LVK, Kommunenes Sentralforbund – KS, Utmarkskommunenes Sammenslutning – USS  og vindkraftkommunenes organisasjon LNVK har alle protestert mot forslaget i ny plan- og bygningslov (Ot.prp. nr 32 (2007-2008)) om å unnta alle energi- og kraftsaker fra kommunenes planmyndighet. Pressemeldingen fra de to departementene forsøker å tilbakevise at det lovforslaget som ble godkjent i statsråd 15. februar i år har et slikt innhold.

Opinionen og de stortingsrepresentanter som inviteres til å vedta lovforslaget, har krav på en objektiv og sannferdig presentasjon av forslaget til ny lov. Det står blant annet i § 1-3 Tiltak som er unntatt fra loven: ”For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14.” Alle andre bestemmelser, blant annet om den kommunale planleggingen, gjelder ikke for slike anlegg, som er beskrevet slik: ”(…)kraftledninger, transformatorstasjoner, koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon. Unntaket gjelder for ethvert anlegg eller konstruksjon av denne art som er omfattet av konsesjonen..”

I ny § 6-4 Statlig arealplan foreslås: ”Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan.” På s. 197 forklares bestemmelsen: ”Med kraftproduksjonsanlegg forstås alle anlegg og innretninger som etableres for å kunne produsere elektrisk energi, uavhengig av energikilde.” Deretter nevnes ”vannkraftverk..vindkraftverk..gasskraftverk.” Virkningen av en slik statlig plan er at ”konsesjonsvedtaket får virkning som arealplan,…planen er straks bindende for framtidig arealbruk i området…og erstatter også tidligere fattede planvedtak som tiltaket kan ha vært i strid med.”

OED gis altså myndighet til i enhver sak om vindkraft- eller småkraftutbygging å stemple konsesjonsvedtaket som arealplan, og dermed direkte diskvalifisere den kommunale planmyndigheten etter planloven. Dette bryter fundamentalt med det plansystem Norge – og andre land – har hatt i årtier, og det plansystem Norge har for alle andre samfunnssektorer. Og unntaket gjelder den mest arealkrevende samfunnssektoren.

Det er ikke lett å forstå at disse lovforslagene ”ikke svekker kommunenes innflytelse.”  Det er heller ikke lett å forstå at disse lovforslagene gjelder ”bare de større kraftledningene”, slik det hevdes i pressemeldingen fra de to departementene.  Det er å håpe at Stortinget vedtar ny planlov basert på de faktiske forslagene.