Hjem LVK Fagomrader Vannkraftproduksjon Norsk vannkraft - nøkkeltall

Norsk vannkraft - nøkkeltall

Oddatjønndammen

Nedenfor følger noen nøkkeltall, en forklaring av enkelte sentrale begrep og en oversikt over organiseringen og forvaltningen av norsk vannkraft

Kilder: OEDs faktahefte 2015, SSB og NVE. 

Produksjon av elektrisitet

Norge er den sjette største vannkraftprodusenten i verden. I følge NVE produseres det i dag om lag 131,4 TWh fornybar kraft i et midlere år. De største vannkraftutbyggingene i Norge foregikk i årene fra 1970 til 1985 med en økning i installert effekt på 10 730 MW, eller gjennomsnittlig 4,1 prosent per år. Mot slutten av 1980-tallet avtok vannkraftutbyggingene. Fra begynnelsen av 1990-tallet har tilveksten av ny produksjonskapasitet gjennomgående vært lav. Kapasiteten økte med om lag 800 MW fra 1993 til 2005. Økningen i produksjonskapasitet på 1990-tallet kom i betydelig grad fra opprustning og utvidelse av gamle vannkraftverk, som førte til bedre utnyttelse av eksisterende kraftverk. De siste årene har store deler av kapasitetsøkningen kommet gjennom småkraftverk, samt opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg.

Kraftproduksjonskapasiteten i 2014

Ved inngangen til 2014 var vannkraftproduksjonen i et normalår i Norge beregnet til 131,4 TWh. Elektrisitetsproduksjonen varierer imidlertid mye fra år til år; I senere tid har vannkraftproduksjonen variert fra 106,1 TWh i 2003 til 142,3 TWh i år 2000.

Forholdet mellom installert produksjonskapasitet og forbruk varierer også fra region til region. Den største delen av vannkraften er plassert på Vestlandet og i Nordland, mens på Østlandet er forbruket av kraft mye større enn det som produseres i området.

Vannkraft utgjør om lag 96 prosent av produksjonskapasiteten i Norge, og den totale produksjonskapasiteten for vannkraftverk er 30 960 MW fordelt på 1476 kraftverk og 26 pumper.

De ti største kraftverkene i Norge per 1.1.2012

(Kilde: NVE)

Kraftverk

Fylke

Installert
effekt [MW]

Midlere årlig
produksjon [GWh]

Kvilldal

Rogaland

1 240

3 583

Tonstad

Vest-Agder

960

4 357

Aurland I

Sogn og Fjordane

840

2 508

Saurdal)

Rogaland

640

1 334

Sy-Sima

Hordaland

620

2 158

Lang-Sima

Hordaland

500

1 358

Rana

Nordland

500

2 168

Tokke

Telemark

430

2 328

Tyin

Sogn og Fjordane

374

1 450

Svartisen

Nordland

350

2 430

 

Vannkraft

Vassdragene er av stor betydning både for økonomiske interesser og for allmenne interesser, som for eksempel friluftsliv. Kraftproduksjon er den viktigste økonomiske utnyttingen av vassdragene. Et vassdrag er et sammenhengende system av elver fra utspring til hav, inklusive eventuelle innsjøer, snø og isbreer. Det er om lag 4 000 vassdrag i Norge. I noen fylker er nesten alle større vassdrag utnyttet. Blant Norges ti høyeste fosser er seks utbygd og to er varig vernet mot kraftutbygging. For å øke kraftproduksjonen i et vassdrag er det vanlig å overføre vann fra andre deler av vassdraget eller fra nabovassdrag. Et vassdrag bygges ofte ut med flere kraftverk.

