Hjem Nyheter LVK i møte med energi- og miljøkomiteen om ACER

LVK i møte med energi- og miljøkomiteen om ACER

Leder Torfinn Opheim og sekretariatet ved Stein Erik Stinessen har i dag vært i møte med Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for å drøfte EUs tredje energimarkedspakke og ACER. 

I tillegg hadde saksordfører invitert ordførerne fra LVK-kommunene Ål (Solveig Vestenfor), Hol (Petter Rukke) og Gol (Heidi Granli).

I møtet ble teksten nedenfor presentert både skriftlig og muntlig til komiteen:

"EUS TREDJE ENERGIMARKEDSPAKKE – ACER

1. Sakens bakgrunn

Stortinget behandler for tiden innføring av EUs tredje energimarkedspakke («Energimarkedspakken») i norsk lovverk, som ledd i en fremtidig deltakelse i EUs energiunion. Energimarkedspakken inneholder tre rettsakter av særlig betydning for energisektoren: Energimarkedspakkens tredje direktiv, krafthandel-forordningen og ACER-forordningen. Debatten i Norge om implementeringen av Energimarkedspakken har avdekket stor uenighet om både konstitusjonelle spørsmål så vel som hvilke faktiske konsekvenser en nærmere tilknytning til EUs energimarked vil ha for Norge.

LVK representerer 174 kommuner som er vertskap til alle vannkraftanleggene i Norge. Som Europas største vannkraftprodusent med forankring i LVK-kommunene, vil derfor deltakelse i et europeisk energimarked ikke bare være av stor betydning for Norge, men av helt spesiell betydning for ressurskommunene.

Saken om innlemmelse av Energimarkedspakken i norsk lovverk har vært drøftet i LVKs landsstyre.

2. LVKs syn

Norges energipolitikk har i mer enn hundre år bygget på institusjonelle ordninger som har forvaltet verdiskapingen til beste for hele landet og sikret verdiskapingen ved utnyttelsen av våre naturressurser for det norske folk. Slik LVK ser det, vil den overordnede utfordringen ved en deltakelse i et europeisk energimarked for Norge være å sikre en videreføring av disse norske ordningene på kraftsektoren knyttet til offentlig eierskap, hjemfall, konsesjonslovgivning, grunnrenteforvaltning og skatteregler tilpasset naturressursutnyttelsen. Forvaltningen og fordelingen av vannkraftformuen mellom ressursdistrikter og storsamfunn er grunnpilarer i det norske kraftregimet. LVK kan ikke se noen legitime grunner av markedsmessig eller annen karakter til at et europeisk energimarked skal kunne svekke disse nasjonale ordningene, og ber Norge påse at de nasjonale ordningene nevnt over videreføres.

Energimarkedspakken er først og fremst begrunnet i ideen om et fremtidig Europa med en sikker, bærekraftig og konkurransedyktig energiforsyning. LVK kan slutte seg til disse målene. Både behovet for klimaforbedringer og hensynet til en effektiv ressursforvaltning tilsier et tettere integrert europeisk energimarked, og den økte sikkerhetspolitiske spenningen i Europa har ytterligere økt behovet for et mer robust energiregime i EU.

I Norge har den offentlige debatten om tredje energimarkedspakke vært preget av ulike påstander om konsekvenser av det europeiske energibyrået ACER, blant annet om at det vil føre til økte strømpriser i Norge og økt effektkjøring til skade for norsk natur. LVK har liten tro på at den nåværende ordningen med ACER i seg selv vil kunne føre til økte strømpriser, men det synes å være bred enighet i det norske fagmiljøet om at EUs fremtidige energiunion, som Energimarkedspakken er en del av, vil føre til økte strømpriser i Norge. Dagens kraftpriser på kontinentet er gjennomgående høyere enn norske kraftpriser. Det er likevel få som har tro på noen dramatisk økning av norske kraftpriser som følge av EUs energiunion.

Det er i det samme fagmiljøet også en felles antakelse om at en europeisk energiunion vil føre til mer effektkjøring. Det har først og fremst sammenheng med norske vannmagasiners evne til lagring av energi, som vil kunne betjene et europeisk energimarked dominert av ustabile energikilder som vindkraft og solenergi, uten særlig reguleringsevne. Det er avgjørende at norske myndigheter beholder selvråderetten over driften av norske vannkraftverk for å sikre den ønskede avveiningen mellom verdiskapingen ved vannkraftproduksjonen på den ene siden og hensynet til verdifull norsk natur på den andre siden. Et europeisk effektbehov kan ikke fortrenge hensynet til norske naturverdier.

