Hjem Nyheter Kraftskatteutvalget – Regjeringen setter i spill alle vertskommunenes inntektsordninger

Kraftskatteutvalget – Regjeringen setter i spill alle vertskommunenes inntektsordninger

I statsråd 22. juni oppnevnte Regjeringen ekspertutvalget som skal vurdere beskatningen av vannkraftverk. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2019.

I tråd med LVKs forventninger er utvalget bedt om å vurdere dagens regler om grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er en statlig skatt. LVK er imidlertid kritisk til at Regjeringen har gitt utvalget i mandat å gjennomgå hele kraftskatteregimet, og i tillegg de konsesjonsrettslige ordninger om kommunenes rett til konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. At Regjeringen gir et ekspertutvalg et så vidt mandat til å vurdere viktige inntektsordninger for kommunesektoren uten noen representasjon for kommunene, gir grunnlag for sterk kritikk. LVK finner videre liten sammenheng i mandatet, når utvalgets hovedoppgave skal være å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak samtidig som Regjeringen ber utvalget vurdere å endre dagens eiendomsskatteregler fra bruk av avkastningsverdi til substansverdi. – LVK ser frem til å få møte ekspertutvalget som ledd i utvalgets arbeid.

Gjennomgang av reglene om grunnrenteskatt

Kraftbransjen har i lengre tid klaget på grunnrenteskatten, særlig på den såkalte skjermingsrenten og regjeringens økning av satsen for grunnrenteskatten for vannkraft. Det er hevdet at skatteskjerpelsene rammer nødvendige reinvesteringer i eldre vannkraftverk. Både industrien, fagbevegelsen, miljøbevegelsen og LVK, som representant for de nærmere 200 vertskommuner for kraftverkene, har bedt regjeringen se nærmere på grunnrenteskatten. Så langt er mandatet tilfredsstillende.

Eiendomsskatt og naturressursskatt

Gjennom oppnevningen av Kraftskatteutvalget har imidlertid Regjeringen gått vesentlig lengre og bedt om en bred gjennomgang ikke bare av hele kraftskatteregimet, inklusiv eiendomsskatt på vannkraftverk og naturressursskatt, men også gjeldende konsesjonsordninger, som ikke er en del av skattesystemet. Med dette setter Regjeringen samtlige ordninger som skal ivareta vertskommunenes interesser i spill -  og helt uten føringer for vertskommunenes interesser. 

Regjeringen viser også manglende oversikt over innholdet både i de gjeldende og nylig vedtatte skatteregler. LVK er særlig overrasket over at Regjeringen ber utvalget:

"Vurdere endringer av verdsettingsmetoden for store kraftanlegg fra dagens avkastningsverdi (markedsverdi) til såkalt substansverdi." 

En slik endring vil for det første være i strid med hovedoppgaven til utvalget om å innrette skattesystemet etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. For det andre vil en slik endring være stikk i strid med hva Stortinget vedtok 19. desember 2017 om endringer i eiendomsskatt for verk og bruk. Verdsettelsen skal i fremtiden nettopp ikke lenger baseres på substansverdi. For mindre enn tre måneder siden, 9. april, opplyste finansministeren Stortinget om motivet for de nylig vedtatte endringer i eiendomsskattereglene:

«De nye takstene skal baseres på markedsverdi, mens man for «verk og bruk» bygde på «gjenanskaffelsesverdien», noe som normalt krever en bredere vurdering. Taksering etter de nye reglene vil kreve mindre spesialkompetanse, og antallet potensielle takstmenn vil øke.» 

Substansverdi er som kjent det samme som gjenanskaffelsesverdi. Taksering etter avkastningsverdi for kraftanleggene var et krav fra bransjen og er en grunnpilar i det nye kraftskatteregimet fra 1997.

Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter

Så til de konsesjonsrettslige ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Det er ikke mer enn to år siden en samlet Energi- og miljøkomite uttalte følgende om disse ordningene:

«Komiteen viser til at formålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at dagens konsesjonsordninger fungerer etter intensjonen, og mener derfor et utgangspunkt for en eventuell gjennomgang av ordningene i et ekspertutvalg må gjøres innenfor en provenynøytral ramme for alle berørte.»

De andre partiene tilføyde:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne (…) vil understreke viktigheten av at den norske vannkrafttradisjonen videreføres, slik at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for vannkraftproduksjon, får en del av skatteinntektene. Inngrep i naturen skal gjøres med forståelse og aksept fra berørte lokalsamfunn også med endret teknologi for utnytting av vannkraft.»

Stortingsflertallet, bestående av dagens regjeringspartier med tillegg av KrF og SV slo fast at «dagens konsesjonsordninger fungerer etter intensjonen», og fremholdt at en eventuell gjennomgang i et ekspertutvalg «(..) må gjøres innenfor en provenynøytral ramme for alle berørte.»

En slik ramme førte til at Olje- og energiministeren unnlot å sette ned et ekspertutvalg for å se på disse ordningene. – Når Regjeringen til tross for dette ber det nye ekspertutvalget vurdere å se på disse ordningene, tar LVK det som et selvsagt utgangspunkt at de føringer et bredt flertall på Stortinget ga for to år siden blir en rettesnor for utvalgets arbeid.

LVKs videre arbeid

LVK ser frem til å dele sine synspunkter med utvalget på innretningen til et fremtidig kraftskattesystem. LVK vil da minne utvalget om at et fundament for dagens skattesystem ble uttrykt slik av et samstemt storting i 1996:

«Vannkraften er en nasjonal ressurs med en sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen innebærer at kraftkommunene får særskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har vært bred enighet om dette.»

Daværende stortingsrepresentant Erna Solberg la til:

”Høyre synes det er rimelig at denne grunnrenten også fordeles til kommuner som har avgitt naturressurser, og gi inntekter til hele fellesskapet … Høyre har derfor i arbeidet med kraftbeskatningen lagt avgjørende vekt på å sikre kommuner og fylkeskommuner en rimelig del av skatteinntektene fra kraftverkene som grunnlag for videre vekst og utvikling.”