra et kraftverks tilløpstunnel fordeles til flere ror eller tunneler som fører til de forskjellige turbiner (kraftmaskiner). Brukes ofte også om svingesjakt.

Fordelingsnett

se hovedfordelingsnett og lokalt fordelingsnett

Fordelingsstasjon

understasjon som forsyner et fordelingsnett

Fordelingstransformator

elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230 volt).

Foreslått byggeprogram

oversikt over produksjons- og overføringsanlegg som er foreslått bygget i løpet av de nærmeste ar for å dekke ventet etterspørsel etter elektrisitet, men hvor konsesjons- og/eller finansieringsspørsmålene ennå ikke er avklart.

Fossile brensler

kull, olje og gass

Frekvens

det antall svingninger vekselstrømmen gjennomfører per. sekund. Frekvens måles i hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning eller periode per. sekund. Vanlig vekselstrøm har en frekvens på 50 Hz.

Francisturbin

se turbin

Fullast

høyest mulige last (effekt, ytelse) på en ledning, i en generator, på en motor m.v.

Fyllingsdam

dam av sprengstein med en tetningskjerne av f.eks. morenemasse eller asfalt.

Fyllingsgrad

forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin (for vannkraftverk) og fullt magasin.

Gasskraftverk

varmekraftverk som bruker gass som brensel.

Gassturbinverk

varmekraftverk fyrt med gass eller olje, der forbrenningsgassene driver turbinen.

Generator

roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.

Geotermisk energi

varmeenergi fra jordens indre.

Gigawatt (GW)

1000 MW, 1000.000 kW

Gigawattime (GWh)

1000 MWh, 1 million kWh. TWh - terawattime, 1000 GWh, 1 milliard kWh

Gravitasjonsdam – massivdam

dam som bygges av massiv betong uten armering. Stabiliteten er sikret ved dammens vekt.

Grensekostnad

enhetskostnad ved å øke et prosjekt eller en del av et prosjekt litt (marginalkostnad). Eksempler:1) Kostnad per kWh ved a øke maskininstallasjonen fra 200 MW til 210 MW. 2) Kostnad per kWh til for de siste kWh som innvinnes ved å to med et tilleggsfelt ved en utbygging.

Grunnavgift

avgift som abonnenten betaler kraftleverandøren per tariffperiode, vanligvis et ar, og som vanligvis er uavhengig av strømforbrukets størrelse.

Grunnlast

den effekten som det er behov for størsteparten av året.

Grunnlastverk

kraftverk som det er økonomisk å holde i drift døgnet rundt og aret rundt fordi det har høye faste kostnader og lave driftsavhengige kostnader

Grunnrenteskatt

en særskatt til staten på 30 % av en særlig definert avkastning i kraftforetakene som skyldes at produsentene gjør bruk av en naturressurs i tillegg til arbeid og kapital

Havvarmekraft

elektrisk energi produsert på grunnlag av temperaturforskjeller i havet.

Helårsmagasin

magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år.

Hestekraft

en effekt (hk). En hestekraft tilsvarer 0.736 kW.

H f v

høyeste flomvannstand.

Hovedfordelingsnett

elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kV som binder sammen de lokale fordelingsnett (se det) og virker som et hovednett (se det) innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnettet er bindeleddet mellom det landsomfattende hovednett og de lokale fordelingsnett.

Hovednett (Sentralnett) 

landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland.

Hovedsystem

hovednett og kraftverk knyttet til dette

H R V

høyeste regulerte vannstand (øvre reguleringsgrense) i magasin for vannkraft.

Hvelvdam

se buedam.

Hydrologi

læren om vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.

Høyspenning

elektrisk energi med spenning høyere enn1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm (i Norge). Se også mellomspenning og lavspenning.

Høytrykkstasjon

vannkraftstasjon med fallhøyde større enn ca. 250 meter.

