Hjem Nyheter Budsjettforliket - betydning for LVK-kommunene

Budsjettforliket - betydning for LVK-kommunene

LVK har fått gjennomslag for sine merknader til forslag til statsbudsjett for 2019 når det gjelder kompensasjonsordningen (eiendomsskatt) og utjevning av nettleie. Samtidig er det skapt stor usikkerhet til eiendomsskattesatsen ved utskrivning av eiendomsskatt på næring og energianlegg (ny eiendomsskattelov § 3 bokstav c) fra 2020. Det er også skapt usikkerhet om hvilken eiendomsskattesats som vil gjelde etter kommunesammenslåinger. 

 LVK deltok i høringen i finanskomiteen, kommunalkomiteen og energi- og miljøkomiteen. LVK har fått gjennomslag i to verbalpunkter: 

Verbalpunkt 13:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

Av dette fremgår at kompensasjonsordningens størrelse for 2019 skal fastsettes i Revidert Nasjonalbudsjett. Det ser ut til at det åpnes for at den totale kompensasjonen også skal kunne revurderes når resultatene av retakseringen foreligger. Formuleringen samsvarer med innspillene fra LVK som også fikk støtte fra KS. 

Verbalpunkt 16.

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Også dette er i tråd med LVKs innspill i komiteen. 

Eiendomsskattesatsene fra 2020

Når det gjelder Regjeringens forslag om å redusere maksimal eiendomsskattesats fra dagens 2 og 7 promille til hhv 1 og 5 promille, er i forslaget til statsbudsjett presisert å kun gjelde for for boliger og fritidseiendom. I forslaget til ny orlyd i eiendomsskatteloven § 11fremkommer imidlertid ikke dette. Forslaget til ny ordlyd i eiendomsskattelov § 11 bør endres i tråd med hva Regjeringen har uttalt om formålet.  LVK har foreslått slik ordlyd: 

«Eigedomsskatten skal vera minst kr 1 [eventuelt 2 som i dag] og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1.000 av takstverdet. For bustader og fritidsbustader skal eigedomsskatten vera minst kr 1 og ikkje meir enn kr 5 for kvar kr 1 000 av takstverdet.»

Eiendomsskattesats etter kommunesammenslåing

Siv Jensen har svart på skriftlig spørsmål om hvilken eiendomsskattesats som skal gjelde etter kommunesammenslåing. I svaret datert 16. november skriver Jensen blant annet: 

«Vanlegvis vil det difor vere innbyggjartalet som avgjer kva for ein kommune som får nye grenser og kva for eigedomsskattesats som kan brukast i storkommunen etter samanslåinga. Utgangspunktet for den nye eigedomsskattesatsen er skattesatsen som blei brukt i den mest folkerike kommunen året før samanslåinga. I tillegg kan satsen bli auka ut frå dei vanlege reglane om årleg satsauke. Til dømes kan ein kommune med eigedomsskattesats på 3 promille i heile kommunen som blir slått saman med ein mindre folkerik kommune med 7 promille eigedomsskatt berre på verk og bruk, skrive ut eigedomsskatt i heile storkommunen med 4 promille det første året. Slik blir utfallet viss eigedomsskattelova må løyse spørsmålet om skattesatsen.» (uthevet her).

LVK mener uttalelsen bygger på uriktig lovforståelse. LVK kan vanskelig se at folketall skal være avgjørende for hvilken sats som skal legges til grunn, eksempelvis om den nye kommunen velger kun å skrive ut eiendomsskatt på eiendommer nevnt i eiendomsskatteloven § 3 c (Vannkraftverk, vinkraft, kraftlinjer og petroleumsanlegg med særskatt). En reduksjon i skattesats for skattyter (eiere av store energianlegg) vil være en utilsiktet konsekvens av en kommunesammenslåing. Det at inntekten skal fordeles på en større innbyggertall kan ikke være et argument for redusert skattesats. 

LVK foreslår at eiendomsskatteloven § 13 siste ledd presiseres slik (tilføyelsen med fet skrift):

«Får ein kommune nye grenser, skal reglane i første leden ikkje vera til hinder for at det på eigedomar i område som kjem med i kommunen, vert skrive ut eigedomsskatt etter same satsar som før utviding. Det samme gjelder ved kommunesamanslåing, kor den nye kommunen kan skrive ut eigedomsskatt etter den høgaste satsen i ein av samanslåingskommunane

[alternativt: Det samme gjelder ved kommunesamanslåing, der den nye kommunen vel å skrive ut eigedomsskatt etter eigedomsskattelova §§ 3 bokstav c og d. Den nye kommunen kan då skrive ut eigedomsskatt etter den høgaste satsen i ein av samanslåingskommunane]