Tilknytningsplikt på alle nettnivå lovfestes, og nettselskapene må søke NVE om fritak dersom de mener at en tilknytning ikke er samfunnsmessig rasjonell. Reglene for bruk av anleggsbidrag vil bli utvidet. Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker blant annet at det ikke er tatt stilling til hvordan investeringene skal finansieres.
Stortingsflertallet er enig med departementet om at det i all hovedsak skal være anleggs- og områdekonsesjonær som skal stå for bygging og drift av lavspenningsanlegg. Det vil bli noen unntak for fritidsboliger samlet bak et felles tilknytningspunkt og gårds- og grendeverk uten høyspenningsanlegg.
LVK har under lovgivningsprosessen gitt uttrykk for at organisasjonen er positiv til en tilknytningsplikt, men har etterlyst en samtidig regulering av finansieringsansvaret. LVK har uttrykt bekymring for at gjeldende finansieringssystem vil medføre at regningen for nettforsterkninger knyttet til utbygginger havner hos de berørte lokalsamfunn i samme forsyningsområde som avstår verdifulle naturressurser til ny vannkraftutbygging. Dette er en urimelig løsning, og LVK har henvist til at regjeringen i Soria Moria-erklæringen har uttalt at den vil arbeide for en utjevning av nettleien på landsbasis. Konsekvensene av lovvedtaket strider etter LVKs syn mot lovnadene i Soria Moria-erklæringen.
Finansieringen av nettet
Spørsmålet om hvordan utbygging og forsterkninger i nettet skal finansieres, løses ikke i lovvedtaket, men er omtalt flere ganger i innstillingen og i debatten. En samlet komite viser til at NVE er gitt i oppgave å vurdere alternative modeller for kostnadsnormer i nettet, en vurdering av antall nettnivåer og om det bør innføres felles nasjonale nettariffer. NVE skal også utrede de samfunnsmessige konsekvensene av en tariffutjevning der sentralnettet utvides til også å omfatte regionalnettet. Det er etter LVKs syn beklagelig at ikke dette arbeidet er kommet lenger som et ledd i evalueringsarbeidet med energiloven, men LVK ser fram til å kunne bidra til løsninger som reduserer kostnadsforskjellene i nettariffer mellom sentrale og perifere strøk.
Komiteens syn på miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker
Komiteen har i likhet med departementet uttalt seg om hvilke estetiske og miljømessige hensyn som bør tas i forbindelse med nettutbyggingen. Disse uttalelsene har imidlertid ikke materialisert seg i noen konkrete lovforslag. En samlet komite viser til regjeringens uttalelser om at kabling alltid skal vurderes som et alternativ til luftspenn når nye kraftledninger på alle spenningsnivå skal bygges.
Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser nye regler for kabling i sårbare områder, og har fremmet følgende forslag:
”Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for fremføring av kabler i sentralnettet som åpner for bruk av jord- eller sjøkabel i konfliktområder og hvor alternativ kabling kan redusere konfliktnivået og belastningen på miljøet.”
Forslaget ble nedstemt.
Det samme flertallet med tilslutning av Fremskrittspartiet fremmet også forslag om å nedsette et faglig utvalg til gjennomgang av ulike teknologiske løsninger for sikker og mer skånsom kraftoverføring i sårbare naturområder. Også dette forslaget ble nedstemt.