De største fossefallene i Norge

(Kilde: OED/NVE)

Vannfall

Høyde (m)

Tilstand

Konsesjonsgitt/

vernet

Brudesløret

300

Uregulert

 

Sju Søstre

300

Uregulert

 

Mongefossen

300

Utbygd

1970 Statkraft

Tyssestrengen

300

Utbygd

1964 Tyssefaldene A/S

Ringdalsfossen

300

Utbygd

1964 Tyssefaldene A/S

Stykkjedalsfossen

300

Utbygd

1973 Statkraft

Vettisfossen

275

Varig vernet

1923 Naturfredningsloven

Mollisfossen

269

Vernet

1986 Verneplan III

Austerkrokfossen

256

Utbygd

1966 Elektrokjemisk A/S

Søre Mardalsfossen

250

Utbygd

1973 Statkraft

Storhoggfossen i Ulla

210

Utbygd

1973 Statkraft

Vedalsfossen

200

Varig vernet

 1980 Verneplan II

Feigefossen

200

Varig vernet

1986 Verneplan III

Glutrefossen

171

Delvis utbygd

1973 Statkraft

Vassdragene i Norge er svært forskjellige på grunn av store variasjoner i topografi, nedbørsforhold og klima. De fleste vassdragene på Vestlandet, i Nordland og deler av Troms er relativt korte med store fall. Mange vassdrag på Østlandet, i Trøndelag og i Finnmark er lange og vannrike med forholdsvis små fall.

Lavtrykkskraftverk (elvekraftverk) og høytrykkskraftverk (magasinkraftverk/effektkraftverk)

Vannmengden og fallhøyden bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Fallhøyden er høydeforskjellen mellom magasininntaket og utløpet fra kraftverket. Vannet ledes inn i trykksjakter ned til kraftstasjonen. Med stort trykk ledes vannet inn på turbinhjulet. Bevegelsesenergien i vannet overføres via drivakselen til en generator som omdanner denne til elektrisk energi.

Lavtrykkskraftverk utnytter ofte en stor vannmengde med liten fallhøyde, typisk som i et elvekraftverk. Vannføringen kan vanskelig reguleres, og vannet blir brukt stort sett når det kommer. Kraftproduksjonen vil derfor øke betydelig i flomperioder ved snøsmelting eller ved svært store nedbørsmengder. De fleste elvekraftverkene ligger i lavlandet, særlig på Østlandet og i Trøndelag. Langs Glomma ligger det flere elvekraftverk. Solbergfoss kraftverk i Askim har den største lavtrykksturbinen i Norge.

Høytrykkskraftverk er som regel anlegg som utnytter store fallhøyder og mindre vannmengder enn elvekraftverk. Mange slike kraftverk lagrer vann i magasiner, og kalles også magasinkraftverk. Magasineringen gjør at det kan holdes tilbake vann i flomperioder og slippes vann i tørkeperioder, typisk om vinteren. Ved magasinering kan en større andel av avrenningen benyttes i kraftproduksjon. Disse kraftverkene har vanligvis større effektinstallasjon og kortere brukstid enn elvekraftverkene.  Høytrykkskraftverk er ofte bygget inn i fjellet. De legges nær vannmagasinene, som benyttes til å regulere vannmengden som går til kraftverket. Kraftverket og reguleringsmagasinet er forbundet med tunneler i fjellet eller rørledninger ned fra fjellet. 

Kraftverk med installert effekt opp til 10 MW betegnes som små vannkraftverk og deles gjerne inn i underkategorier. (se egen artikkel om Småkraft her ) .

Tilsig

Tilsiget er den mengden vann som samlet renner til et vassdrags totale nedbørsfelt i løpet av et år, og angis vanligvis i millioner kubikkmeter (mill. m³). Et nedbørsfelt er det geografiske området som samler opp nedbør som renner inn til et vassdrag. Nyttbart tilsig er den vannmengden som kan nyttiggjøres til kraftproduksjon.

Det er svært stor variasjon i nedbøren fra år til år. De våteste årene har mer enn dobbelt så mye nedbør som de aller tørreste. Variasjonene i den faktiske produksjonen fra år til år det siste tiåret kan først og fremst forklares ut fra variasjoner i tilsiget, da produksjonskapasiteten har økt svært lite. Trenden er imidlertid at det blir våtere i Norge, og NVE viser til at det er 19 % mer nedbør nå enn for 100 år siden.

