Høyesterett tok først stilling til spørsmålet om hvorvidt flytebryggene var fast eiendom. Høyesterett tok utgangspunkt i lovens ordlyd der brygger er omtalt og konkluderte på følgende måte:
“Jeg legger etter dette til grunn at flytebrygger omfattes av begrepet «bryggjer» i eigedomskattelova § 4 annet ledd, forutsatt at de oppfyller kravet til å være faste og stedbundne.”
Retten tok deretter stilling til spørsmålet om hvilke verdsettelsesprinsipp som skulle anvendes. Kommunen hadde anvendt gjenomsnittlige leiepriser og kapitalisert disse. En slik metode ble akseptert av Høyesterett.