Ikke-garangert kraft

elektrisk kraft som under gods produksjonsforhold kan leveres i tillegg til fastkraftforbruket. Leveringssikkerheten for ikke-garantert kraft er lavere enn for fastkraft Det er særlig elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri som er avtaker av slik kraft. Levering av ikke-garantert kraft kan avbrytes etter forutgående varsel, men som regel med lengre varslingsfrist enn for tilfeldig kraft.

Industriverk

elektrisitetsverk som er bygget av industrien og som helt eller hovedsakelig leverer kraft til industrien.

Inntaksmagasin

magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.

Inntektsramme

er en ramme for tillatt inntekt på monopolvirksomhet. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter en øvre grense for hvor store inntekter nettselskaper kan ha på sin monopolbaserte virksomhet.

Islast

er snø og is på linene, og måles vanligvis i antall kilo is per meter ledning. På det norske hovednettet er de fleste linene dimensjonert for å tåle at det legger seg minst fire kilo is per meter, men på mange strekninger er linene dimensjonert for å tåle opp til 20-30 kilo is per meter.

Jordingsanlegg

installasjon som består av en eller flere jordelektroder, jordledninger og eventuelle jordskinner.

Jordkabel

kraftledning for legging i jorden.

Jordstrøm

elektrisk strøm som flyter i jorden ut fra en jordelektrode

J -Joule (uttales jul)

1 J= 1 wattsekund, dvs. 1 kWh til- svarer 3,6 mill. J. Internasjonalt anbefalt og vedtatt som Norsk Standard (NS 1024). Felles enhet for energi i form av varmeenergi, mekanisk energi og elektrisk energi. kWh, MWh osv. brukes fortsatt for elektrisk energi.

Kaplan-turbin

se turbin.

Klarlagt byggeprogram

oversikt over produksjons- og overføringsanlegg som er under bygging eller som er definitivt vedtatt utbygd og der alle konsesjons- og finansieringsspørsmål er avklaret.

Konsesjon

tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. tit a bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, tit å bygge og drive høyspenningsanlegg osv.

Konsesjonsavgift

avgift til stat og berørte kommuner som konsesjonær er pålagt i konsesjonsbetingelser medhold av lov i forbindelse med kraftutbygginger (industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven)

Konsesjonskraft

kraft som leveres i henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov (industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven).

Kontrollrom

rom der det er installert skjermer, tavler og/ eller putter med instrumenter, apparater og utstyr for overvåking, styring, vern og kommunikasjon

Konusomridet
det stedet hvor vannstrømmen underveis fra magasin til kraftstasjon går over fra tunnel til ror via en konusformet overgang.

Koplingsanlegg

anlegg for elektrisk sammenkopling / atskilling av generatorer, transformatorer og/eller ledninger. Hovedelementer i et koplingsanlegg er samleskinner og bryterfelt.

Korona

den elektriske utladning som kan omgi høyspenningsledningen og som i mørke fremtrer som en blå lysning. Korona skyldes at det kraftige elektriske feltet omkring lederne får luften omkring til lyse opp på samme måte som et neonlys. Dette krever effekt, og bidrar dermed noe til overføringstapene

Kraft, elektrisk kraft, elkraft

elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver a skille mellom energi- og effektbetydningen. (Eks.: Kraftforsyning, kraftverk, fastkraft)

Kraftbalanse

beregning for en viss tidsperiode av balansen mellom krafttilgang og kraftbehov. Kraftbalansen kan vise hvordan kraftbehovet dekkes under ulike tenkbare forutsetninger med hensyn til vanntilgang, utveksling av tilfeldig kraft, kraftpriser etc.

Kraftbalansespill

se spill

Kraftbørs

markedsplass for organisert omsetning av elektrisk kraft. Den norsk-svenske kraftbørsen drives av Nord Pool ASA, som eies med en halvdel hver av Statnett og Svenska Kraftnät.

Kraftenheter

V = volt (spenning)
A = ampere (strøm)
W = watt (effekt)
kV = kilovolt (1000 volt)
kW = kilowatt (1.000 watt)
kWh = kilowattime (energi)
MW = megawatt (1.000 kW)
MWh = megawattime (1.000 kWh)
GW = gigawatt (1.000.000 kW)
GWh = gigawattime (1 mill. kWh)
TW = terawatt (1.000.000.000 kW)
TWh = terawattime (1 mrd kWh)

kWh - En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25.000 kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter.

