Det vil si at konsesjonæren for nettanlegget som hovedregel vil ha en plikt å tilknytte nye kraftprodusenter til nettet. Det kan for eksempel medføre en plikt til å bygge ut nye linjer til et utbyggingsprosjekt eller forsterke eksisterende linjer slik at de tåler belastningen ved ytterligere produksjon. Tilsvarende innebærer forslaget at konsesjonæren som hovedregel også vil ha en plikt til å sikre nettilgang for forbrukere av elektrisk kraft. Regjeringen fremmer også forslag om at den som eier et elektrisk anlegg eller et fjernvarmeanlegg må ha konsesjon, og om at lavspente elektriske anlegg skal bli konsesjonspliktige.
Den viktigste begrunnelsen for å foreslå tilknytningsplikt, er at regjeringen mener det vil sikre en raskere utbygging av nettet og dermed sikre ny fornybar energi nettilgang. Regjeringen mener også at forslaget er et ledd i å bedre koordineringen av utbyggingen av nett, produksjon og av forbruk. Forslaget vil i følge regjeringen også føre til bedre forsyningssikkerhet.
LVK frykter at konseskvensen blir høyere nettleie i områder med kraftutbygging.
Da forslaget var på høring, stilte LVK seg i utgangspunktet positiv til en tilknytningsplikt, men fremholdt at en slik plikt ikke kan innføres med mindre man samtidig tar stilling til hvem som skal bære kostnadene ved nettinvesteringene. Det samme har flere andre høringsinstanser uttalt. Etter LVKs syn er det en fare for at kostnadene ved nye investeringer i nettet av hensyn til produksjonen vil bli veltet overpå sluttbrukerne innenfor de forsyningsområdene der utbyggingen skjer. Når utbyggingen i hovedsak skjer i de områdene der nettleien allerede er høy, vil regjeringens forslag om tilknytningsplikt trolig medføre enda større forskjeller i nettleie mellom sentrale strøk og distriktene. I kapittelet om de økonomiske konesekvensene av forslaget skriver Olje- og energidepartemenet:
”For sluttbrukerne i enkelte områder med mulig tilknytning av betydelig produksjon vil nettleien kunne gå opp. Departementet viser her til at utjevningsordningen for nettleie vil bidra til reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett i områder av landet med høyest kostnader.”
LVK mener det er urimelig at de som bor i nærheten av kraftproduksjonen må bære kostnadene ved investeringer i infrastruktur som kommer som følge av nasjonale målsetninger om å øke produksjonen av fornybar kraft. Regjeringen uttaler at dette vil kunne avhjelpes gjennom utjevningsordningen, men denne er et LVKs syn ikke god nok. For det første er den basert på årlige budsjettvedtak hvilket innebærer at de som har høy nettleie, ikke har noen garantier for at støtten opprettholdes ved neste budsjett. For det andre er forskjellene i nettleie allerede i dag store til tross for utjevningsordningen.
Regjeringen varsler at de ønsker å komme med ytterligere tiltak som kan bidra til å redusere forskjellene i nettleie. Departementet uttaler blant annet:
”Regjeringen ønsker å bidra til å realisere nye nettinvesteringer samtidig som nettleien for strøm utjevnes. Regjeringen vil at forbrukere i hele landet skal være med på å betale for nettilknytning av fornybar energi. Regjeringen vil derfor se på mulighetene for utjevning av nettariffene, inklusive felles nasjonale nettariffer, se nærmere omtale punkt 3.2.4.”
Det følger av punkt 3.2.4 at NVE har begynt å utrede tariffutjevning også for regionalnettet i tillegg til sentralnettet.
LVK finner det kritikkverdig at regjeringen på samme tid som det uttales en målsetning om utjevning av nettleien, innfører en ny ordning som vil øke forskjellene, og uten at utjevningsspørsmålet ses i sammenheng med forslaget om tilknytningsplikt.
Positive signaler med hensyn til estetiske hensyn ved utbyggingen
Regjeringen varsler at de i større grad ønsker at det skal tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger av kraftnettet planlegges og når søknader om fornyelse av konsesjoner behandles. Regjeringen uttaler:
”I dagens konsesjonsbehandling er det omfattende krav til utredninger og vurderinger om avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger av kraftledninger. Innsatsen skal forsterkes ytterligere, også knyttet til søknader om fornyelse av konsesjoner.
I tillegg til alternative trasévalg, er kamuflasjetiltak, tiltak av hensyn til fugl, og kabling sentrale tema innen avbøtende tiltak. Disse tema omtales nærmere nedenfor, men er på ingen måte en uttømmende oversikt over tiltak som vurderes for å ivareta de miljø- og samfunnshensyn som skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Avbøtende tiltak pålegges der konsesjonsmyndigheten vurderer at samfunnets nytte av det avbøtende tiltaket er større enn kostnaden ved å gjennomføre det. Kostnader knyttet til gjennomføringen av avbøtende tiltak dekkes av tiltakshaver.”
Særlig med hensyn til distribusjonsnettet varsler regjeringen at det er ønskelig med større grad av kabling.. Regjeringen fremhever imidlertid at kabel alltid skal vurderes som et alternativ på andre spenningsnivå også. LVK ser uttalelsene som et positivt signal om at regjeringen i større grad ønsker å ivareta naturmiljøet og landskapsestetiske forhold i de berørte lokalsamfunn mer aktivt enn det som har vært gjort frem til i dag.
LVK vil fremme sitt syn på proposisjonen under høringen i Energi- og miljøkomiteen.