Hjem Nyheter LVK har fått gjennomslag for presisering av eiendomsskattesats
eiendomsskatt

LVK har fått gjennomslag for presisering av eiendomsskattesats

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2019 å redusere eiendomsskattesatsen til 5 promille. Forslaget skulle kun gjelde for boliger og fritidseiendom, men dette var ikke fanget opp i ordlyden i eiendomsskatteloven § 11. I Innst. 4 L (2018-2019) er ordlyden nå endret  i tråd med LVKs innspill. LVK er tilfreds med presiseringen, som innebærer at et potensielt skattetap på omla 450 millioner kr fra kraftverkene unngås.

 

Endring av eiendomsskatteloven § 11

Forslaget til endring av § 11 i  Innst. 4 L (2018-2019) har slik ordlyd:  

"§ 11 første ledd skal lyde:
Eigedomsskatten skal vera minst kr 1 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1 000 av takstverdet. For bustader og fritidsbustader kan eigedomsskatten likevel ikkje vera meir enn kr 5 for kvar kr 1 000 av takstverdet.

II
Endringen i § 11 første ledd første punktum trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2019."

Selv om LVK prinsipielt mener at kommunene burde fått beholde muligheten til å benytte syv promille på alle eiendommer, er LVK tilfreds med at stortingets presisering om at syv promille fortsatt kan anvendese for næring og energianleggene.   

Endringer i eiendomsskatteloven §§ 8 A-1, 8 A-3, 8 C, 8 C-1

Når det gjelder endringene i §§ 8 A-1, 8 A-3, 8 C, 8 C-1 vises til sammendraget i  Innst. 4 L (2018-2019) hvor det blant annet heter: 

"I tråd med Jeløya-plattformen foreslår regjeringen også at eiendomsskattegrunnlaget reduseres ved at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 pst. for all bolig- og fritidseiendom fra 2020. Kommunene står fritt til å velge en høyere reduksjonsfaktor enn dette. Regjeringen foreslår videre at bruk av formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål fra 2020. Forslaget vil gjøre eiendomsskattetaksering på tvers av kommuner mer enhetlig. Departementet foreslår som en overgangsregel at kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere kan benytte denne til og med skatteåret 2023. Også disse kommunene skal benytte en reduksjonsfaktor på 30 pst. For fritidseiendom er formuesgrunnlagene foreløpig lite egnet til verdsettelse fordi de i liten grad reflekterer den underliggende markedsverdien. Fritidseiendommer skal derfor inntil videre takseres som i dag.

Konsekvensene for kommunesektoren vil avhenge av hvordan den enkelte kommunen tilpasser seg det nye regelverket, herunder ved å justere skattesatser og et eventuelt bunnfradrag. I 2018 skriver 67 kommuner ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom med en skattesats på over fem promille.

Det vises til forslag til endringer i eigedomsskattelova §§ 8 A-1, 8 A-3, 8 C, 8 C-1 og 11. Departementet foreslår at endringene får virkning fra og med 2020.

(...)

«I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 8 C-1 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet (taksten) etter skatteloven § 4-10 andre ledd multiplisert med 0,7.

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved fastsetjinga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller fjerde punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,33 for primærbustad og 0,7 for sekundærbustad."

Overnevnte endringer trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

Når det gjelder de ulike partienes kommentarer vises til Innst. 4 L (2018-2019)

Eiendomsskattesats ved kommunesammenslåing

På spørsmål fra repsentat Ingrid Heggø i Arbeiderpartiet om hvilke skattesats som skal legges til grunn ved kommunesammenslåing har finansminister Siv Jensen uttalt at kommunene skal ta utgangspunkt i skattesatsen i den mest folkerike kommunen.

LVK kan ikke se at det er et holdepunkter i rettskildene for en slik tolkning. Det er heller ikke logisk å benytte folketall som utgangspunkt for hvilken sats som skal legges til grunn, der utskrivningen eksempelvis er begrenset til kraftverk, vindkraftverk, kraftnett eller petroleumsanlegg med særskatt. Siv Jensens uttalelse vil innebære en utilsiktet og uventet skattereduksjon for våre største industrianlegg, foranlediget av kommunesammenslåing som har til hensikt å fordele inntekene på en større kommune. LVK mener det bør inntas en presisering i loven i tråd med hva departementet tidligere har uttalt og hva kommunene som skal lå seg sammen har hatt som forutsetning for kommunesammenslåinger, nemlig at den nye kommunen kan benytte eksisterende skattesats på verk og bruk (i fremtiden energianleggene, jf ny esktl § 3 c).

En slik presisering er ikke med i Innst 4 L (2018-2019). LVK vil arbeide videre med saken.