GWh - En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres med 1.700 innbyggere blir det brukt om lag 32 GWh elektrisk energi i løpet av ett år.

TWh - En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 125 TWh i 2001.

MW - En megawatt er 1.000 kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten 2.000 MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall 8 MW. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er 23 054 MW (målt 5. februar 2001).

Krafthusholdning

planmessig disponering av produksjonsapparatet for elektrisk energi.

Kraftintensiv industri

omfatter følgende næringsgrupper i standard for næringsgrupperinger: SN 351 Produksjon av kjemiske råvarer (kunstgjødsel, plastråvarer mm.) SN 371 Produksjon av jern, stal og ferrolegeringer. SN 372 Produksjon av ikke jernholdige metaller.

Kraftledning (høyspentledning)

den fysiske del av kraftoverføringen dvs. fundamenter, master, liner, isolatorer, jordliner o.a. Betegnelsene kraftlinje og luftledning brukes også om samme begrep. Hver kraftledning har som regel tre liner

Kraftledningstrasé

det areal som er nødvendig for fremføring og drift av en kraftledning - kraftgate.

Kraftselskap

foretak som produserer elektrisk energi og/eller utfører engrosdistribusjon.

Kraftstasjon

turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av elektrisk kraft.

Kraftvarmeverk

varmekraftverk som produserer både elektrisk energi og varme (i form av damp eller varmt vann) til f.eks. boligoppvarming. Kraftvarmeverk er som regel det samme som mottrykksverk.

Kraftverk

anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner, magasiner og tunnelsystemer. (Se også elektrisitetsverk og kraftstasjon).

Kurs (elektrisk)

sett med elektriske ledere ut fra siste sikringsnett.

Kilowatt (KW)

1000 W

Kwe

kilowatt elektrisk – den elektriske effekt - dvs. den mengde elektrisk kraft en får ut fra en generator som blir drevet av damp fra reaktor eller kjele. Tilsvarende for MW og GW.

Kilowatt termisk (Kwt)

Brukes i kjernekraft- og varme kraftterminologien om den termiske effekt, varme- effekten, fra selve reaktoren eller dampkjelen. Til- svarende for MW og GW.

Kilowatttime (KWh)

enhet for energi. En kilowatt produserteller brukt i en time.

Landskapspleie

skjøtsel av landskap på grunnlag av gjennomtenkte estetiske, biologiske og bruksmessige vurderinger

Langtids grensekostnad (for fastkraft)

uttrykker den samfunnsøkonomiske kostnad ved en økning av kraftsystemets evne til a levere fastkraft til mottakere som allerede er tilknyttet kraftsystemet

Last

summen av den effekt som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Lastfaktor

forholdet mellom brukstiden (timer) i et tidsrom og totalt antall timer i det samme tidsrom. lastkurve - kurve som viser variasjonen i lasten over tid.

Lavspenning

elektrisk spenning opp til 250 volt for vekselstrøm eller 500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og mellomspenning.

Lavtrykkstasjon

vannkraftstasjon med fallhøyde opp til ca. 60 meter.

Leveringssikkerhet

et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov

Levert energi

energiinnhold i energibærer levert til sluttforbruk.

Likeretter

apparat for omforming av vekselstrøm til likestrøm.

Likestrøm

elektrisitet der spenningen holdes kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm

Lokalt fordelingsnett

elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på høyere spenningsnivå.

L R V

laveste regulerte vannstand (nedre reguleringsgrense) i magasin for vannkraftverk.

Luftledning

kraftledning strukket i luften.

Luftputekammer

se svingesjakt. luke - stengeorgan for vannet i tunnel, dam eller inntak.

Lukehus

hus som inneholder manøvringsutstyret for lukene.

Magasin

naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.

