LVK vil utarbeide høringsuttalelse til rapporten i god tid før fristen 1. oktober 2014. Kommuner og kommunalt eide everk kan ta kontakt med LVKs sekretariat for nærmere opplysninger om hvilke konsekvenser forslagene vil kunne få for dem om forslagene vedtas. Advokatene i LVKs sekretariat vil også kunne yte bistand i spørsmål knyttet til selskapsorganisering, transaksjoner, tariffering og andre regulatoriske spørsmål.
På Europower ble de syv hovedforslagene Reiten-utvalget la fram oppsummert slik:
Innføre selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nett og annen virksomhet. Kravet skal gjelde alle nettselskaper, også de med mindre enn 100.000 kunder.
Innføre DSO’er, altså at de største nettselskapene får et koordinerende ansvar også utenfor sine konsesjonsområder. Eventuelle konflikter mellom DSO’er og underliggende nettselskaper, skal avgjøres av NVE.
Å redusere antall nettnivåer fra tre til to. Regionalnettet blir en del av distribusjonsnettet.
Nettselskaper skal bygge nett helt fram til produksjonsanlegg, i stedet for at kraftutbyggere må bygge nett fram til eksisterende nett.
Utvalget mener NVEs økonomiske reguleringer fungerer godt. De vil kun justere kostnadsnormens andel av inntektsrammen fra 60 til 70 prosent. Det betyr i praksis at det vil lønne seg å være mer kostnadseffektiv.
Utvalget vil ikke innføre tiltak for å oppnå likere nettleie i ulike nettområder (harmonisering av tariffer)
Utvalget vil fjerne kompetanseforskriften.
Ved overlevering av rapporten til olje- og energiminister Tord Lien, holdt Eivind Reiten en halvtimes innledning der han kom med en del betraktninger om nettsektoren og forslagene fra utvalget.
Europower har gjengitt noen av Reitens uttalelser:
Om endringer
– Endringsiveren må ikke ta overhånd. Dette nettet er ikke som hvilket som helst system. Det skal levere strøm hvert eneste sekund også i en omstillingsfase. Å komme med så store endringsforslag at det rokker ved stabiliteten og tilliten til strømforsyningen, kan man bare ikke gjøre.
– Bosetningsmønster og topografi setter en del grenser for hva som er fornuftig å gjøre. Det hender at det teoretisk optimale må vike for det praktisk gjennomførbare.
– Det er viktig å minne om at det står bra til i det norske kraftnettet. Man må ha to desimaler bak komma for å måle leveringssikkerheten som er over 99 prosent. Da trenger man ikke mye mer enn folkeskolen for å forstå dette er nettet med ytterst få unntak leverer strøm med en pålitelighet som nesten ingen andre land er forunt.
Om små selskaper
– De små selskapene er i gjennomsnitt nesten like effektive som de store når vi måler ressursbruk i forhold til oppgavene de er pålagte å løse. Målt på denne måten, ble vi overrasket over hvor effektiv de små selskapene er.
– Det er noen fordeler med små selskaper. De har god beredskap i form av god lokalkunnskap og nærhet til kundene.
– Det er mulig å drive effektiv i liten skala. Selv om de små selskapene er sterkt overrepresentert blant de som driver lite effektivt, må jeg si at dette bildet var mer komplisert enn vi hadde sett for oss.
– Selv om jeg allerede har rost verdien av lokalkunnskap og nærhet, ser vi i noen sammenhenger at store hendelser er problematisk for små selskaper. De lener seg ofte mot de samme ressursene i sine områder, enten det et er entreprenører eller elektromontører.
Om antall selskaper
– Antall nettselskap og størrelsen på selskaper er, og har ikke vært, det viktigste for oss. Det ble tidlig klart at det ikke er nøkkelen. Det er evnen til å løse oppgavene som må være avgjørende.
– Det er i sannhet en ganske spesiell struktur vi har i denne bransjen, men vi vet alle at det har historiske årsaker.
– 75 prosent av selskapene leverer til sammen bare til 10 prosent til kundene. 5-6 prosent av selskapene leverer til 60 prosent av kundene. Dette skaper et ekstremt strekk i laget mellom de store og de veldig mange små.
