LVK har fått opplyst at eiendomsskattegrunnlagene for kraftanleggene til bruk for eiendomsskatteutskrivningen i 2015 ble sendt ut fra Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) i forrige uke.
LVK minner om at det er viktig at kommunene uansett foretar den årlige kontrollen av grunnlagene. Det kommunen bør kontrollere er:
– er alle de store kraftanleggene tatt med?
– er den prosentvise fordelingen endret fra forrige grunnlag?
– er eiendomsskatteinntektene gått ned? I tilfelle hva er forklaringen?
Det er hovedsakelig eiendomsskattegrunnlagene til de kraftverkene som ligger mellom minimumsverdien (0,95 kr/kWh) og maksimumsverdien (2,74 kr/kWh) jf. esktl § 8B-1 fjerde ledd, som bør kontrolleres. Dette fordi kraftverk som har nådd makstaket vil ikke bli ilagt høyere eiendomsskatt selv om eiendomsskattegrunnlaget skulle øke som følge av at det gjøres korrigeringer i grunnlaget.
Dersom det er endringer som ikke er forklart, kan kommunene be om innsyn i eiendomsskattegrunnlaget. Kommunene bør be om innsyn i skjemaene RF-1153 (kraftverksligningen/selvangivelsen) og RF-1161 (fremtidige utskiftningskostnader).
Kommunene bør også kontrollere at alle småkraftanlegg og kraftanlegg under bygging er med.
I år er det særlig viktig å gjennomføre kontroll. Dette har sammenheng med saken som er omtalt i LVK-nytt 33/14 – Skattemessig behandling av kostnader ved damrehabilitering – konsekvenser for eiendomsskatten. Som det fremgår av LVK-nyttet, har SFS i brev 2. oktober 2014 Energi Norge i konkludert med kostnader ved arbeider på fyllingsdammer og betongdammer ikke kan fradragsføres direkte, men må aktiveres. SFS mener altså at damrehabiliteringskostnader er å anse som påkostning og ikke vedlikehold.
LVK er enig med SFS om at damrehabiliteringskostnader normalt må anses som påkostning og ikke vedlikehold. LVK mener videre at en konsekvens av dette må være at det heller ikke kan gjøres fradrag for damrehabiliteringskostnader i eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk med merkeytelse over 10. 000 kVA (10 MVA).
Spørsmålet om damrehabiliteringskostnadene kan fradragsføres direkte eller om de må aktiveres, kan ha stor betydning både for kommunenes eiendomsskatteinntekter og for beregning av individuell selvkost for kommuner som har konsesjonskraft fra konsesjoner før 1959 (det vises til eget medlemsnytt om sistnevnte problemstilling).
For eiendomsskatten vil en direkte utgiftsføring kunne føre til at kraftverk som ligger over makstaket faller ned i den såkalte korridoren (dvs på et nivå over 0,95 kr/kWh, men under 2,74 kr/kWh). I så fall bør kommunene gjennomføre en mer omfattende kontroll av eiendomsskattegrunnlaget enn vanlig, hvor også grunnlagene for flere år sammenstilles. For kraftverk som allerede ligger i korridoren vil en direkte fradragsføring av damrehabiliteringskostnadene kunne føre til store reduksjoner i eiendomsskattegrunnlaget og dermed også kommunenes eiendomsskatteinntekter.
Det er uklart om SFS, på tross av brevet 2. oktober 2015, har foretatt en kontroll av utgiftspostene som kraftselskapene har krevet lagt til grunn for ligningen for tidligere år 2009-2014. LVK anbefaler derfor medlemskommunene å foreta en særlig kontroll med grunnlaget i år. Kjenner kommunen til at det har pågått damrehabiliteringer bør kommunen være konkret og reise spørsmål om utgiftene er fradragsført direkte eller aktivert. Hvis det er tale om endringer fra tidligere ligning som ikke uten videre er selvforklarende, bør kommunene reise spørsmål om hvilke kostnader det er gjort fradrag for i kraftverksligningene som kommunene tilsendes av SFS.
Dersom kommunen har spørsmål om den nærmere gjennomgangen og kontrollen av kraftverksligningene, kan sekretariatet kontaktes.