Magasinkapasitet

den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet. 22

Maksimal stasjonsytelse

den ytelse (effekt) stasjonen (aggregatet) kan gi i et bestemt tidsrom uten påviselige skadevirkninger på lengre sikt. Maksimal stasjonsytelse kan være begrenset av turbiner, generatorer og/ eller vannveier.

Manøvringsreglement

bestemmelser, fastsatt av det offentlige, om fylling og tapping dvs. manøvrering av reguleringsmagasiner.

Markline, markleder

gjennomgående, nedgravd jordleder.

Marginaltap

Er endringer i energitap i ledningsnettet som følge av endringer i produksjon og/eller forbruk.

Mateledning

elektrisk ledning som fra et forsyningssted leverer inn energi på et punkt i et nett, og som bare unntaksvis har noen avgrensing underveis.

Megawatt (MW)

1000 kW

Megawattime( MWh)

1000 kWh.

Mellomspenning

elektrisk spenning fra 250 volt og opp til 1000 volt for vekselstrøm eller fra 500 opp til 1500 volt for likestrøm (i Norge). Kan variere fra land til land. Se også høyspenning og lavspenning.

Mellomtrykkstasjon

vannkraftstasjon med fallhøyde i området ca. 60 meter til ca. 250 meter

Mer- og mindreinntekt

Er avvik fra nullresultat. Uttrykkene brukes i forbindelse med de tjenester som over tid skal gi et nullresultat, slik som sentralnettordningen, krafttransport i regionale fellesnett og balanseavregningen. Dersom ordningen et år har høyere inntekter enn kostnader, skal denne merinntekten tilbakeføres til kundene i form av lavere priser senere år. På tilsvarende måte kan et negativt resultat (mindreinntekt) hentes inn igjen over prisene senere år.

Merkevannføring

den vannforing som en turbin er dimensjonert for.

Merkeytelse

ytelse (effekt) stemplet på navneplaten, faller gjerne sammen med full-lastytelse.

Midlere årsproduksjon

beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke

Mottrykksverk

varmekraftverk der damp driver turbinen, og dampen kondenseres ved høyere trykk i turbinens kondensator enn i kondenskraftverk. Derved far en høyere temperatur på kjølevannet som da kan brukes til f.eks. oppvarming

Naturressursskatt

en særskatt for kraftforetak. Den pålegges det enkelte kraftverk og beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de 7 siste års kraftproduksjon. Naturressursskatten utgjør 1,1 øre/ kWh til kommunen, og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen. Naturressursskatten er kommunens andel av grunnrenten, og samordnes med overskuddsskatten til staten. Skattyteren kan derfor trekke naturressursskatten fra ilignet overskuddsskatt, noe som fører til at naturressursskatten ikke medfører noen økt skattebelastning for kraftforetake

Nedbørfelt (nedslagsfelt)

et vassdrags nedbørfelt er det området tilsiget til vassdraget skjer fra.

Nett

system av sammenkoblede kraftledninger og annen elektrisk utrustning for overforing av elektrisitet fra kraftverk til sluttforbrukerne.

Netto kraftforbruk

kraftforbruk malt hos forbruker.

Nettstasjon

fordelingsstasjon som, vanligvis ved nedtransformering, forsyner fordelingsnett med lav spenning.

Nett-tap

energitap i overførings- og fordelingsnettet.

Nominell effekt

den effekt som er angitt i turbinens, generatorens eller transformatorens påstemplede data. Denne kan overskrides under spesielle forhold.

Nyttiggjort energi

den energi som en forbruker kan nyttiggjøre seg f.eks. i form av lys i en lampe eller varme i stuen.

Næringsfond

fondsutbetaling fra kraftutbygger til berørte kommuner i henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov (industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven).

Ohm

måleenhet for elektrisk motstand

Omformer

maskin som omformer elektrisk energi av en art til elektrisk energi av en annen art, f.eks. vekselstrøm av 50 Hz til 162/3 Hz (jernbaneomformer) eller vekselstrøm til likestrøm

Omløpstunnel

tunnel for å lede vann - permanent eller midlertidig - utenom et løp vannet ellers ville følge.

