Home Nyheter Fellesuttalelse om forslag om avgift på landsbasert vindkraft
Logoer for alle organisasjonene omtalt i artikkelen

Fellesuttalelse om forslag om avgift på landsbasert vindkraft

Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen av høringsnotatet fra Skattedirektoratet om avgift på landbasert vindkraft. Notatet hadde høringsfrist 4. august. Et konkret avgiftsforslag vil sannsynligvis legges fram som en del av forslaget til statsbudsjett for 2022.

Energi Norge, Norwea, Samfunnsbedriftene (kraftbransjen), LVNK, Naturressurskommunene (paraplyorganisasjon for LVNK, LVK, USS, Industrikommunene og Nettverket av petroleumskommuner), Kraftfylka og KS (kommunesektoren) har hver for seg levert høringssvar til Skattedirektoratet. Nedenfor følger en felles uttalelse fra de samme organisasjonene som viser hva alle organisasjonene står samlet om, som grunnlag for videre behandling både fra Stortingets side og fra den regjeringen som valgresultatet 13. september vil gi styringsgrunnlag for.

"Skattedirektoratets forslag til innretning på vindkraftavgift gir feil insentiver med mulighet for dårlig ressursutnyttelse og samfunnsøkonomiske tap. En samlet kommunesektor og kraftbransje etterlyser en forsvarlig prosess, og forutsigbarhet gjennom å innføre en naturressursskatt og pålegge en konsesjonsavgift."

Vi viser til Skattedirektoratets høringsbrev av 22. juni med forslag til regler til gjennomføring av avgift på landbasert vindkraft, som varslet i revidert nasjonalbudsjett 2021.

De undertegnede organisasjoner representerer en samlet kommunesektor og en samlet kraftbransje. Vi sendte 6. november 2020 en fellesuttalelse til Stortinget om Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land, vedrørende lokal kompensasjon ved vindkraftutbygging. Det var positivt at regjeringen fulgte opp Stortingets vedtak i revidert nasjonalbudsjett, men dessverre kom forslaget til kort og svarte ikke på lokalsamfunns behov for forutsigbare rammer for forholdet til utbygger. Våre opprinnelige innspill av 6. november 2020 er tilgjengelig her: Fellesuttalelsen 2020. Vi minner også om vår presisering i brev av 1. juni 2021 av behovet for forutsigbarhet for kommuner og vindkraftnæring og kravet om nå å få på plass en naturressursskatt, tilgjengelig her: Fellesbrev vindkraftskatt kommune og vindkraftnæring.

Høringsnotatet om avgift på landbasert vindkraft svarer ikke på Stortingets anmodningsvedtak nr.147 av 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter.»

Kommunesektorens- og kraftbransjens organisasjoner har flere ganger bedt om en transparent og åpen prosess for innføring av lokal kompensasjon der organisasjonene involveres i spørsmål om utforming og nivå. Selv om mandatet for Skattedirektoratets arbeid og høringen er mer begrenset vil vi bemerke at prosessen som helhet ikke innfrir i så måte. En rask høring frem mot ikrafttredelse fra 2022 uten grundigere utredning og uten at sentrale spørsmål som nivå på avgift og fordeling mellom kommuner så langt er behandlet, skaper stor usikkerhet.

Vi mener særlig at følgende hensyn er viktige i utformingen av et skatte- og avgiftsregime for vindkraft:

Det er rimelig at samfunnet gjennom skattesystemet tar hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene, inkludert miljøkostnadene, ved vindkraftutbygginger – som inkluderer verdien av ulempene som utbyggingen og driften skaper. Det er også rimelig at lokalsamfunn som opplever ulemper blir kompensert for dem. Det er dessuten rimelig at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til rådighet for en nærings verdiskaping mottar deler av verdiskapingen. Dette er i tråd med gode norske tradisjoner for fordeling av ressurser og avveining av interesser. Slike tradisjoner har bidratt til balanse i fordeling av makt og ressurser, for eksempel mellom sentrum og periferi.

I tråd med målsettingen om økt fornybar kraftproduksjon i Norge må staten og aktørene sammen bidra til dette, ved at:
- Staten bidrar i form av en naturressursskatt
- Vindkraftprodusentene bidrar i form av en konsesjonsavgift som inngår som vilkår i konsesjonen

Når det gjelder en ordning med naturressursskatt, vil vi presisere:

For det første at den som for vannkraftsektoren er fradragsberettiget i selskapsskatten, og for det andre at den bør holdes utenfor inntektsutjevningsordningen.

Naturressursskatt innrettet som beskrevet over, må innføres både for eksisterende og fremtidige vindkraftanlegg på land.

Naturressursskatt er helt fraværende i Skattedirektoratets forslag. Dette er uakseptabelt både for kommunesektoren og for vindkraftnæringen, og kreves innført.

Når det gjelder en konsesjonsavgift vil vi særlig peke på:

Det er full enighet mellom kommunesiden og kraftnæringen om at en konsesjonsavgift uavkortet må tilfalle kommunen hvor de faktiske inngrepene gjøres.

Avgiften må være forutsigbar. Skattedirektoratets avgiftsforslag gir ingen klarhet for kommunene når avgiften skal betales til staten og etterfølgende utdeling til kommunene ikke er klarlagt. Avgiftsforslaget gir liten forutsigbarhet for vindkraftnæringen grunnet innretningen, da den gir redusert investortillit og dyrere kapitaltilgang, rammer anlegg med dårligst økonomisk bæreevne hardest og bidrar ikke til interessefellesskap mellom kommune og vindkraftnæring om ressursutnyttelse, og gir heller ingen oppside for kommunene når det blåser mer enn forventet.

Avgiften må hjemles i energilovgivningen slik at denne kan nedfelles i konsesjonsvilkårene. Det er sentralt at avgiften utgjør en forutsigbar verdideling fra utbyggere av vindkraft til den berørte vertskommunen. Kraftbransjens og kommunesektorens organisasjoner må involveres i spørsmål om hjemmel, utforming og nivå. Avgiften må utformes slik at den i minst mulig grad er til hinder for realisering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Det er forskjeller i skatteevne mellom eldre og nye prosjekter. Eldre prosjekter har i mange tilfeller vært avhengig av støtte for å realiseres. Næringen forventer selv at neste generasjon prosjekter kan tåle et større avgiftsnivå. At gamle og nye prosjekter behandles under ett i forslaget bidrar derfor trolig til lavere kompensasjon til vindkraftkommuner. At avgiften knyttes til installert effekt (MW), snarere enn produksjon (kWh) forsterker dette.

Oppsummeringsvis vil organisasjonene bak denne henvendelsen sterkt oppfordre til å få på plass en robust og fremtidsrettet ordning i tråd med vår anbefaling. Det betyr en naturressursskatt for alle anlegg kombinert med en konsesjonsavgift som nedfelles i konsesjonsvilkårene.