Home Nyheter Kraftskatteutvalget - Innst. 3 S (2019–2020) fra finanskomiteen - opposisjonens merknader

Kraftskatteutvalget - Innst. 3 S (2019–2020) fra finanskomiteen - opposisjonens merknader

Kraftskatteutvalgets innstilling NOU 2019:16 er tema på alle regionmøtene. Utvalgtes forslag er også kommentert  i Finanskomiteens innstilling til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet, se Finanskomiteens innstilling Innst.3 S, som er inntatt nedenfor:  

Utvalget foreslår at vertskommunenes lovbestemte ordninger fra vannkraftproduksjon foreslås avvikelt /endret

Kraftskatteutvalget foreslår som kjent å avvikle kommunenes lovbestemte rettigheter til konsesjonskraft og konsesjonsavgifter, samt å endre eiendomsskatten slik at den ikke lenger fanger opp verdien av vannressursene. Forslagene vil i følge utvalget selv føre til et skattebortfall på 3,66 milliarder kroner. På den annen side foreslår utvalget en videreføring og skjerping av grunnrenteskatten med økte inntekter til staten på 4,4 milliarder kroner. Utvalget foreslår ingen kompensasjonsordninger, men peker på noen alternative muligheter.

Høringsfristen var 1. januar 2020. Av høringssvarene fremgår at en samlet kommunesektor, kraftbransje er i mot forslagene fra utvalget. Det samme gjelder også NHO, Norsk Industri, LO, El og It mfl. Kommunenes lovbestemte ordninger kan ikke erstattes av overføringer eller endringer i naturressursskatten.

Opposisjonens merknader i Innst 3 (2019-2020) - Finanskomiteens innstilling til Stortinget om skatter, avgifter og toll 2020

Finanskomiteens merknader til kraftskatteutvalgets forslag ble behandlet 5. desember 2019 og fremgår av kap 18. Her heter det: 

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk som ble overlevert finansministeren 30. september 2019. Utredningen er sendt på høring med frist 1. januar 2020. Flertallet viser videre til at utredningens forslag ikke ligger til behandling i dette statsbudsjettet, og vil følgelig ikke ta stilling til utredningen før Stortinget har mottatt en sak til behandling. Flertallet se frem til å behandle saken på vanlig måte.

Flertallet vil likevel fremholde at utvalgets forslag har skapt usikkerhet i bransjen og blant kraftkommuner. Flertallet forventer derfor at regjeringen så snart som mulig konkluderer i saken og sender den over til Stortinget for endelig behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil vise til at kraftskatteutvalget leverte sin utredning, NOU 2019: Skattlegging av vannkraftverk, 30. september 2019.

Disse medlemmer vil påpeke at oppdraget til kraftskatteutvalget var å fjerne hindre for lønnsomme investeringer i vedlikehold, opprustning og utvidelse av vannkraftanlegg.

Disse medlemmer mener utvalget med sin rapport ikke svarer på den bestillingen. Disse medlemmer viser til at utvalget ikke hensyntar politiske føringer gitt fra Stortinget og setter samtidig i spill eksisterende ordninger som skal sikre vertskommunene en rettmessig andel av verdiskapingen som vannkraftoppbyggingen gir opphav til, og som sikrer at lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier.

Disse medlemmer peker på at utvalgets anbefalinger har skapt stor usikkerhet og uro og har bidratt til at planlagte utbyggings- og oppgraderingsprosjekter er satt på vent. Disse medlemmer har merket seg at NOU 2019 er på høring med høringsfrist 1. januar 2020. Av hensyn til forutsigbarhet for næringen, kommunene og andre berørte, mener disse medlemmer det er viktig å gjøre politiske avklaringer som må ligge til grunn ved det videre arbeidet med kraftverksbeskatningen.

Disse medlemmer peker på at en samlet bransje mener konsesjonsordningene og eiendomsskatten ikke er til hinder for å få oppgradering og opprusting av vannkraftverkene.

Disse medlemmer viser til revisjon av konsesjonslovene i 2017 og en enstemmig energi- og miljøkomité i Innst. 438 L (2016–2017):

«Komiteen viser til at industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven i over 100 år har vært fundamentet for forvaltning av våre vannkraftressurser.

Gjennom avgifter, beskatning, konsesjonskraft og lignende mekanismer har man sikret at allmennheten får en del av verdiskapingen, og at de lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier. Hensyn til natur og miljø og annen bruk av arealer og vann har blitt ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling etter dette lovverket.»

Disse medlemmer viser videre til at en enstemmig energi- og miljøkomité under behandling av Meld. St. 25 (2015–2016), i Innst. 401 S (2015–2016) uttalte:

«Komiteen viser til at formålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og vertskommunene bidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen.»

Disse medlemmer understreker at dette skal ligge fast.

Disse medlemmer vil videre vise til at reglene om eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg ble vurdert i forbindelse med endringene i eiendomsskattereglene for verk og bruk. Stortinget vedtok da å videreføre reglene for kraftproduksjonsanlegg.

Disse medlemmer understreker at dette skal ligge fast.

Disse medlemmer vil vise til at både kraftforetakene, småkraftselskapene og vertskommunene alle mener at det viktigste hinderet for ønskede investeringer er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer støtter det synet. Grunnrenteskatten ble innført for å beskatte den ekstraordinære avkastningen utnyttelsen av en begrenset naturressurs gir opphav til, den såkalte superprofitten, men har utviklet seg til en skatt på normalavkastningen, og i noen tilfeller også beskatter vannkraftverk som går med underskudd.

Disse medlemmer ber regjeringen fremme forslag om endret innretning på grunnrenteskatten som kan bidra til å utløse nye investeringer i vedlikehold, opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at utvalget har foreslått at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatten endres slik at småkraft fra 1,5 MW undergis vanlige regler for grunnrenteskatt. Disse medlemmer går imot utvalgets forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedjustere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk fra 4,5 til 3 pst. med virkning fra 2020 og frem til nytt beregningssystem for denne renten er på plass.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med et forutsigbart beregningssystem for kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten for vannkraftverk, som tar hensyn til markedsrentene og sikrer at renten under dagens forhold vil være lavere enn den gjeldende renten.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 med et forslag om å oppheve maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatt på kraftanlegg.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der grunnrenteskatten reduseres til 36 pst. jamført med regjeringens forslag. Samtidig foreslås naturressursskatten økt til 1,4 øre per kWh, hvorav 1,2 øre per kWh til kommunene. Disse medlemmer viser til at vannkraftnæringen er viktig for Norge og bør ha et skatteregime som sikrer investeringer i bransjen samtidig som skattegrunnlagene for kommuner og fylkeskommuner opprettholdes. Disse medlemmer viser til en rekke andre grep på kraftområdet i Senterpartiets alternative statsbudsjett som sikrer en vekstkraftig næring som bidrar med arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunn i hele Norge."