– De 50 minste nettselskapene har i gjennomsnitt mindre enn 1000 kunder. Det er ikke nødvendigvis slik at antall og størrelse er stikkordet, men med en så spesiell struktur må det være lov å se om dette oppsettet er egnet også for de neste 10-15 årene.
– Når det er så mange selskaper, betyr det at det er veldig mange beslutningstagere for noe som skal henge veldig godt sammen.
– Dette nettet har sin styrke og robusthet at det henger godt sammen. Da er det en utfordring at vi har enkelte fylker med mer enn 12 nettselskaper. Det skaper en fragmentering i beslutningssystemet, og er en utfordring for de som skal regulere. Vi mener dette bør tas opp til diskusjon.
Om investeringer
– Vi ser at Dagmar naturlig nok svinger seg i statistikkene også. Vi må ta innover oss at vi ikke kan ha et nett som ikke blir påvirket av så ekstreme hendelser. Har vi det, har vi antageligvis et nett som er for robust, altså at det er gjort for store investeringer. Det skal vi heller ikke ha. Det skal være et riktig nivå på leveringssikkerheten.
Om skille nett og produksjon
– De aller fleste selskaper har i dag kun krav om regnskapsmessig skille mellom nettvirksomheten og de øvrige virksomhetene. Det er ytterst få som er funksjonelt delt slik at ledelsen av energiselskapet ikke kan utøve innflytelse på monopolvirksomheten.
– Det er åpenbart at der det kun er regnskapsmessig skille, er det sterkt varierende hvor mye oppmerksomhet nettet får. Faren kryssubsidiering er helt åpenbar.
– Det skapte mye hodebry for utvalget å dekode hvor kostnadene hører til. Etter å ha jobbet med det et års tid, har vi kommet et stykke på vei, men har fortsatt ikke oversikt.
– Det å ha en sektor der nettet i så liten grad er skilt fra konkurranseutsatt virksomhet, er fra et konkurranseteoretisk-perspektiv fy fy. Fra et praktisk ståsted har det noen modifikasjoner vi må ballansere dette i mot.
– Lærebøkene ville sikkert gitt oss flere poeng hvis vi stilte krav til fullt eiermessig skille, der man måtte bestemme seg for enten å eie nett eller produksjon. Men dette må ballanseres mot andre hensyn. Å tvinge fram altfor sterk separasjon vil kunne lede fram til effektivitetstap.
– Vi anbefaler at alle som driver nett og produksjon, skal ha et funksjonelt skille. Det har vært en grense på 100.000 nettkunder tidligere. Vi ser ingen grunn til at vi ikke skal dra den grensen helt til bunnen.
– Vi er klar over at for de minste selskapene vil et krav om funksjonelt skille framstå som krevende og byrdefullt i det korte løp. Men vi ser ingen grunn til at kunder hos mindre nettselskap ikke skal ha de fordelene ved at man må konsentrere seg om nettvirksomheten.
Om DSO’er
– Skal man få mer kraft i de regionale koordineringene, må myndighetene peke ut noen selskaper som får en sterkere rolle, altså DSO’er. Aktører som har god kjennskap til sitt område som skal rangere tiltak, og ha god kjennskap til alle investeringsplaner.
– Vi er klar over at det er utfordrende å la én aktør være overdommer for andre konsesjonærer. Derfor sier vi at i de tilfellene det oppstår konflikter mellom DSO’er og områdekonsesjonæren, skal saken bringes opp til overoverdommer NVE.
– Vi har ikke tatt stilling til hvor mange DSO’er det bør være, men dagens 17 KSU’er er et fornuftig utgangspunkt.
Om harmonisering av tariffer
– Dette er et stort tema, men kortversjonen er at vi ikke ser harmonisering av tariffer som noe viktig som sådan. Hvis tariffene varierer fordi kostnadene varierer, er det ikke noe behov for å harmonisere dem.
– Vi har likevel sett på en del mulige tiltak, men det er praktiske utfordringer og kostnader ved alle disse tiltakene. Vi erkjenner at harmonisering av tariffene er et problem som vi ikke har funnet noen god løsning på.
Høringsfrist 1. oktober 2014
Olje- og energidepartementet vil sende rapporten ut på høring med frist 1. oktober 2014. Rapporten kan du lese her. Sammenfatning og utvalgets anbefalinger kan leses på side 51 til 53.