Overføringskapasitet – overføringsevne

i forbindelse med kraftoverføring, den last som tillates, hensyn tatt til varmeutvikling (temperatur), stabilitet og spenningsfall

Overføringsledning

kraftledning for overforing av elektrisk energi mellom regioner eller land.

Overføringsnett

nett for overforing av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med spenningsnivå på 300 kV og over.

Overføringstunnel

tunnel for å overføre vann fra ett nedslagsfelt til et annet hvor feltene har forskjellige naturlige avløp.

Overløp

åpning i dammen hvor vannet renner over når høyeste regulerte vannstand i magasinet for et vannkraftverk er nådd

Overskuddskraft

tilfeldig kraft.

Peltonturbin

se turbin

Platedam

dam utført i armert betong med en plate mot vannsiden og støttepillarer på luftsiden.

Primærenergi

energiressurs slik den forekommer i naturen og som ikke har vært gjenstand for noen energiomforming. Eks.: kull, råolje, vannkraft, vind.

Primærforbruk

de mengder energi eller energibærere som går inn i et lands energimarked ved egen produksjon eller import.

Pumpekraftverk

kraftverk som enten kan brukes til kraftproduksjon eller til a pumpe vann opp i inntaksmagasinet for senere bruk.

Pumpeperiode

den tid pumpene i et pumpekraftverk går. I Norge oftest om sommeren, i utlandet ofte som natten.

Pumpeverk

anlegg for a pumpe vann fra ett nivå til et magasin på et høyere nivå.

Padragsdammer

se svingesjakt.

Regionalnett

eller hovedfordelingsnett, er nett som har betydning for større områder - for eksempel deler av ett eller flere fylker (som regel ledninger med spenninger på 132 kV og 66 kV).

Regulerkraft

Benyttes til å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon. Aktører anmelder pris for å redusere eller øke produksjon og/eller forbruk.

Regulering (av vassdrag)

endring av et vassdrags variasjon i vannforingen over tid, fra den naturlige til en som er mer rasjonelt utnyttbar.

Reguleringsgrad (for vannkraftverk)

forholdet mellom magasinvolum og midlere ars tilløp regnet i prosent.

Reguleringsstabilitet

at vannkraftsystemet med vannvei, turbin, regulator og elektrisk nett er stabilt, dvs. har endelig demping av alle egensvingninger som oppstar når systemet påføres forstyrrelser.

Resipient

mottaker, her vannet eller luften. Brukes f.eks. om vannområder der kjølevann fra varmekraftverk blir sluppet ut.

Samkjøring

samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold m.v.

Samkjøringsledning

kraftledning som vesentlig er beregnet på utveksling av kraft mellom kraftprodusenter eller for samdrift av produksjonsapparatet i forskjellige vassdrag, distrikter eller områder.

Samkjøringsnett 

se hovednett - sentralnett

Sentralnettet

Hoveddelen av kraftledningsnettet med de høyeste spenningene (420, 300 eller 132 kV) inngår i et system med felles avregning av transporttjenester. Dette er ledninger og stasjoner som har betydning for en hel region, flere regioner eller hele landet.gning av transporttjenester. Dette er ledninger og stasjoner som har betydning for en hel region, flere regioner eller hele landet.

Sesongmagasin

magasin der fylling og tapping skjer på sesongmessig basis, f.eks. slik at overskuddsvann om sommeren holdes tilbake for bruk til kompensasjon av underskudd om vinteren.

Sjakt

tunnel med en stigning på fra ca. 30 grader til 90 grader

Sjøkabel

kraftledning i eller på sjøbunnen.

Skoggate (for en kraftledning)

ofte kalt «ryddebelte» den delen av kraftledningstraséen hvor det i større eller mindre grad må gjøres inngrep i vegetasjonen.

Slukeevne

den maksimale vannforingen som en vannkraftstasjon kan nyttiggjøre seg.

Sluttforbruk

den energimengde som kommer fram til forbrukerne, dvs. bruttoproduksjon minus overføringstap og eget forbruk i kraftstasjonene.

