Home Nyheter Statsbudsjettet 2020 - Saker av særlig betydning for LVK

Statsbudsjettet 2020 - Saker av særlig betydning for LVK

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å redusere satsen fra 5 til 4 promille for bolig og fritidseiendom fra 2021. Videre foreslår regjeringen nye regler for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing.  Kommunene som slås sammen fra 1. januar 2020, kan velge å begynne overgangsperioden i 2020 eller i 2021. Forslaget samsvarer med hva LVK har spilt inn i høringen.

Eiendomsskatt - forts

I forslag til statsbudsjett fremgår følgende om eiendomsskatt:

«Regjeringen tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats ytterligere, fra 5 promille til 4 promille fra 2021. Fra før har regjeringen fått vedtatt at maksimal eiendomsskattesats fra nyttår skal reduseres fra 7 til 5 promille.

Regjeringen foreslår også nye regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Forslaget betyr at kommunene får en overgangsperiode på inntil tre år til å samordne eiendomsskatten ved kommunesammenslåing».

Reduksjonen i skattesats gjelder kun for boliger og fritidseiendom, ikke for øvrige eiendomsskattekategorier, så som energianlegg og næring. Dette fremgår blant annet av begrunnelsen for reduksjonen hvor Regjeringen skriver at «Eiendomsskatt er en usosial form for skatt på folks hjem». Samtidig som skattesatsen reduseres fra nyttår, innføres det en obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,7 i eiendomsskattegrunnlaget for bolig og fritidsbolig. Regjeringen skriver videre at den vil komme tilbake til helheten i kommuneopplegget i forbindelse med kommuneproposisjonen.

I 2019 har 63 kommuner eiendomsskattesats over 5 promille, mens 101 kommuner har en sats over 4 promille. Satsreduksjonen kan bety reduksjoner i eiendomsskatten for mange.

Eiendomsskatt ved kommunesammenslåinger:

Regjeringen omtaler bakgrunnen for de nye eiendomsskatteregler ved kommunesammenslåing. Omtalen kan oppsummeres slik: 

  • For kommuner som  slås sammen i 2020, er det nødvendig å etablere felles regler for eiendomsskatt.
  • I regjeringens forslag til nye regler er det en overgangsperiode på inntil tre år for å samordne eiendomsskatten i den nye kommunen.
  • Eiendomsskattesatsene kan bare øke med én promille per år for bolig- og fritidseiendom, og med to promille for næringseiendom.
  • Kommunene som slås sammen fra 1. januar 2020, kan velge å begynne overgangsperioden i 2020 eller i 2021
  • Regler om hvilke eiendommer som skal ha eiendomsskatt og eventuelt bunnfradrag for bolig- og fritidsbolig, må være på plass fra det første året i overgangsperioden (som er 2020 eller 2021
  • Kommunene kan velge mellom å gjennomføre en ny, fullstendig taksering, eller begrense takseringen til eiendommer som ikke er verdsatt tidligere
  • Kommuner som allerede har etablert takster ved sammenslåingen, kan bruke disse i overgangsperioden. Kommunene må bruke overgangsperioden til å samordne takstene.

Fra 2020 er maksimal eiendomsskattesats for boliger og fritidsboliger 5 promille. De samme eiendommene skal samtidig få en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent.

LVKs syn

Finansdepartementet sendte 12. april 2019 på høring forslag til lovregler om samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Dette var en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak 189 som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 LS (2018-2019) og Innst. 4 L (2018-2019).Høringsfristen utløp 12. juli 2019.

LVK var kritisk til det opprinelige forslaget, og påpekte at det var nødvendig å få avklart om kommuner som idag skriver ut med en sats på 7 promille må redusere satsen som følge av en kommunesammenslåing. LVK påpekte blant annet at det ville være konsekvensen dersom ikke overgangsperioden ble forlenget fordi kommunene ikke ville rekke å få gjennomført takseringer før kommunesammenslåingen i 2020.

Regjeringen foreslår nå at kommunene kan vente til 2021. For øvrig beholdes «modellen» eller løsningene fra høringsnotatet. Det er også foreslått, etter innspill fra KMD, at kommuner som allerede har takster, kan bruke disse i overgangsperioden.

For kommuner som velger å starte overgangsperioden i 2021, legges situasjonen slik den var det siste året før kommunesammenslåingen. De delene av den nye kommunen som hadde eiendomsskatt før sammenslåingen, må da videreføre denne i 2020 med de samme utskrivingsalternativene og skattesatsene mv. som i 2019. Dette innebærer at deler av den nye kommunen i 2020 kan ha annen eiendomsskatt enn kommunen for øvrig, eventuelt ingen eiendomsskatt. Kommunene må fortsatt innføre lovbestemte endringer i eiendomsskatten i dette «frys»-året (2021). Det gjelder for eksempel reduksjonsfaktor på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom, og maksimal eiendomsskattesats på 5 promille for slik eiendom.

LVK vil be avklart om kommuner som kun skriver ut eiendomsskatt på energianlegg og eventuelt også næring, vil måtte fryse skattesatsen. 

Kompensasjon - tapte eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk

Kommunenes kompensasjon for tapte eiendomsskatteinntekter fra produksjonsutstyr og installasjoner er omtalt i Prop. 1 S (2019-2020) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, se bl.a. følgende på side 191 og 195:

«I 2019 er det innenfor kommunenes skjønnstilskudd avsatt 71 mill. kroner i kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. I 2020 vil kompensasjonen overføres til innbyggertilskuddet med en særskilt fordeling.…I 2019 er det innenfor kommunenes skjønnstilskudd avsatt 71 mill. kroner i kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. I 2020 vil kompensasjonen overføres til post 60 Innbyggertilskudd med en særskilt fordeling.»

LVK forstår dette som at det kun er tale om hvordan beløpet rent teknisk blir ført.

Videre står det at kompensasjonen vil bli økt til 142 mill kr i 2020 og 213 mill kr i 2021, se tabell 5.3 i Prop 1 S.

LVK vil bemerke at kompensasjonen er lavere enn det faktiske tapet. Samlet kompensasjon utgjør nøær 68 % av tapet. Flere skattytere har fremmet klager over kommunenes forståelse av overgangsreglene,. Dersom skattyter får medhold i sine anførsler, vil kommunenes tap øke ytterligere. 

Lovpresisering - eiendomsskatt på vannkraft

Regjeringen foretar en rettelse i lovteksten i esktl. § 4 (2) fra “kraftverk” til “kraftanlegg” se bl.a. på s 247 i Prop. 1 LS  Skatter avgifter og toll:

Ҥ 4 annet ledd skal lyde:

Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med i eigedomsskattegrunnlaget for næringseigedom. Til næringseigedom vert ikkje rekna kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum.”

Dette er  tråd med hva LVK har bedt om. 

El-avgift

Regjeringen foreslår å øke elavgiften fra 15,83 øre/kWh i 2019 til 16,13 øre/kWh i 2020.

Statliggjøring av skatteoppkrevingen

Regjeringen foreslår å flytte skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020. Formålet med tiltaket er i førlge regjeringen å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, gi forenkling for skattytere og mer effektiv ressursbruk. Skatteetaten vil med dette få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter.

For å sikre at alle ansatte i kommunene blir behandlet likt, foreslår Finansdepartementet at oppgaveoverføringen håndteres som en virksomhetsoverdragelse for alle kommuner.

Overføringen av skatteoppkrevingen til Skatteetaten innebærer en forventet besparelse på 370 millioner kroner årlig.

Kommunene kan lese mer om dette forslaget i Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 14.