Inkluderingen av de nevnte regler i eiendomsskatteloven er kun en opprydning i lovverket, og innebærer ingen realitetsendringer.
De viktigste endringene er følgelig de nye saksbehandlingsreglene, som blant annet pålegger kommunene å oppnevne en felles klagenemnd som også skal behandle klage over utskrivningen.
Som følge av endringene, anbealer vi kommunene å vedta nye eiendomsskattetakstvedtekter. Det vises til tidligere medlemsnytt om dette. Kommuner som ønsker å tå tilsedt LVKs forslag til standardvedtakter, kan ta kontakt med sekretariatet.
Nedenfor følger en oversikt over de nye saksbehandlingsreglene:
Forvaltningsloven gjelder for eiendomsskatten
Lovvedtaket som trådte i kraft fra nytt år går ut på at saksbehandlingen i eiendomsskattesaker som utgangspunkt skal følge reglene i forvaltningsloven , jf eiendomsskatteloven § 29. På grunn av særegne forhold ved eiendomsskatten, er det imidlertid gjort visse viktige unntak fra at forvaltningsloven skal gjelde, i følgende tilfeller:
Krav om å protokollere muntlige opplysninger etter forvaltningsloven § 11 ved befaring i forbindelse med taksering gjelder ikke
Krav om begrunnelse i forvaltningsloven § 25 ved taksering gjelder ikke. Det gjelder et fortsatt krav om «stutt grunngjeving», jf eiendomsskatteloven § 29
Krav om begrunnelse i forvaltningsloven § 24 ved utskrivning av eiendomsskatten gjelder ikke
Regler om dekning av saksomkostninger i forvaltningsloven § 36 gjelder ikke, her gjelder isteden ligningsloven § 9-11.
Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 gjelder ikke, her gjelder isteden ligningsloven § 3-13.
Medlemmer av formannskapet kan ikke sitte i takstnemdnene
Det er inntatt en ny bestemmelse i eiendomsskatteloven § 21 at medlemmer av formannskapet ikke kan sitte i takstnemndene. LVK har foreslagt spørsmål for Finansdepartementet varaer til formannskapet kan sitte i i takstnemndene. Departementethar bekreftet at forbudet ikke omfatter varaer til formannskapet, men presisiser at departementet vil vurdere dette nærmere på et senere tidspunkt.
Oppnevning av felles klagenemnd
En viktig endring er at kommunene nå er pålagt å oppnevne en felles Klagenemnd som skal behandle både takstnemndenes vedtak og eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jf jf eiendomsskatteloven § 20. Kommunene kan om den ønsker benytte den eksisterende overtakstnemnda, og gi denne utvidet kompetanse til også å behandle klager over utskrivningsvedtakene.
Klagereglene
Klagefristen er utvidet til 6 uker, jf eiendomsskatteloven § 19 første ledd. Fristen løper fra kunngjøringstidspunktet for eiendomsskattelisten, eller fra tidspunktet når skatteseddelen blir sendt.
En annen nyhet er at skattyter nå er gitt anledning til å klage over takstvedtaket i senere år i forbindelse med utskrivningen, jf eiendomsskatteloven § 19 første ledd. Dette gjelder imidlertid bare så fremt det ikke er fremsatt klage på samme grunnlag tidligere. Slik LVK ser det kan skattyter ikke gjennom utskrivningen senere påklage en takst som allerede er påklaget til overtakstnnnemnda /klagenemnda.
At skattyter nå er gitt adgang til å klage over taksten samtidig med utskrivningen, innebærer en betydelig utvidelse av klageretten i forhold til de tidligere reglene, der klage over takseringen måtte fremsettes innenfor fristen, og således bare kunne påklages i forbindelse med takseringen, som nprmalt bare skjer hvert tiende år. Utvidelsen an skattyters klagerett vil kunne innebære at kommunene vil motta en rekke klager over gamle takster i forbindelse med utskrivningen som skal skje før 1. mars 2013.
Skatteyters opplysningsplikt
De nye reglene stadfester hva som er lagt til grunn i praksis at skatteyter har plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for å skrive ut eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 31 første ledd. Dersom skatteyter ikke overholder opplysningsplikten kan han ilegges avgift, jf eiendomsskatteloven § 31 fjerde ledd.
Kommunens søksmålsadgang
De nye reglene gir kommunene rett til å gå til søksmål over klagenemndas vedtak, jf eiendomsskatteloven § 23 andre ledd. Søksmålsfristen er 6 mnd, det samme som for skattetyter.
Kommunens søksmål må rettes mot lederen av klagenemnda.
Endringer i fristene for retting av utskrivningen
Endringer mht frister for retting av utskrivningen i eiendomsskatteloven § 17 tredje og fjerde ledd:
Hovedregelen er at eiendomsskattekontoret har en rettefrist på 1 år hvis rettingen er til skatteyters ugunst. En rettefrist på 3 år gjelder hvis
Skatteyter bryter opplysningsplikten
Eiendomsskatten er skrevet ut i strid med loven
Det er skrevet ut for høy eiendomsskatt
Ligning for kraftanlegg kan rettes etter fristene i ligningsloven kap. 9.
Omtaksering – «monalege forandringar»
I henhold til eiendomsskatteloven § 8A-3 femte ledd, som erstatter byskatteloven § 4 skal omtaksering mellom alminnelige takseringer skje dersom
eiendommen er delt
bygninger på eiendommen er revet eller ødelagt av brann e.l.
det er ført opp nye bygninger eller det er gjort «monalege forandringar» på eiendommen.
Bestemmelsen er en videreføring av reglene i byskatteloven § 4, med unntak av at uttrykket «monalege forandringar», som er satt inn som erstatning for den tidligere beløpsgrensen på kr. 10.000. «Monalege forandringar» er et skjønnsmessig begrep der det må foretas en konkret vurdering av om vilkåret er oppfylt. Departementet har lagt til grunn at lovendringen er i samsvar med det som blir praktisert rundt om i kommunene i dag