Snømagasin

den del av vannmengden i et snødekket nedslagsfelt som ved snøens smelting kan ventes a komme som avløpsvann fra vedkommende felt

Spenning

se elektrisk spenning.

Sperredam

dam som bygges for at vannet ikke skal få et uønsket nytt utløp ved etablering av et magasin.

Spill

vanntap som kunne ha vært utnyttet i vannkraftverk med ledig installasjon dersom kraftbehovet hadde vært høyere. (Se også flomtap).

Spillvarme

varmeenergi som ikke er blitt utnyttet og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv.

Sprakfjell

fjell med store, indre spenninger som gjør at steinmasser raser eller kan rase ut etter en sprengning under tunnelarbeider. Slikt fjell må sikres ved bolting for ny sprengning blir foretatt. Det kan også bli aktuelt med utforing med betong.

Sprøytebetong

betong som påføres fjellet med sprøyte for fjellsikring - uten bruk av forskaling.

Stigeledning

elektrisk ledning som fører fra stikkledning til den enkelte strømabonnent f.eks. til leilighetene i en boligblokk.

Stikkledning

ledning fra fordelingsnettet til bolighus m.v.

Strømførende line

den delen av kraftledningen som fører elektrisk strøm. Som regel en aluminiumsline med stålkjerne eller en kopperline.

Superleder

elektrisk leder med ekstremt lav elektrisk motstand. Dette oppnås ved ekstremt lave temperaturer.

Systemansvar

Overordnet ansvar for koordinert planlegging og drift av det samlede kraftnettet. I Norge har Statnett systemansvar.

Svingesjakt

sjakt med formal a tjene som trykkutjevningsbasseng og a sikre god reguleringsstabilitet ved hurtige endringer av vannstrømmen gjennom kraftverket (avslag og pådrag). Sjakten kan enten sta i forbindelse med atmosfæren eller den kan være lukket. I det siste tilfellet dempes trykkendringene mot en luftpute (luftputekammer). For å oppfylle formal som nevnt ovenfor, blir det ofte anlagt vingesjakter bade på tilIøpssiden og avløpssiden av turbinen.

Takrenneprosjekt

prosjekt hvor en ved hjelp av overføringstunneler samler tilsig fra flere nedslagsfelter med forskjellige naturlige avløp til et felles vannkraftprosjekt.

Tappeperiode (vannkraft)

det tidsrom da vannstanden i magasinet synker på grunn av tapping, i Norge vanligvis om vinteren.

Tappetunnel

tunnel for tapping av vann fra et magasin til et annet, eller fra et magasin ned i en elv.

Temperaturkorrigert el-forbruk

elforbruket i en bestemt periode, f.eks. måned eller ar, beregnet slik det ville ha vært om temperaturforholdene hadde vært normale. En tar utgangspunkt i periodens malte elforbruk og avviket mellom middeltemperatur og normaltemperatur for perioden. Det lar seg da gjøre a beregne det tillegg/ fradrag i det målte elforbruket som skyldes temperaturforhold forskjellige fra de normale. termisk ytelse - utviklet varmeeffekt.

Termisk kraftproduksjon

Produksjon av elektrisitet ved bruk av gass- og/eller dampturbiner. Det kan benyttes fossile brensler som kull, olje og naturgass. Det kan også benyttes ulike former for biobrensel, som for eksempel avfall.

Terskel

lav dam (demning) uten reguleringsinnretninger som bygges i elver med redusert vannforing slik at det dannes vannspeil i ønsket høyde.

Terawattime (TWh)

1000 GWh, 1 milliard kWh

Tilfeldig kraft

elektrisk kraft som leveres på vilkår som partene blir enige om etter hvert. En levering av tilfeldig kraft kan som regel avbrytes på kort varsel av begge parter eller bare av den ene. Tilfeldig kraft brukes bl.a. til elektrokjeler i industrien og til oppvarming i boligblokker til erstatning for olje eller den kan eksporteres.

Tilgjengelighet

betegnelse for hvor stor del av den totale tid aggregatet i et kraftverk er disponibelt for elektrisitetsproduksjon.

