“REGJERINGEN VARSLER REDUSERTE EIENDOMSSKATTEINNTEKTER TIL KOMMUNENE
Finansdepartementet har i høringsnotat 15.april begrunnet forslaget om å videreføre ordningen med maksimums- og minimumsreglene med ”de store økonomiske virkningene” for staten og økte inntektsforskjeller kommunene mellom av å fjerne ordningen. Departementet foreslår i stedet å inflasjonsjustere makstaket fremover, og hevder at forslaget vil gi kommunene økte skatteinntekter.LVKs landsstyre er sterkt uenig i departementets presentasjon i høringsnotatet, som fremstår som misvisende og villedende. Samlet sett vil departementets forslag gi reduserte og ikke økte eiendomsskatteinntekter til kommunene. Forslaget vil også videreføre den enestående skatterabatten til de største kraftprodusentene.De økonomiske virkninger av å endre eiendomsskattereglene for kraftanlegg vil fullt ut avhenge av de endringer som gjøres. Både Energi Norge og LVK har påpekt at dagens kapitaliseringsrente på 3,3, % er for lav, og departementet argumenterer for å heve renten. Økningen av kapitaliseringsrenten vil redusere eiendomsskattegrunnlaget, og dermed redusere de økonomiske virkninger av å fjerne min og maksimumsreglene. En økning av renten til det nivå som er foreslått av Energi Norge, vil eksempelvis føre til at de økonomiske virkninger av å fjerne min og maksimumsreglene blir lik null. Det er ikke et realistisk alternativ å fjerne min og maksreglene uten samtidig å øke kapitaliseringsrenten. Derfor blir departementets beregninger av økonomiske virkninger uten å illustrere virkninger av renteendringer uriktige og villedende, som grunnlag for å vurdere hva som bør gjøres med eiendomsskattereglene for kraftanlegg. Dagens eiendomsskatteregler for kraftanlegg har to store mangler: den ene er særordningen med min og maksreglene som skulle være en midlertidig ordning, og den andre er et for kortsiktig grunnlag for kapitaliseringsrenten, som skaper for store svingninger i formuesverdien. En samlet løsning med heving av renten og fjerning av særordningen vil føre til:
At eiendomsskatten på kraftanlegg bygger på samme prinsipper som eiendomsskatt på andre objekter ved at ”kraftverkene blir beskattet etter de ordinære verdsettelsesreglene for kraftproduksjonsanlegg”, slik Stortinget la til grunn i 2003
At de ”grunnleggende mål” med kraftskattereformen – at eiendomsskatten i hovedsak skal baseres på den faktiske økonomiske lønnsomheten – nås
At vertskommunenes eiendomsskatt stiger ”i perioder med stigende kraftpriser”, slik Stortinget la til grunn ved innføringen av maksverdi
Thema Consultings rapport utarbeidet for Energi Norge viser at en kapitaliseringsrente på om lag 5-5,5 % samt en fjerning av ordningen med min og maksverdi, vil gi en moderat økning i eiendomsskatt til kommunene, og vesentlig lavere enn de beregninger departementet har gjort i høringsnotatet. Det vil gi en fremtidig skatteordning som er robust og i tråd med de grunnleggende prinsipper for kraftskattereformen. LVK har tidligere fremmet forslag til slike endringer for Finansdepartementet.Landsstyret beklager det innhold departementets høringsnotat har fått, men har tillit til at regjeringspartiene sørger for en mer saklig, nøktern og prinsipiell tilnærming til regelverket for eiendomsskatt på kraftanlegg i den videre prosessen.”