Betydningen for vertskommunenes eiendomsskatteinntekter
Statkraft forklarer økningen med at den gjennomsnittlige systemprisen i det nordiske markedet var betydelig høyere i første halvår enn i tilsvarende periode i 2009, og endte på 52,3 EUR/MWh. I andre kvartal var gjennomsnittsprisen 44,9 EUR/MWh). Til sammenligning var den gjennomsnittlige spotprisen i det tyske markedet første halvår 41,5 EUR/MWh og i andre kvartal 41,9 EUR/MWh.
LVK finner grunn til å påpeke overfor medlemskommunene at det gode resultatet i Statkraft trolig ikke vil komme vertskommunene til gode. På grunn av reglen i eiendomsskatteloven § 8, 4. ledd som sier at kraftverk ikke skal ha en høyere verdi en kr 2,35/KWh vil Statkraft, i tilfelle der maksverdien er nådd, ikke betale mer i eiendomsskatt uansett hvor mye kraftprisene måtte stige. – Kommunene kan i disse tilfellene istedet risikere at eiendomsskatteinntektene blir lavere. Dette har sammenheng med at man i 2010 har hatt og fortsatt forventer en lavere produksjon. Maksverdien er som kjent knyttet til produksjon (kr 2,35/KWh), og lavere produksjon vil kunne føre til lavere eiendomsskatteinntekter.
I Statkrafts rapport fremgår at produksjonen av vannkraft var noe lavere enn i første halvår i fjor. I andre kvartal ble det produsert vesentlig mindre enn i første kvartal og kvartalsproduksjonen endte på 10,6 TWh. Statkraft skriver videre at det fremover forventes relativt lav vannkraftproduksjon på grunn av magasinnivåer under det normale. Ved utgangen av juni var den samlede magasinfyllingen for samtlige selskaper i Norden på 84,3 % av normalt nivå, tilsvarende 70,1 TWh.
Resultatet for kommunene kan altså bli at selv med rekordpriser og rekordoverskudd hos kraftselskapene, så vil eiendomsskatteinnektene stå stille – eller i verste fall kunne bli redusert.
Vertskommunenes krav om at minimums og maksimumsverdien må fjernes
LVK har i flere år krevet at både minimums- og maksimumsverdien ved verdsettelse av kraftverk må fjernes. Begrunnelsen er at minimumsverdien ikke lenger har noen funksjon som beskyttelse av kommunenes økonomi. Minimumsverdien vil kun ha betydning i en situasjon der man over en femårsperiode har kraftpriser som ligger i størrelsesorden 10-15 øre/KWh. Maksverdien ble innført utelukkende for å sikre at kraftforetakene skulle få igjen det de måtte betale som følge av minimumsverdien. – Det har kraftselskapene fått igjen for lengst. Maksimumsverdien bør følgelig fjernes så snart som mulig.
LVKs begrunnelse for sitt krav om at maksimumsverdien må fjernes er blant annet at den savner enhver skattefaglig begrunnelse; – den strider mot skatteevneprinsippet (kraftverk med størst verdi får den største skatterabatten), den virker konkurransevridende (ingen andre eiendomsskatteobjekter har maksimumsverdi) og den vil svekke alternative energikilders konkurranseevne (verken for småkraftverk, bioanlegg, vindmøller eller ilandføringsanlegg for olje- og gass opererer man med maksimumsverdier).
Statens inntekter
LVK har erfart at sentrale politikere på Stortinget og i regjeringspartiene møter kommunenes krav om å fjerne maksimumsverdien med å vise til at staten vil tape inntekter, dels som skattekreditor dels som eier av Statkraft.
Statkrafts resultater fra første halvår 2010 viser at dette blir feil. Riktignok vil en fjerning av maksimumsverdien føre til at Statkraft må betale mer eiendomsskatt, men med den resultatøkningen Statkraft har hatt, vil det kun være tale om at statens mulighet til økt utbytte blir noe redusert.