Hjem Nyheter Eiendomsskatt på verk og bruk er ikke uforutsigbar

Eiendomsskatt på verk og bruk er ikke uforutsigbar

I Statsbudsjettet 2018 I Prop. 1 LS (2017-2018) kap 7 fremmer regjeringen forslag om å endre reglene for eiendomsskatt på verk og bruk. Forslaget om å oppheve verk og bruk-begrepet og unnta produksjonsinnstallasjoner og -utstyr vil ramme mer enn 300 kommuner. Særlig industrikommunene som vil få dramatiske skattekutt. Kommunene taper også på kaftanleggene og kraftlinjene unntas fra beskatning. Tapene vil beløpe seg til mer enn 1 milliard kroner.

På bakgrunn av Norsk Industris påstander i Dagsnytt 18 om at verk og bruk-skatten er uforutsigbar, finner LVK grunn til å opplyse følgende: 

  • Eiendomsskatt på verk og bruk er den eldste skatteformen vi har, og er den mest forutsigbare og stabile av alle skattearter. Taksten står i hovedsak fast i 10 år
  • Skattegrunnlaget er ikke det løpende overskudddet, som er manipulerbart, men den faste eiendommen i seg selv.
  • Eiendomsskatt er av denne grunn fremhevet av skatteøkonomene i svært mange land som særlig egnet for å fange opp de reelle verdiene
  • For et industrianlegg defineres den faste eiendom ikke kun som tomt og bygning, også selve anlegget er fast eiendom.
  • Prosessanleggene er med andre ord like mye fast eiendom som en bygning. I fast eiendoms-begrepet inngår imidlertid ikke ikke løsøre.
  • Det innebærer at man nødvendighet MÅ ta stilling til hva som ikke skal inngå
  • Normalt er det enkelt å ta stilling til hva som er løsøre, men det vil nødvendigvis kunne oppstå grensespørsmål.
  • Dette er ikke særeget for eiendomsskatt, det gjelder også for andre skatter og avgifter
  • Gjennom 100 års praksis har grensesnittet mellom den faste eiendom og løsøre blitt avklart
  • Siden 1890 har det kun vært 12 saker i Høyesterett om grensesnittet, kommunene har vunnet 9 av disse.
  • Etter krigen har kommunene vunnet 4 av 5 saker i Høyesterett. For lagmannsretten har kommunene vunnet 4 og tapt 3.

Datasentre

Norsk Industri påstår at reglene for verk og bruk er så usikere at datasentre vegrer seg for å etablere seg i Norge. Forslaget i statsbudsjettet bygger på den misforståelse at dataservere skal inngå i taksten. Det er ikke riktig. Etter LVKs syn vil servere som tas inn og ut og som ikke tjener anlegget anses som løsøre. Dermed faller denne begrunnelsen for lovendringsforslagt bort.

Det er et internasjonalt kjent problem at store internasjonale dataaktører betaler en svært beskjeden skatt fordi overskuddene lett kan pløyes bort i lavprisland. Eiendomsskatten som en objektsskatt blir da sentral. Det er neppe noen kommuner som ser seg tjent med disse anleggene om det ikke følger lokale inntekter med. 

Kommunene har lenge bedt om mer detaljerte verdsettelsesregler

LVK har bedt om at det nedsettes et lovutvalg for å se på hvordan lovverket kan forbedres og tilpasses nye anlegg. LVK har sammen med KS bedt om mer detaljerte regler for verdsettelsen.​