Hjem Nyheter Komiteen går imot kravet funksjonelt skille for nettselskaper, og ønsker utredet lik nettleie i hele landet

Komiteen går imot kravet funksjonelt skille for nettselskaper, og ønsker utredet lik nettleie i hele landet

Energi- og miljøkomiteens flertall går i Innst. 180 S (2017-2018) inn for å endre kravet om funksjonelt skille for mindre nettselskaper. En enstemmig komite ønsker også å få utredet lik nettleie i hele landet. Begge forslagene er i tråd med LVKs syn.

Funksjonelt skille er uhensiktsmessig og fordyrende

 Det er ingen overraskelse at flertallet  går inn for å droppe kravet om funksjonelt skille for de minste selskapene. KrF har varslet dette i lang tid. 

I komitéinnstillingen viser Ap, Sp, KrF, MDG og SV til at kravet var omstridt da det ble vedtatt i 2016. I innstillingen begrunner flertallet sitt syn med at lovendringen i ettertid har vært kritisert, blant annet fordi det for små og mellomstore nettselskap er vurdert som en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering av virksomheten, og fordi det verken lå økonomiske eller samfunnsmessige utredninger til grunn for lovendringen. Partiene viser videre til at kravet var egnet til å svekke det lokale eierskapet.

 Flertallet fremmer derfor følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Utjevning av nettleien

Forslaget ble fremmet av KrF, og det var derfor ventet at også dette forslaget ville få flertall, men i dette tilfelle er det en enstemmig komite som går nn for at utjevning av nettleie skal utredes.

Selv om regjeringspartiene stiller seg bak forslaget om en utredning, er  imidlertid Høyre, Frp og Venstre negative til at nettleien faktisk skal utjevnes. Partiene bemerker at en utjevning av nettariffene vil redusere insentivene til å holde kostnadene nede, og at det ikke vil være like gode insentiver til økt effektivitet gjennom sammenslåinger og omorganiseringer. Regjeringspartiene viser til at sammenslåing av nettselskaper i mange tilfeller har ført til resultatforbedringer og lavere nettleie for kunden, uten at det har gitt dårligere tilbud for kundene. 

At Venstre har sluttet seg til disse uttalelsene står i strid til Venstres valgprogrammet der det heter at de «… vil sikre en utjevning av linje- og nettkostnader.» Dette kan være bakgrunnen for at regjeringspartene slutter seg til forslaget om en utredning.

Fra oposjonen her det vist til at de store forskjellene i nettleien i ulike deler av landet er problematisk. Nettet er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det er derfor en oppgave for det offentlige å sørge for mest mulig like priser over hele landet, uavhengig av hvor man bor. Ap, Sp, KrF, MDG og SV. viser til at det er ulike måter dette kan gjøres på, og at ulike modeller utredes slik at Stortinget kan vurdere ulike løsninger. 

Det enstemmige vedtaket i komiteeinnstillingen lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.»

Uttak i områder med stor kraftproduksjon

Selv om regjeringenspartiene er skeptiske til lik nettariff, uttaler de - sammen med Krf at det enkelte områder kan være aktuelt å korrigere for urimeligheter som gjør at nettkunder med uttak fra regionalnettet med mye fornybarproduksjon tar en større kostnadsbelastning. Høyre, Frp, Venstre og KrF ber regjeringen spesielt om å utrede denne problemstillingen.