Miljøvirkninger av vannkraftutbygging

Omdanning av vannkraft til elektrisitet er en ren form for energiproduksjon. I Norge utgjør vannkraften nesten hele grunnlaget for den totale elektrisitetsproduksjon. Dette har vært og vil fortsette å være et meget positivt bidrag for å redusere de globale utslipp av skadelige klimagasser.

Utbygging av vassdrag medfører imidlertid lokale inngrep i naturen av ulik art. Eksempler på dette er direkte bruk eller oppsplitting av arealer, og ved regulering av vann. Anleggsveier, masseuttak, steintipper og lignende kommer ofte i tilknytning til selve produksjonsanlegget. Anleggsveier kan åpne for økt ferdsel og endret arealbruk i området. Inngrepene kan forringe opplevelsen av landskapet. Samtidig betraktes flere av de eldre kraftanleggene som viktige kultur- og industrihistoriske minnesmerker. Avbøtende tiltak fra utbyggers side vil bidra til å redusere eller fjerne de negative ulempene ved en utbygging (se lengre ned for eksempler på avbøtende tiltak).

Aktivitetene knyttet til kraftutbygging og -produksjon kan påvirke dyr og planter rundt vassdragene på ulike måter. Et særtrekk ved vannkraften er at produksjonen, og dermed vannføringen, kan endres raskt. Endringer i vannføringen kan påvirke fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. Miljøulempene, både i form av landskapsestetikk og biologisk mangfold, er hovedårsaken til at mange vassdrag er vernet mot kraftutbygging.

En søknad om konsesjon for kraftutbygging i vassdrag gjennomgår en omfattende behandling. Her vurderes blant annet miljøkonsekvensene inngående. Konsesjonssøknaden kan bli avslått på grunn av miljøhensyn. Myndighetene kan også sette krav til avbøtende tiltak for å redusere skadene ved utbyggingen. Dette kan for eksempel være krav om opprettelse av fiskefond, eller krav om minstevannføring dersom reguleringen påfører skade for fiskeinteresser eller øvrig flora eller fauna i og rundt vassdraget. Konsesjon til utbygging i vassdrag vernet i Verneplan for vassdrag kan kun gis dersom hensynet til verneverdiene ikke taler imot. Der verneverdien er knyttet til vassdragets urørthet vil det normalt ikke gis tillatelse til utbygging. Generelt er det kun meget skånsomme utbygginger med begrenset vannuttak som tillates.

Kraftproduksjonens plass i norsk økonomi

Bruttoproduktet i kraftforsyningen var om lag 45,8 milliarder kroner i 2007. Dette tilsvarte om lag 3,1 prosent av bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge. Realkapitalbeholdningen i kraftforsyningen var om lag 238 milliarder kroner i 2007. Dette tilsvarte 5,1 prosent av fast realkapital i Fastlands-Norge. I 2006 var investeringene i elektrisitetsforsyningen på 8,5 milliarder kroner. Bruttoinvesteringene i sektoren gikk ned fra 1980 fram mot år 2000, men har de siste årene tatt seg opp – tall for 2014 viser at de samlede investeringer i kraftforsyningen vil beløpe seg til 21,9 milliarder.

Sysselsettingen i elektrisitetsforsyningen hadde en stadig økning gjennom 1980-årene. Etter 1989 stabiliserte sysselsettingen i sektoren seg på oppunder 20 000 sysselsatte. Siden 2002 har det vært en nedgang i antall årsverk i kraftforsyningen – i 2007 var det 11 700 personer sysselsatt i kraftforsyningen i 2007. Tall for 2013 viser imidlertid en oppgang i sektoren, med 15 664 sysselsatte personer.  

Den statlige oppbygningen av energi- og vannressursforvaltningen 

Den statlige organiseringen av energi- og vannressursforvaltningen er bygget opp slik:

  • Olje- og energidepartementet
  • Norges vassdrags- og energidirektorat
  • Statnett SF
  • Enova SF

I tillegg har staten organisert sitt eierskap i vannkraftproduksjon gjennom Statkraft SF (eieransvaret ligger hos Næringsdepartementet), som igjen eier Statkraft Energi AS. Statkraft er også deleier i en rekke regionale kraftforetak.