Kommunen anførte at kommunens hjemfallskraft som benyttes til kommunens egne bygg, ikke faller inn under begrepet omsetning etter skatteloven § 2-5. Hjemfallskraften har følgelig ikke generert noen inntekt, gevinst eller fordel som kan gi grunnlag for skatteplikt. Når kommunen benytter hjemfallskraften til egne bygg, er kommunen å anse som forbruker og kjøper av kraft. Kommunen oppnår ikke inntekter fra sitt forbruk, og kan heller ikke anses som en skattepliktig fordel.
Skatteetaten har i brev varslet kommunen om at den gis medhold i sin klage. Den andelen av kommunens totale hjemfallskraftvolum som kommunen selv forbruker er følgelig skattefri.
Etter LVKs syn vil avgjørelsen også ha betydning for kommuner som har rett til andelskraft, erstatningskraft, rettighetskraft el i forbindelse med en utbygging – og som bruker hele eller deler av denne kraften til å dekke forbruket i kommunens egne bygg og anlegg. Det er i såfall viktig at det går klart fram at det er annen kraft enn konsesjonskraften som kommunen benytter til å dekke forbruket i egne bygg og anlegg. Dette fordi gevinst av videresalg av konsesjonskraften uansett er skattefri. Det innebærer at kommunen – dersom kommunen mottar både hjemfallskraft og konsesjonskraft – bør bruke de førstnevnte og ikke konsesjonskraft til egne bygg.
Skattemyndighetene har så langt lagt til grunn at kommunene er (i motsetning til hva som gjelder for konsesjonskraften) skattepliktig for gevinsten ved videresalg av slike kraftrettigheter. LVK er ikke enig i skattemyndighetenes lovforståelse hva gjelder skatteplikt ved videresalg. Men kommunene kan altså uansett inntil videre bruke deler av denne kraften i egne bygg – uten skatteplikt.