Hjem Nyheter Regjeringen og Venstres forslag til endringer i verk og bruk-skatten bidrar ikke til et grønt skifte – Gir skattelette til fossile bedrifter

Regjeringen og Venstres forslag til endringer i verk og bruk-skatten bidrar ikke til et grønt skifte – Gir skattelette til fossile bedrifter

- Forslagene mangler en «grønn logikk». Olje- og gassnæringen skal slippe skatt på de delene av anleggene hvor det skjer en videreforedling, mens fornybarnæringer som vann- og vindkraft fortsatt skal betale eiendomsskatt. Regjeringens forslag bidrar heller ikke til det grønne skiftet når store industribedrifter, som tar i bruk store arealer til sin virksomhet, og kraftlinjer, trafoer og likeretteranlegg, skal slippe eiendomsskatt. Klima- og miljøinngripende virksomhet bør skattlegges høyere og ikke lavere.

Regjeringen vil frita produksjonsinstallasjoner og -utstyr, herunder kraftledninger, fra eiendomsskatt, med unntak av kraftproduksjonsanlegg for vind- og vannkraft og petroleumsanlegg som er omfattet av særskatten. «På usikkert grunnlag» er inntektstapet for kommunesektoren anslått til 800 mill kr. KS har beregnet tapet til 1,2 mrd. kr. Regjeringen viser til at det er behov for «en lovendring som gjør reglene klarere» fordi dagens regler «legger opp til en bred og skjønnsmessig helhetsvurdering.» - Den lovendring som foreslås er å avskaffe eiendomsskatt på verk og bruk, med de nevnte unntak.

- Forslaget mangler en «grønn logikk». Olje- og gassnæringen skal slippe skatt på de delene av anleggene hvor det skjer en videreforeldring, mens fornybarnæringer som vann- og vindkraft fortsatt skal betale eiendomsskatt. Regjeringens forslag bidrar heller ikke til det grønne skifte når store industribedrifter som Hydro, Alcoa mfl, som tar i bruk store arealer til sin virksomhet, og kraftlinjer, trafoer og likeretteranlegg, skal slippe eiendomsskatt. Klima- og miljøinngripende virksomhet bør skattlegges høyere og ikke lavere.

- Venstre støtter regjeringens forslag med ett unntak, at kraftlinjer ikke skal omfattes. Det betyr at nettanlegg fortsatt skal beskattes, slik også vind- og vannkraftanlegg skal. Men Statoils oljeraffineri på Mongstad skal altså slippe eiendomsskatt. Det er ikke en skattepolitikk i riktig retning.

Regjeringen viser bl.a. til datasentre som begrunnelse for endringsforslaget. Hvis kommunene ikke skal kunne skrive ut eiendomsskatt, hvem vil ønske å avstå store arealer til datasentre? Argumentene for eiendomsskatt av datasentre er de samme som for vind- og vannkraftanlegg.

Det er ikke riktig at eiendomsskatt er til hinder for grønn næringsetablering. Eiendomsskatt er en kommunal skatt med en maksimal sats på 0,7 %. I følge Scheel-utvalget, NOU 2013:14, har de fleste europeiske land eiendomsskatt, og eiendomsskatten i Norge ligger under gjennomsnittet for OECD-landene. Et enstemmig ekspertutvalg anbefaler en eiendomsskatt som del av skattesystemet fordi «Fast eiendom er et godt skattegrunnlag.» Ved slik skatt hindrer man at globale selskaper blir nullskatteytere som følge av at selskapenes kapitalflyt over landegrensene til lavskatteland. I tillegg er eiendomsskatt som kommunal skatt en grunnpilar i lokaldemokratiet.

- Alle moderne samfunn stimulerer til næringsutvikling gjennom skattepolitikken. Samtidig er det behov for skatteinntekter til offentlig velferd som barnehager, skoler og eldreomsorg. Utfordringen er å finne den rette balansen mellom beskatning og ønsket næringsutvikling, f.eks. i miljøvennlig retning. For et grønt skifte må beskatningen vris fra skatt inntekt til skatt på bruk av naturressurser.

- Enhver skattyter har krav på klare rammer for beskatning som sikrer likebehandling, forutsigbarhet og rettferdighet. Mangler ved regelverket, bør snarest rettes opp av lovgiver. Men det er forskjell på å avhjelpe mangler og å avskaffe regelverket, slik regjeringen foreslår. Det er ikke «et kompromiss» når hovedtyngden av eiendomsskatt på verk og bruk avvikles.

- Eiendomsskatteloven trenger en tilpasning til et moderne næringsliv. Det er derfor behov for en gjennomgang av regelverket, men det kan best foretas av et lovutvalg hvor næringsliv og kommunesektoren er representert. Lovendringsforslag som fratar kommunesektoren mer enn 1 mrd. kr bør ikke fremmes for Stortinget som en hastig budsjettsak, men først etter forberedelser og konsekvensutredninger. Som ledd i arbeidet bør det utarbeides klarere og mer forutsigbare regler for takseringen, regler om bunnfradrag for bedrifter og regler om innfasing av eiendomsskatt for gründerbedrifter med lav skatteevne.