Hjem Nyheter Oslo kommune tapte gruppesøksmålet om eiendomsskatt for 2016 på grunn av fristoversittelse

Oslo kommune tapte gruppesøksmålet om eiendomsskatt for 2016 på grunn av fristoversittelse

Borgarting lagmannsrett har i dom 31. oktober 2018 konkludert med at Oslo kommune hadde oversittet utskrivingsfristen i 2016, og derfor må tilbakebetale eiendomsskatten til saksøkerne for dette året. Etter eiendomsskatteloven § 14 er fristen for utskrivning av eiendomsskatt 1. mars. Oslo kommune hadde benyttet fristen i eiendomsskatteloven § 14 første ledd tredje setning, som sier at «første året det vert skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, må allmenn taksering og utskriving vere avslutta innan utgongen av juni i dette året.". Forrige gang kommunen skrev ut eiendomsskatt var i 1989. Lagmannsretten mente at utskrivingen i 2016 ikke var «første året» og dermed med at utskrivingsfristen var oversittet. 

Huseiernes Landsforbund og et stort antall innbyggere gikk til gruppesøksmål mot Oslo kommune da bystyret beluttet å innføre eiendomsskatt. Opprinnelig var søksmålet rettet mot kommunens forskrift om eiendomsskatt og vedtaket om bunnfradrag på 4 mill kroner. I forbindelse med tingrettens behandling ble det også reist spørsmål om utskrivningsfristen. Oslo kommune vant saken i tingretten. Lagmannsrettens dom er ikke rettskraftig og kan påankes til Høyesterett.

Nedenfor følger en gjennomgang av hovedpunktene i Borgarting lagmannsretts dom 31. oktober 2018:  

Oversittelse av utskrivingsfristen

Lagmannsretten la avgjørende vekt på at Oslo kommune har hatt eiendomsskatt for 17 år siden og at det dermed ikke er «første året» Oslo kommune skrev ut eiendomsskatt. Dommen innebærer en streng ordfortolkning av fristbestemmelsen i § 14. Formålet med en forlenget frist når en kommunen innfører eiendomsskatt er omfanget av arbeidet med takseringen. Finansdepartementet har i tolkningsbrev tidligere uttalt at kommunene kan anvende den utsatte fristen i juni ved gjeninnføring av eiendomsskatt. Lagmannsretten la ikke vekt på departementets tolkningsuttalelse, og konkluderte dermed med at eiendomsskatteutskrivingen i Oslo kommune i 2016 skjedde for sent og at de saksøkerne som ikke fikk søksmålet avvist, må få eiendomsskatten tilbakebetalt.  

Heller ikke fristen 1. mars er absolutt. I eiendomsskatteloven § 14  heter det at "Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret."  Oslo kommune anførte at det ikke var praktisk mulig for kommunen å overholde fristen 1. mars i 2016 fordi på grunn av størrelsen på kommunen og fordi det var gått 17 år siden forrige gang kommunen hadde eiendomsskatt. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn også en streng fortolkning av den alminnelige fristen. 

Dommen kan påankes til Høyesterett.På bakgrunn av lagmannsrettens dom, vil LVK minne kommunene om å overholde fristen i forbindelse med retakseringen i 2019.

Bunnfradrag på 4 mill. kr var lovlig

Saksøkerne fikk ikke medhold i sin hovedanførsel om at Oslo kommunes forskrift med bruk av bunnfradrag på 4 mill. kr var ulovlig, jf. eiendomsskatteloven § 11 andre ledd. Lagmannsrettens viser til at loven ikke setter noen øvre grense. Av forarbeidene fremgår det at lovgiveren bevist valgte å ikke sette noen øvre grense og at reglene er ment å ivareta omfordelingshensyn. Størrelsen på bunnfradraget er med andre ord ifølge lagmannsretten et fritt politisk skjønn. Lagmannsretten tar imidlertid forbehold for rene omgåelsessituasjoner eller myndighetsmisbrukstilfeller.

Dommen er på dette punktet i overenstemmelse med hva LVK har redegjort for overfor kommunene.

Oslo kommunes modell for tilordning av bunnfradrag var lovlig

Lagmannsretten tar også stilling til hvordan bunnfradrag skal anvendes dersom man har flere boenheter i en bolig med én formuesverdi. Oslo kommune hadde fordelt formuesverdien på boenhetene i henhold til andel av det samlede areal. Bunnfradraget ble deretter satt for den enkelte boenhet. Ordningen innebærer at en bolig med to boenheter ikke nødvendigvis medførte to «hele» bunnfradrag på 4 mill. kr., men at bunnfradraget for den enkelte boenhet var oppad begrenset til enhetens verdi. Lagmannsretten konkluderer med at Oslo kommunes modell var lovlig og uttaler at «formålet om likebehandling med styrke» taler for modellen.

Dommen er overensstemmende med hva LVK har anbefalt kommunene.

Bruk av vilkår om klage før søksmål var lovlig

Oslo kommune satte som vilkår ved utskrivningen i 2016 at skattyterne måtte uttømme klageadgangen for å kunne gå til sak om gyldigheten av utskrivingen. Vilkåret ble satt med hjemmel i forvaltningsloven § 27 b. Saksøkerne hevdet at det var ulovlig å oppstille et slikt vilkår i vedtak om eiendomsskatt. Anførselen førte ikke frem, og lagmannsretten synes ikke å ha vært i tvil om at vilkåret var lovlig. Mange av saksøkerne fikk dermed søksmålene sine avvist og dommen får ikke direkte virkning for disse.

Dommen er i tråd med de råd LVK tidligere har gitt medlemskommunene om bruk av § 27 b.