Store deler av norsk vannkraft produseres i gamle anlegg, uten vilkår eller etter gamle konsesjonsvilkår og med unødvendig store naturinngrep til følge.
RevisjonKommunene ber Regjeringen prioritere arbeidet med nødvendige moderniseringer av drifts- og miljøvilkårene, slik at anleggenes drift kan forsvares ut fra samfunnets syn på natur- og miljøverdier i dag.
Nye utbygginger
De fleste vannkraftutbygginger i årene fremover vil bli regulert av Vannressursloven fra 2000, ikke Vassdragsreguleringsloven fra 1917. Kommunene mener vannressursloven snarest må gjennomgås med sikte på å gi vertskommunene like rettigheter som etter vassdragsreguleringsloven. Kommunene vil advare mot en utvikling med konsesjonsfritak av omfattende kraftutbyggingstiltak, slik det er stadig flere eksempler på. Slike konsesjonsfritak fratar samfunnet muligheten for langsiktig kontroll med omfattende energitiltak. Tilsvarende gjelder den hundreårige praksis med fordeling av kraftinntekter mellom eier, vertskommune og staten.
Konsesjonskraft
Prisberegningsreglene for konsesjonskraft bør forenkles slik at gjennomsnittlig produksjonskostnad blir gjeldende prisgrunnlag for all konsesjonskraft.
Eiendomsskatt
Kommunene gjentar kravet om at maksimums- og minimumsverdien på eiendomsskatt fjernes. Dette er en ordning som forskjellsbehandler vannkraftanlegg i forhold til andre verker og bruk. Dagens ordning premierer de mest lønnsomme kraftprodusentene som får den største skatterabatten.
Kraftlinjer
Det er stort behov for oppgradering av de store overføringslinjene.
Store utbyggingsprosjekter skal gjennomføres i hele Norge. Kommunene ber om en lovfestet kompensasjon for store kraftlinjer, etter modell fra ordningen for store kraftproduksjonsanlegg, der kommunene hvor kraftlinjene ligger blir tilgodesett.Naturressursskatt
Naturressursskatten til kommunene ble innført ved kraftskattereformen i 1997, men har siden stått uendret. Kommunene krever at naturressursskatten prissikres slik at realverdien opprettholdes.
Uttalelse i pdf