Les OEDs pressemelding her
Last ned overenskomsten i pdf-format her
Les hva produsentene får ved elsertifikater her
LVKs syn på ordningen
LVK støtter en ordning med elsertifikater
LVK er positiv til en ordning med elsertifikater, da den vil bidra til å øke investeringene i fornybar energi. Elsertifikatene vil imidlertid kunne føre til nye miljøutfordringer, som følge av at det vil komme et økt press på nye vannkraftprosjekter. Selv om vannkraft som energikilde har klare fortrinn i en global klimasammenheng, vil innvinningen av ny vannkraft innebære lokale miljøulemper.
Miljø vs klima?
LVK forutsetter derfor at nye vannkraftprosjekter underlegges en grundig konsekvensutredning, og at konsesjonsmyndighetene ikke foretar endringer i konsesjonsprosessen som innebærer at kommunenes stilling svekkes.
Poenget med elsertifikatene er at de skal gi økte inntekter til produsentene av fornybar energi. Vannkraft er kjennetegnet ved lave produksjonskostnader sammenlignet med annen fornybar energi, og skulle strengt tatt ikke behøve støtteordninger. Når det ikke er satt noen grenser for hvilke vannkraftprosjekter som vil få tildelt elsertifikater, har det trolig sammenheng med at de høye ambisjonene med hensyn til volum, og kostnadene for forbruker.
LVK vil understreke at storstilte vannkraftutbygging i Norge alene verken kan redde Europas eller Norges klimautfordringer. Det er viktig at miljøhensyn ikke ofres på klimautfordringenes alter. Det vil fortsatt være viktig å sikre miljøet rundt og i våre vassdrag på best mulig måte. Innføringen av et elsertifikatmarked aktualiserer spørsmålet om en styrking av kommunenes rettigheter i forbindelse med vannkraftutbygginger etter vannressursloven og ved opprusting/utvidelsesprosjekter. Kommunene forutsetter videre at elsertifikatene ikke blir et hinder for at vilkårene i gamle konsesjoner gjøres mer miljøvennlige, eksempelvis ved pålegg om minstevannføring mv.
Ny satsing på fornybar energi, forutsetter positiv holdning i de berørte lokalsamfunn
For at lokalsamfunnene skal støtte satsingen på fornybar energi, må det tas vare på miljøet også lokalt. Frem til i dag har kommunenes positive holdning til ny kraftutbygging vært en forutsetning for at en utbygging har funnet sted. Om dette vises til Falkanger mfl, Vassdrags- og energiretten fra 2000:
”Mener vedkommende distrikt at utbygging ikke er ønskelig, vil dette i praksis være avgjørende; de sentrale myndigheter og Stortinget er varsomme med å beslutte utbygging dersom distriktene er imot.”
Av denne grunn er det også viktig at den kompensasjonene kommunene får i form av inntekter fra vannkraften ikke fjernes for å sikre likeverdige rammevilkår for norske og svenske utbygginger. Det ville i praksis umuliggjøre ytterligere vannkraftutbygging i Norge.
Nærmere om overenskomsten og ordningen med elsertifikater
Overenskomsten
Forhandlingene om et felles marked har pågått siden 2004, men med brudd i 2006/2007. Hensikten med det et fellesmarked for elsertifikater er å legge til rette for nye investering i fornybar energi. Sverige har hatt en elsertifikatmarked siden 2003. I overenskomsten mellom Norge og Sverige som nå er inngått, legges det opp til et felles marked for elsertifikater fra og med 1. januar 2012. Sverige og Norge er enige om at sertifikatmarkedet bør være teknologinøytralt. Videre er landene enig om at en forutsetning for bygging av ny fornybar energi, vil være omfattende utbygging av overførings- og fordelingsnett i Norden. Det er også blitt enighet om en fremdriftsplan.
Av overenskomsten fremgår at likeverdige rammevilkår er nødvendig for at sertifikatmarkedet skal fungere på en god måte. Imidlertid vil konsesjonsprosessen og vektleggingen av miljøkrav være det enkelte lands ansvar.
Overenskomsten er ikke konkret med hensyn til hvordan ordningen skal være, men ettersom Sverige allerede har en etablert ordning er det grunn til å anta at at Norge innlemmes i systemet som allerede finnes i Sverige.
Hvordan fungerer elsertifikater?
Elsertifikatene vil gi produsenter av fornybar energi inntekter både fra salg av kraft og fra salg av elsertifikater. I Sverige har elsertifikatene kostet i gjennomsnitt 24,2 øre/kWh. Det vil si at produsenter kan bygge ut nye fornybarprosjekter som har kostnader opp i mot den gjennomsnittlige kraftprisen med påslag av prisen for elsertifikatene. Produsentene av fornybar energi mottar sertifikater i et bestemt antall år. I Sverige er det 15 år. Olje- og energidepartementet antar at ordningen vil kunne finansiere 1,3 TWh i Norge per år.
Årsaken til at produsenten kan tjene penger på elsertifikatene, er at forbrukerne får en plikt til å kjøpe elsertifikater tilsvarende en viss andel av den enkeltes forbruk. Denne andelen er ment å øke etter hvert. I Sverige har industrien vært fritatt for plikten til å kjøpe elsertifikater. Slik vil det trolig bli også når fellesmarkedet opprettes. For forbrukerne antar Olje- og energidepartementet at ordningen vil føre til en prisøkning på 0,48 øre/kWh inkludert mva. Når kvoteplikten blir høyere vil også utgiftene til elsertifikater øke. Departementet antar imidlertid at prisen på kraften vil bli lavere når produksjonen øker. På denne måten fordeles utgiftene av ordningen på forbrukere og produsenter.