Hjem Nyheter LVK i finanskomiteen

LVK i finanskomiteen

LVK deltok under høringen om statsbudsjettet 2019 i finanskomiteen 15. oktober 2018. LVK tok opp tre saker med komiteen:

1. Lovforslaget til regjeringen om redusert eiendomsskattesats fra 7 til 5 promille må presiseres til kun å gjelde bolig- og fritidseiendommer. Om ikke lovpresiseringen kommer på plass risikerer kommunene å tape eiendomsskatteinntekter på vannkraftanleggene alene i størrelsesorden 450 mill kr i 2019. I tillegg kommer et ytterligere inntektsap for satsreduksjonen for næring og vørige verk og bruk.

2. Økningen i grunnrenteskattesats gir reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene. Vertskommunene kan ikke lenger dekke statens skattebortfall. Fradrag for grunnrenteskatt i kommunenes eiendomsskattegrunnlag må oppheves!

3. Kompensasjonen for verk og bruk-skattetapet kan ikke begrenses til 71 mill. kroner for 2019, slik departementet foreslår. LVK er enig i at kommunene kun skal ha fradrag for den delen av skattetapet som blir innfaset (1/7 av endelige faktiske tapet), men er uenig i at kompensasjonsbegrensningen på 500 mill skal fordeles på sju år, (dvs 71 mill kr i 2019, 140 mill kr i 2020 osv), for dermed å tjene som et øvre tak på den årlige kompensasjonen som ligger under det faktiske tapet. 

Til sak 1: LVK sluttet seg til KS kommentarer om at man prinsipielt er imot redusert handingsromf for kommunene. Når det gjelder lovforslaget presiserer regjeringen at den reduserte satsen kun gjelder for boliger og fritdseiendommer, men dette er ikke fanget opp i forslag til lovtekst. Om ikke stortinget presiserer dette i selve lovteksten, vil kommunene tape inntekter på vannkraftanleggene i størrelsesorden 450 mill kr i 2019. I tillegg kommer et ytterligere inntektsap for øvrige verk og bruk. 

Til sak 2: Regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for å kompensere skattebortfallet som følge av at den generelle satsen for inntektsskatten redusereres til 22 prosent. En økt grunnrenteskattesats (grunnrenteskatten går som kjent til staten) innebærer imidlertid reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene. Dette fordi grunnrenteskatten kommer til fradag i eiendomsskattegrunnlaget. En høyere grunnrenteskatt gir følgelig lavere eiendomsskatteinntekter til kommunene. Videre kommer eiendomsskatten i fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. Lavere eiendomsskatt fører igjen til høyere grunnrenteskatt til staten.  

I de senere år er satsen for grunnrenteskatt økt fra 30 til 35,7 prosent og foreslås nå økt til 37 prosent. Dette gir en omfordeling i stalig favør i underkant av 40 %. For å unngå at statens skattebortfall veltes over på kommunene, ber LVK om at fradragsmuligheten for grunnrenteskatten fjernes. Alternativet er ikke å øke grunnrenteskattesatsen.

Til sak 3: LVK mener kommunene har fått løfter om å få en tilnærmet full kompensasjon som følge av endringene reglene for verk og bruk oppad begrenset til 500 mill kroner per år når ordningen er fult ut innfaset. Kompensasjonen skal vedvare også etter 2025. I presiseringen om at kompensasjonen skal være årlig ligger at kommunene også krav på kompensasjon i innfasingsperioden.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2019 at kompensasjonen i 2019 begrenses til 1/7 av 500 mill kroner. dvs 71 millioner kroner. LVK mener  at stortingsvedtaket fra 2017 ikke kan tolkes slik. Kommunene er enig i at man kun skal få dekket det faktiske tapet man har årlig, men det blir feil å å begrense kompensasjonen til 71 millioner kroner, hvis det faktiske tapet blir eksempelvis 140 mill kroner i 2019. I innfasingsperioden har man krav på å få sitt årlige skattetap kompensert, - først når det faktiske tapet overstiger 500 mill årlig, vil begrensningen slå inn.

 LVKs notat og presentasjon for finanskomiteen kan leses i vedleggene nedenfor.