Hjem Nyheter Stortinget hindrer at industrikommuner taper millioner

Stortinget hindrer at industrikommuner taper millioner

Kommunal rapport skriver under KOMMUNESTRUKTUR at "Stortingsflertallet ber i dag regjeringen endre eiendomsskatteloven slik at kommuner som slår seg sammen ikke taper skatteinntekter fra industrianlegg.​ Kraft- og industrikommuner som skal slå seg sammen har de siste ukene kjempet for å endre eiendomsskatteloven, med lobbyhjelp fra LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar)."

I artikkelen fremgår det at saken startet med at stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) fra Sogn og Fjordane spurte finansminister Siv Jensen (Frp) hvilken skattesats som skal benyttes når det skal skrives ut eiendomsskatt etter en kommunesammenslåing. Finansministeren svarte at det er skattesatsen i den største kommunen som skal brukes for eiendomsskatt i en ny sammenslått kommune.

Som LVK har påpekt overfor komiteen, vil denne lovtolkningen føre til at nye kommuner med store industrianlegg taper mange millioner i eiendomsskatt. Det gjelder både for kommuner med vannkraftanlegg, men også med andre energianlegg som er nevnt i ny eiendomsskattelov § 3 c. Som eksempel er det vis til at i nye Øygarden kommune vil Fjell kommune ha flest innbyggere, mens dagens Øygarden har høyest skattesats - på 7 promille - og om lag 150 millioner kroner i eiendomsskatt fra ilandføringsanlegg for olje og gass. Med Finansministerens lovtolkning måtte den nye kommunen bruke Fjells lave skattesats.

I Alver kommune litt lenger nord i Hordaland er det tilfeldigvis den største kommunen, Lindås, som har industrianlegget, og den nye kommune får ikke det samme problemet. Tilsvarende problemstillinger finnes flere steder i landet.

LVK ba om lovpresisering

Kommunal rapport skriver i sin artikkel at "Når Stortinget i dag behandler neste års skatter og avgifter ber regjeringspartiene og Kristelig Folkerparti om at regjeringen klargjør eiendomsskatteloven for kommuner som slår seg sammen. Det er et såkalt løst forslag, som ikke er med i innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir kommuner som slår seg sammen til en ny kommune forutsigbarhet for eiendomsskatteinntektene fra vannkraft, vindkraft og prosessanlegg, og som legger til rette for at disse kan videreføres i den nye kommunen etter sammenslåing. Regelendringen må ikke føre til brå økninger i eiendomsskatten for boliger, fritidsboliger eller forretningseiendom fra ett år til et annet».

– Flere kommuner og organisasjoner ønsker å få en lovavklaring i dette spørsmålet, og derfor ønsker vi nå at eiendomsskatteloven utvides til å omfatte regler for utskriving av eiendomsskatt spesifikt for sammenslåtte kommuner, sier Vetle Wang Soleim (H), saksordfører for skatteinnstillingene i statsbudsjettet, til Kommunal Rapport.

Han sier det er viktig for flertallet å balansere hensynet til kommuner som har store inntekter fra industrianlegg mot at innbyggere og mindre bedrifter ikke skal få brå skatteøkninger.

– For eierne av store anlegg vil det være det samme om de betaler eiendomsskatt til den opprinnelige eller sammenslåtte kommunen, men for at innbyggere og næringsliv som inngår i en ny kommune ikke skal kunne få en stor skattesmell, legger vi inn at vi ønsker begrensninger, slik loven også fungerer i dag, sier Solheim. Han vil ha et grundig men raskt lovarbeid.

Unntaksregler i to år

Fra 2019 endres loven, slik at skattesatsen bare kan økes med 1 promille per år, mot tidligere 2 promille. Finansministeren åpner i sitt svar for at Kommunaldepartementet kan endre forskriftene for de nye kommunene, slik at «den nye kommunen i overgangsperioden på to år kan øke eiendomsskattesatsen raskere enn lovens hovedregel med årlig satsøkning på 1 promille».

For å unngå at kommuner blir tvunget til å øke skattesatsen i kommunene med de laveste satsene i 2019 og frem til 2021, mener LVK at det hadde vært best om man allerede nå fikk en lovpresisering i eiendomsskatteloven om at man kan videreføre satsene på energianleggene i den nye sammenslåtte kommunen. Det ville gi nødvendig forutsigbarhet, ikke bare for kommunene, men også  for skattyterne.

LVK er likevel tilfreds med flertallets anmodning til regjeringen.