LVK er med enkelte viktige unntak enige om at forvaltningsloven skal gjelde for eiendomskatt
Departementet foreslår å la forvaltningsloven, med visse tilpasninger, også gjelde for eiendomsskatt. LVK er enig i at det er behov for klarere regler for saksbehandlingen i eiendomsskattesaker. LVK er, med enkelte viktige unntak, også enig i at forvaltningsloven bør komme til anvendelse. LVK mener imidlertid at på enkelte områder vil ligningslovens regler være bedre egnet.
Behovet for særregulering – særlig om krav til begrunnelse
Departementet foreslår visse særbestemmelser der reglene i forvaltningsloven ikke passer. Etter LVKs erfaringer er behovet for særregler større enn hva departementet legger til grunn. Blant annet innebærer departementets forslag at det stille urealistiske og unødig strenge krav til begrunnelsen av både takst- og uskrivingsvedtak. LVK går derfor imot dette forslaget. Også på noen andre punkter har LVK avvikende syn på behovet for særregulering.
LVK er uenig i forslaget om endringer i klagesystemet
Departementet foreslår videre omfattende endringer av systemet for klagebehandling, blant annet foreslås det at fylkesmannen skal være klageinstans for en rekke avgjørelser som i dag avgjøres av takstnemnd/overtakstnemnd og som også Høyesterett har uttalt er naturlig at tilligger nemndene å ta stilling til. LVK er uenig i departementets forslag – som etter LVKs oppfatning ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den eksisterende kompetansfordelingen mellom takstnemndene, eiendomsskattekontoret og kommunestyret. Departementets forslag er dessuten uklart, noe som vil kunne føre til ny usikkerhet rundt komptetansefordelingen som i dag fungerer godt. Det er videre LVKs syn at nemndene er bedre egnet til å ivareta klagebehandlingen enn fylkesmannen når det gjelder de spørsmål departementet har foreslått skal overføres til Fylkesmannen. Fylkesmannens klagebehandling bør følgelig begrenses til å gjelde lovlighetskontrollen av kommunestyrens budsjettvedtak, slik situasjonen er idag.
LVK fremmer egne forslag for å klargjøre reglene om omgjøring og retting
Departementet foreslår videre også enkelte endringer når det gjelder muligheten for retting og omgjøring av takserings- og utskrivingsvedtak. LVK mener at departementets forslag er uklart og vil fremme flere egne forslag til presiseringer av reglene.
LVK støtter en videreføring av gjeldende søksmålsfrister mv.
Departementet foreslår en videreføring av dagens regler om søksmålsfrister. LVK støtter dette forslaget.
LVK støtter forslaget om at skattyter skal ha opplysnings- og medvirkningsplikt
Videre er LVK enig i departementets forslag om å lovfeste at eieren av en eiendom (skattyter) har plikt til å bidra med opplysninger og legge til rette for befaring.
LVK støtter departementets forslag om å videreføre de materielle reglene om taksering
I tillegg til forslagene om nye saksbehandlingsregler, foreslår departementet en redaksjonell endring av eiendomsskatteloven – hvor gjeldende takseringsregler i byskatteloven av 1911 §§ 4 og 5 tas inn i selve loven. Idag finner man reglene som en fotnote til eskl. § 33. LVK er enig i at de materielle reglene bør videreføres. På denne forutsetning har LVK ingen innvendinger mot forlaget om de redaksjonelle endringene utover enkelte kommentarer til departementets oversettelse av de begrep som er benyttet i de gamle lovtekstene og tatt inn i de nye.
LVK er uenig i departementets konklusjon om at det ikke er behov for en nærmere regulering av kommunenes rett til innsyn og klagerett ved verdsettelsen av kraftanlegg
LVK har anmodet om at reglene om kommunes rett til innsyn ved verdsettelsen av kraftanlegg klargjøres – og at kommunen må gis klagerett.
I motsetning for hva som gjelder for alle andre eiendomsskatteobjekter, har kommunene idag ikke klagerett på verdsettelsen av kraftanlegg. Kommunene har partsrettigheter i søksmål om kraftanlegg, men altså ikke klagerett over ligningsmyndighetenes verdsettelse. LVK kan ikke se at det er noen prinsipielle grunner for en slik forskjellsbehandlingen for en enkelt type eiendomsskatteobjekt. Så lenge verdsettelsesreglene i skatteloven § 18-5 først og fremst har betydning for fastettelse av skattegrunnlaget for eiendomsskatt, mener LVK mener det er en usaklig og urimelig forskjellsbehandling av kommunenes rettssikkerhet.
Skattemyndighetene og kommunene har en felles interesse i av skattegrunnlagene er korrekte. LVK har dessverre erfart at det gjøres feil ved verdsettelsen av kraftanlegg, dels som følge av uriktige opplysninger i kraftverkeiernes selvangivelser. Det har også vist seg at ligningsmyndighetenes kontroll heller ikke har vært god nok. Selv om Sentralskattekontoret for Storbedrifter – på kommunenes anmodning ved påpeking av feil – både har gitt innsyn og foretatt omgjøringer av eiendomsskattegrunnlagene – er det også eksempler på at eskl. § 18 – som hjemler kommunenes rett til innsyn, tolkes så snevert at det ikke vil være mulig å kontrollere grunnlaget. Konsekvensen av dette er at man riskerer at betydelige midler undras fra beskatning. LVK gjentar derfor kravet om en bedre regulering av kommuenens rett til innsyn og rett til klage.