Home Nyheter Regjeringens klimaplan – LVK-saker
Forsiden på KLDs klimaplan

Regjeringens klimaplan – LVK-saker

Regjeringen la fram sin klimaplan i en stortingsmelding 8. januar 2021: Meld. St. 13 (2020–2021). Klimaplanen skal behandles i Stortinget i løpet av våren 2021. Hvordan planen vil påvirke saker LVK jobber med, vet vi dermed først etter at Stortinget har sagt sitt. Her oppsummerer vi noen av de viktigste forslagene i planen.

Klimaplanen inneholder tiltak som skal bidra til at Norge oppfyller de klimamålene vi allerede har satt oss. I tillegg er det understreket at dersom EU strammer inn sin politikk, dvs. setter strengere krav til å nå utslippsreduksjoner, så skal også Norge kunne stramme inn sin politikk for å nå høyere mål.

For LVKs del er det mye kjent stoff i klimaplanen

  • Satsing på økt elektrifisering på sokkelen og i industrien
  • Satsing på nye teknologier som kan erstatte fossil energiproduksjon
  • Virkemidler for å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor (typisk transport og jordbruk) –
  • Samtidig skal hensynet til natur ivaretas, ettersom naturen også bidrar til at vi er bedre rustet mot klimaendringer (intakt natur kan forhindre ras, erosjon og problemer med å ta unna store vannmengder)
  • Økning av CO2-avgiften
  • Utbygging av ny fornybar kraft må skje på en måte som ikke gir uakseptable virkninger for lokalsamfunn og miljøverdier
  • Regjeringens politikk er at vassdragsvernet skal ligge fast

Regjeringen ønsker å øke CO2-avgiften gravdis fram mot 2030 til kr 2 000 per tonn CO2, fra cirka kr 590 i dag. Regjeringen ønsker likevel å begrense kostnaden til kr 2 000 per tonn CO2 for virksomhet som både må betale CO2-avgift og kjøpe utslippskvoter, som blant annet petroleumsvirksomheten.

For den norske petroleumsvirksomheten vil et redusert antall CO2-kvoter i Europa i tillegg til økning i CO2-avgift antakelig føre til at oljeprodusentene må vurdere rimeligere løsninger for kraftbruk på oljeinstallasjonene, for eksempel fornybar kraft fra land. Det vil i så fall øke etterspørselen etter fornybar, og helst regulerbar kraft, som vannkraften.

Til sammen vil tiltakene antakelig føre til økte strømpriser, som igjen gir kommunene høyere inntekter fra konsesjonskraften. Økte priser vil antakelig også komme som følge av utbygging av flere kabler mot kontinentet og Storbritannia, som sammen med økte CO2-avgifter og et lavere utslippstak vil drive prisene på fornybar strøm oppover. Regjeringen understreker at Norge vil ha et kraftoverskudd i normalår, og høyere strømpriser er nettopp derfor avhengig av utvekslingskapasitet mot andre land.

Stortingsmeldingen berører også EUs arbeid med å legge til rette for private investeringer i grønne og bærekraftige aktiviteter. EU har vedtatt en forordning (klassifiserings-forordningen/EUs taksonomi) som klassifiserer om aktiviteter er bærekraftige. Blant annet er energiproduksjon en av de aktivitetene som skal klassifiseres i henhold til forordningen. Det innebærer at vannkraftproduksjon må oppfylle nærmere bestemte vilkår for å bli klassifisert som bærekraftig. De nærmere vilkårene er for tiden til behandling i EU, og blir antakelig vedtatt om noen måneder. LVK har et håp om vannkraftprodusentene ønsker å oppnå bærekraftstempelet i forordningen, og at det kan føre til at det blir gjennomført flere revisjonssaker med gode resultater for både naturen og kraftproduksjonen. Dersom et vannkraftanlegg ikke kan klassifiseres som bærekraftig, kan det i sin tur føre til at produsentene får dårligere lånebetingelser.

LVK vil følge opp Stortingets behandling av klimaplanen. LVK vil også særlig følge opp EU-prosessen som gjelder taksonomi, ettersom det kan få betydning for en viktig LVK-sak, nemlig revisjonssakene (miljøforbedringer i regulerte vassdrag).