Tilknytningsavgift

engangsavgift som abonnenten må betale til kraftleverandøren for a bli tilknyttet kraftnettet.

Tilløp

vannføringen i en elv, tunnel e.l. hvor denne munner ut i en sjø, et magasin, en elv eller et kraftverk.

Tilløpstunnel

tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk eller til sugerøret i et pumpeverk.

Tilsig

den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.

Topplast

maksimal last som kan forbrukes, tas ut eller produseres.

Topplastverk (toppkraftverk)

kraftverk som settes inn for å dekke relativt kortvarige lasttopper. Det kan enten være vannkraftverk med spesiell HSV effektinstallasjon i forhold til det vannet som årlig star til disposisjon eller det kan være varmekraftverk med lave faste kostnader i forhold til de driftsavhengige kostnader, f.eks. gassturbinanlegg.

Toppline

jordleder - lynavleder - som henger høyere enn de strømførende liner på kraftledningen.

Totalsystemet

det totale system for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft.

Transformator
apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.

Transformatorkiosk

nettstasjon hvor alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i en værbestandig og beskyttende konstruksjon.

Trykkhøyde

i tilknytning til pumpeverk: nivåforskjellen mellom mere og nedre basseng.

Trykksjakt

sjakt som forer vannet fra fordelingsbasseng til vannkraftstasjon.

Trykktap (i et vannkraftverk)

tap av nyttbar energi pga. friksjon i vannveien.

Turbin

maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en far en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi. peltonturbin - benyttes ved relativt liten vannforing og store fallhøyder dvs. mer enn ca. 600 meter. francisturbin - benyttes ved fallhøyder fra 30 til 600 meter. kaplanturbin - benyttes ved lavere fallhøyder (opptil ca. 30 meter) og store vannmengder som f.eks. ved elvekraftverk.

Rorturbin

benyttes ved fallhøyder fra 5 til 20 meter.

Tvangstapping

tapping som må foretas på grunn av gjeldende manøvreringsreglement (reguleringsbestemmelser).

Tverrslag

sidetunnel ut i det fri som lages for å skaffe seg adgang til flere angrepspunkter ved utsprengning av lange tunneler.

Tørrår

år med mindre nedbør enn normalt.

Ukelager

magasin som har fylle- og tommesyklus på en uke.

Understasjon

elektrisk anlegg for omforming (vanligvis av spenningen) av elektrisk energi og/eller for sammenkopling av kraftledninger.

Utbygningskostnad

investering ved bygging av en kraftstasjon dividert med antall kilowattimer midlere årlig produksjonsevne.

Utbyggingsspill

se spill.

Utnyttelsesgrad

forholdet mellom virkelig produksjon i vannkraftverkene og produksjonsevnen ved den disponible vannforing og maskinkapasitet. Forholdet mellom virkelig produksjon i varmekraftverk og den teoretisk mulige.

Vannfallsenergi

den energi som ideelt kan innvinnes ved vannets fall fra et nivå til et lavere nivå.

Vannkraftverk

kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi. Omfatter i videste forstand også tidevannsverk.

Vannvei (ved vannkraftverk)

fellesbetegnelse på tilløpstunnel, trykksjakt og avløpstunnel (ev. rørgate og avIøpskanal).

Virkningsgrad (ved kraftproduksjon)

forholdet mellom den energimengde en far ut av et kraftverk i form av elektrisitet og den energimengde som blir utviklet f.eks. i form av varme i et varmekraftverk. I et gasskraftverk kan dette forholdstallet kommet opp i 50 %. Det vil si at av den varmen som produseres, blir halvparten omgjort til elektrisitet mens den andre halvparten fores ut av kraftverket med kjolevannet. I et vannkraftverk kan virkningsgraden være over 90 prosent. Dvs. at mer enn 90 prosent av vannets stillingsenergi blir til elektrisk energi.

Våtår

år med mer nedbør enn normalt.

Watt (W)

enhet for effekt eller ytelse, dvs energi pr. sekund.