Hjem Nyheter Departementet presiserer de nye eiendomsskattereglene

Departementet presiserer de nye eiendomsskattereglene

Finansdepartementet har i tolkningsuttalelse 11. januar 2018 presisert hvordan departementet mener nye eiendomsskattereglene skal forstås. Nedenfor følger våre kommentarer. Uttalelsen fra departementet er vedlagt.

Taksering

 

Ny alminnelig taksering

Finansdepartementet presiserer at ny alminnelig taksering kan gjennomføres selv om det er mindre enn 10 år siden forrige alminnelige taksering i kommunen. Bakgrunnen er at departementet anser lovendringene i forbindelse med avvikling av verk og bruk-begrepet som «særlige tilhøve» som gir kommunene om den ønsker mulighet til full ny taksering etter eiendomsskatteloven § 8 A-3 (2).

Verk og bruk blir næringseiendom og må retakeres

Fra eiendomsskatteåret 2019 blir verk og bruk-begrepet opphevet. Tidligere verk og bruk (med unntak av vannkraftanlegg, kraftnettet, vindkraftanlegg og petroleumsanlegg med særskatt) skal anses som næringseiendom. 

Det innebærer at slike eiendommer må retakseres etter reglene for næringseiendom, se ny regel i § 8 A-2 (1). Departementet uttaler at taksten for tidligere verk og bruk kun skal omfatte tomt, bygg og maskiner som tjener bygget ved retaksering i 2019. Det er verdinivået fra siste alminnelige taksering i kommunen som skal benyttes ved retakseringen. Det er med andre ord ikke adgang til en prisjustering i 2019. Taksten for 2019 skal ikke omfatte «produksjonsutstyr og -installasjoner». Departementet uttrykker at det ikke er nødvendig med egen verdsettelse av verdien av «produksjonsutstyr og -installasjoner».

Verdsettelsesprinsipp for alminnelig næringseiendom er tradisjonelt avkastningsverdi (kapitalisert leieverdi) eller sjablonger basert på observerte markedspriser. Det kan fortsatt benyttes substansverdi (teknisk verdi), hvis annet verdsettelsesprinsipp ikke er mulig, jf. ny ordlyd i § 8 A-2 (1). Takstgrunnlaget skal, uavhengig prinsipp, uttrykke eiendommen objektiviserte omsetningsverdi.

Vannkraft, vindkraft, krafnett og petroleumsnalegg med særskatt

Det er ingen endring i reglene for vannkraftanlegg, kraftnettet, vindkraftanlegg og petroleumsanlegg med særskatt. Disse eiendommene vil utgjøre et eget utskrivingsalternativ i ny § 3 bokstav c. Slike anlegg skal følge dagens regler for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget og verdsetting. Kraftnettet, vindkraftanlegg og petroleumsanlegg verdsettes av den kommunale takstnemnda. Verdsettelse av vannkraftanlegg foretas av Skatteetaten (som oftest Sentralskattekontoret for Storbedrifter).

Se eget LVK-nytt om endrede regler for produksjonslinjer, der det redegjøres for at produksjonslinjer fra 2019 skal inngå som del av kraftanlegget, forutsatt at linjen brukes til innmatning og eies av kraftselskapet.

Overgangsregelen

Overgangsregelen fra 2019 til og med 2024 innebærer at kommunene skal skrive ut eiendomsskatt på «differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget», jf. overgangsregel til eiendomsskatteloven §§ 3 og 4. Kommunene finner differansen ved å ta takstgrunnlaget i 2018 for det enkelte verk og bruk og trekker fra den nye taksten fastsatt i 2019 (tomt, bygg og maskiner som tjener bygget). Differansen mellom 2018 og 2019 danner grunnlaget for nedtrappingen. Utfasingen av dette særskilte grunnlaget skjer med 1/7 fra 2019 til og med 2024. Finansdepartementet uttaler at skattyter har anledning til å klage på beregning av det særskilte grunnlaget for nedtrapping.

Ifølge Finanskomiteens flertall kan kommuner benytte overgangsregelen uten å utvide eiendomsskatten til øvrige næringseiendommer. Departementet skriver at «de aktuelle kommunene også kan skrive ut eiendomsskatt på bygninger og grunnarealer i tidligere verk og bruk i overgangsperioden, selv om de ikke velger et utskrivingsalternativ som omfatter denne typen». Kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt kun på vannkraftanlegg, kraftnettet, vindkraftanlegg og petroleumsanlegg med særskatt (ny § 3 c), kan med andre ord også skrive ut eiendomsskatt på øvrige verk og bruk i overgangsperioden (utskrivingen vil gjelde nedtrappingsgrunnlaget + tomt, bygg og maskiner som tjener bygget). Departementet vurderer om det er behov for å fremme forslag om lovendring for å tydeliggjøre dette.

Overgangsregelen vil også gjelde etter en kommunesammenslåing. Departementet uttaler at dersom to kommuner med ulik skattesats slår seg sammen, må den nye storkommunen operere med ulike skattesatser på de særskilte grunnlagene for overgangsregelen, selv om storkommunen for øvrig legger om til felles skattesats.

Kompensasjonsordningen

Finansdepartementet uttaler at «[d]ersom Stortinget vedtar det aktuelle anmodningsvedtaket i statsbudsjettet for 2018, vil regjeringen følge opp på ordinær måte og komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.» Hvordan kompensasjonen oppad begrenset til kr 500 millioner skal fordeles er med andre ord fortsatt uavklart.

Ifølge budsjettavtalen 22. november 2017 er det satt av kr 72,5 millioner i 2018 for å kompensere kommunene for retakseringskostnader. Dekning av kommunenes kostnader til retaksering «vil bli fordelt gjennom året» ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-1/18. Finansdepartementet vil komme tilbake til hvordan ordningen skal utformes.

Frist for utskriving 1. mars 2019

Etter hva LVK kjenner til er det hevdet at fristen for utskriving av eiendomsskatt ikke gjelder. Departementet har ikke vurdert fristutsettelse, utskrivning etter det nye regelverket er 1. mars 2019. Eventuell utsettelse forutsetter en lovendring. Kommunene må derfor overholde utskrivingsfristen 1. mars 2019 selv om dette kan bli krevende på grunn av mangel på kvalifiserte taksatorer.

Finansdepartementets tolkningsuttalelse kan leses her.