– Fra min ledertid er jeg spesielt stolt av at LVK var med å jobbe for fortsatt offentlig eierskap til vannkraftressursene, etter at Norge tapte hjemfallssaken i EFTA-domstolen. Det evigvarende arvesølvet vårt skal fortsatt være under nasjonal kontroll og finansiere viktige velferdsgoder i samfunnet. Her stod vi sammen med regjeringa. Det var en stor og viktig seier for Norge, som jeg er veldig godt fornøyd med, sier Rønningen.
Arbeidet med å fjerne makstaket for eiendomsskatt på kraftanlegg er en annen sak som har vært høyt på agendaen i store deler av Rønningens ledertid. Etter mange års hardt arbeid konstaterer han at LVK ennå ikke har kommet helt i mål:
– Som følge av et grundig arbeid fra LVK er maksimumsverdien hevet, noe som utgjør økte skatteinntekter for kommunene. Men taket er fortsatt en urimelig begrensning som gjør at vertskommunene ikke får en andel som gjenspeiler vannkraftens reelle verdi. Vi er derfor ikke i mål, men det vi har oppnådd ville ikke vært mulig uten et sterkt LVK. Det er en sak som har vist viktigheten av en felles interesseorganisasjon hvor vertskommunene står sammen for å fremme sine interesser med større styrke. Vi kan ikke ta vertskommunenes etablerte rettigheter for gitt, men må jobbe jevnt og trutt for å opprettholde kunnskap om ordningene og sikre forståelsen for at lokalsamfunnene skal ha en andel av verdiskapningen, sier Rønningen.
LVK har det siste året også startet LVK-skolen i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Deltakerne kan avlegge eksamen og få studiepoeng. I høst blir det kurs om både energirett og eiendomsskatt, og kursene er skreddersydd for å imøtekomme LVK-kommunenes behov.
– Kunnskap er makt, og for å ivareta kraftkommunens interesser er det viktig å spre kunnskapen om kraftspørsmål til flere nøkkelpersoner i kommunene og sørge for faglig oppdatering. For å ivareta sine interesser i 2013 må kommunene kjenne godt til både konsesjonssystemet, miljøretten, de politiske og internasjonale driverne i energipolitikken, den nye vannforvaltningen og kraftskatteordningene. Kompetansebyggingen innenfor alle disse områdene har vi nå styrket gjennom kursopplegget i regi av LVK-skolen. Jeg håper alle medlemskommuner benytter seg av dette tilbudet, sier Rønningen.
Selv om kampen ofte står om vertskommunenes økonomiske rettigheter, er Rønningen opptatt av å få frem at vertskommunenes interesser handler om mye mer enn penger i kommunekassa. I hans ledertid har miljøperspektivet trådt stadig tydeligere frem, særlig i revisjonssakene som mange medlemskommuner nå står oppe i:
– Det er jo fordi våre medlemskommuner avstår verdifulle naturressurser og lever med miljøulempene at lokalsamfunnet også skal ha en kompensasjon og andel av verdiskapningen som bruken av våre ressurser bidrar til. Men det er grenser for hva som er akseptable miljøkonsekvenser. Nå er det helt nødvendig å modernisere miljøvilkårene i gamle konsesjoner gjennom revisjon av konsesjonsvilkårene. Gamle utbygginger må i større grad tilpasses dagens miljøkrav, mener Rønningen.
Kommuner med aktuelle revisjonssaker har vært frustrert over ikke å ha fått gjennomslag for viktige miljøkrav som minstevannføring og magasinrestriksjoner i regulerte vassdrag. Videre har saksbehandlingen tatt for lang tid, og det er svært lenge mellom hver revisjon (hvert 30. år). Men vanndirektivet er i ferd med å endre den norske vannforvaltningen, med strengere krav til miljøforbedring også i regulerte vassdrag.
– LVK, friluftlivsinteressene, miljøorganisasjonene og elveeiere gikk sammen om en felles klage til ESA, fordi vi mente norske myndigheter ikke fulgte opp vanndirektivets krav til miljøforbedringer i regulerte vassdrag. ESA har vært enig i vårt syn på at direktivet krever en hyppigere vurdering av aktuelle miljøtiltak som f eks minstevannføring, og at dette må vurderes mye oftere enn det revisjonsinstituttet legger opp til. En gledelig seier på tampen av min ledertid i LVK er at norske myndigheter på sentrale punkter har bøyd av for ESAs kritikk. Samtidig gjenstår det utfordringer, LVK må jobbe videre for at de innrømmelsene som er kommet får utslag i praksis når mange konsesjoner skal revideres i årene fremover, sier Rønningen.
Rønningen er også opptatt av at det er viktig å sørge for at ny utbygging med konsekvenser for det lokale miljøet skjer på en skånsom måte.
– Det er stor aktivitet for å bygge ut ny fornybar energi, både vannkraft og vindkraft. Nå skal alle utbyggere rekke fristen for rett til el-sertifikater innen 2020. Samtidig skal det bygges ut nett for 50 milliarder kroner de neste årene, med nye kontroversielle kraftmaster gjennom verdifulle landskap. Klimavennlig energi har også miljøkonsekvenser, men de er av lokal karakter. Vi skal være med på klimadugnaden og bygge ut fornybar kraft, men det må skje innenfor miljømessig akseptable rammer. Det er vår natur som er innsatsfaktoren, og inngrepene vil ikke opphøre i 2020, de er evigvarende. Naturen som går tapt er ikke fornybar, så vi må også ta oss tid til å gjøre forsvarlige miljøvurderinger og lytte til de lokale interessene, understreker Rønningen.
Når Rønningen nå overlater roret til en ny leder, er han optimist på LVKs vegne:
– LVK er en sterk organisasjon med mange engasjerte kommuner og kunnskapsrike folk. Det er et spennende miljø som jeg har hatt stor glede av å få lede gjennom ti år. Jeg ønsker den nye lederen og det nye landsstyret lykke til. Jeg føler meg trygg på at de vil ta LVK videre på en god måte, og sikre gjennomslag for vannkraftkommunene i viktige saker også i fremtiden, avslutter Rønningen.
Følg også LVK og landsmøtet på Facebook.