Det er pr i dag vanskelig å se for seg at etableringen av ACER i seg selv vil kunne begrense norsk handlefrihet i ordinære driftssituasjoner. LVK kan heller ikke se at ACER er gitt noen myndighet til å sette til side gjeldende konsesjoner med tilhørende miljøkrav, påvirke miljøkrav i nye konsesjoner eller øve direkte påvirkning på vår utbyggingspolitikk.

LVK vil likevel minne om våre erfaringer på energiområdet etter vedtakelsen av EØS-avtalen i 1992. I EØS- utredningen «Utenfor og innenfor» (NOU 2012:2 side 546 flg.) uttaler et samlet utvalg:

«(..)da EØS-avtalen ble vedtatt i 1992 ble det lagt til grunn at norsk energisektor i svært liten grad ville bli berørt av EU/EØS-retten. Dette har etter hvert vist seg å ikke holde stikk. (..)EUs energiregler gjelder fullt ut for Norge gjennom EØS-avtalen, uten særskilte unntak av betydning (..) Norge er i en særstilling innenfor energiområdet i europeisk sammenheng. Mens Norge er en av de store nettoeksportører av olje og gass i verden er nesten alle EU-landene nettoimportører av olje og gass. Det er også en grunnleggende forskjell mellom Norge og EU-landene når det gjelder kraftforsyning. Mens norsk elektrisitetsproduksjon nesten utelukkende kommer fra vannkraft, får EU-landene hoveddelen av sin elektrisitet fra varmekraft (gass, kull og kjernekraft). I normalår har Norge også et kraftoverskudd og selger derfor kraft på det integrerte nordiske elektrisitetsmarkedet.»

Utvalget hadde også noen korte kommentarer om den tredje energimarkedspakken og ACER på side 558:

«Med energimarkedspakken ser EU ut til å være i ferd med å ta igjen Norge når det gjelder lovgivning på dette området. Til forskjell fra første og andre elektrisitetsdirektiv legger EUs tredje runde med lovgivning et visst press på det norske og nordiske systemet som er bygd opp gjennom 90-tallet. Dette gjelder særlig politisk uavhengige regulatorer og eiermessig adskillelse, samt opprettelsen av ACER og ENTSO-E. ENTSO-E og ACER er de nye samarbeidsorganisasjonene i Europa for henholdsvis systemoperatører og de nasjonale regulatorene.»

Det er LVKs syn at drøftingen av Energimarkedspakken og ACER ikke bør ses isolert fra de forsyningsmessige, sikkerhetspolitiske, miljømessige og markedsmessige fordeler som vil oppstå for Norge ved deltakelse i et europeisk energimarked. LVK vil også påpeke at Norge i lang tid allerede har innrettet sin energipolitikk med sikte på deltakelse i et internasjonalt energimarked, for eksempel gjennom kraftkabler til utlandet og gjennom elsertifikatloven.

Som ved tidligere «krysningspunkter» mellom norsk og europeisk energipolitikk er det også i spørsmålet om Energimarkedspakken og forslaget om et overordnet selvstendig beslutningsorgan, ACER, en dualisme hos begge parter: For EU foreligger sterke interesser i å innlemme den store energiprodusenten Norge i en europeisk energiunion; det vil ha både sikkerhetspolitiske, forsyningssikkerhetsmessige, miljømessige og markedsmessige fordeler. Tilsvarende fordeler gjelder på norsk side, men med en noe annen vektlegging av de ulike fordeler.

Formålet med ACER er i hovedsak knyttet til behovet for en uavhengig regulator av behovet for effektiv utnyttelse av mellomlandsforbindelser og spørsmål av mer teknisk forsyningsmessig karakter mellom to eller flere land.

Hensett til erfaringene med utviklingen innenfor energisektoren etter EØS-avtalen, og avtalens senere påvirkning på ressursforvaltning, konsesjonssystemet og markedsforhold i petroleumssektoren og kraftsektoren, vil LVK oppfordre norske myndigheter til klar tale om hvilke rammer som gjelder for tilslutningen til Energimarkedspakken og ACER.

Avslutningsvis finner LVK grunn til å understreke følgende: Dersom implementeringen av Energimarkedspakken vil kunne true våre institusjonelle ordninger rundt eierskap, konsesjonssystem og skattesystem, vil Norges arbeid med og synspunkter på den planlagte energiunionen måtte ta en annen retning enn det hittil er lagt opp til."