Den nedre grensen for grunnrenteskatt økes
Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for grunnrenteskatt fra 5,5 MVA til 10 MVA slik at færre kraftverk må betale grunnrenteskatt.
Siden grunnrenteskatten er statlig, vil ikke forslaget om en økt nedre grense for grunnrenteskatt få betydning for kommunenes inntekter.
Forslaget vil heller ikke få innvirkning på kommunenes eiendomsskatteinntekter, idet verk som har påstemlet merkeytelse lavere enn 10 000 kVA (som tilsvarer 10 MVA) verdsettes til skattemessig verdi i ligningsåret. I den skattemessige verdi gjøres det ikke fradrag for grunnrenteskatt.
Den nedre grensen for naturressursskatt økes
Regjeringen forslår en tilsvarende heving av innslagspunktet for naturressursskatt, fra 5,5 MVA til 10 MVA. Regjeringen viser her til intensjonen bak naturressursskatten om å «omfordele grunnrenteskatt fra staten til kommuner og fylkeskommuner».
LVK er kritisk til dette forslaget, som ikke vil innebære noen skattelette for småkraftverkene (siden kraftselskapene kan trekke naturressursskatten fra i statens inntetsskatt – krone for krone – jf. sktl § 18-2 (4)), men kun en ytterligere reduksjon i kommunenes inntekter fra naturressursskatten. Begrunnelsen om skattelette for småkraftverk er derfor uholdbar.
Det er heller ikke riktig at intensjonen med naturressursen er en omfordeling av grunnrenteskatten fra staten til kommunene. Naturressursskatten ble innført for å kompensere vertskommunenes tap av inntekts- og formuelsskatten, og samordnignen skjer med inntektsskatten.
Departementet har ikke beregnet hvilket provenytap kommunene blir påført, men påpeker at «[n]aturressursskatten er omfattet av skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem, og dette vil delvis kompensere for reduserte skatteinntekter for kommuner».
LVK antar at vertskommunenes tap trolig blir flere titalls millioner kroner årlig.
Selv om reduksjonen kun vil gjelde en mindre del av samlet produksjon, og selv om effekten reduseres som følge av inntektssystemet, er dreiningen uheldig. Både prinsipielt og økonomisk har det stor betydning for kommunene å opprettholde egne skatteinntekter. I Sundvoldenplattformen lovet regjeringen at kommunene skal få beholde en større andel av egen verdiskapning. Det er nettopp det som er naturressursskatetns formål, å sikre vertskommunene en rettmesig andel av verdiskapningen fra vannkraft.
Departementet varsler at det vil komme nærmere tilbake til saken. LVK vil gjenta organisasjonens krav om at naturressurskatten verdisikres. Kombinasjonen av at grensen for naturressurskatt er nær tidoblet, (fra opprinnelig 1 500 kVA , til 5 500 kVA og nå 10 000 kVA) – og at satsen har vært den samme siden 1999 (med unntak av hevningen som følge av at den kommunale selskapsskatten ble fjernet) innebærer at verdien av naturressursskatten er redusert for kommunene hvert år siden innføringen.
Gunstige avskrivningsregler for vindkraftanlegg
Regjeringen foreslår gunstigere avskrivningsregler for vindkraftanlegg. Det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget våren 2015, og at nye regler gis virkning for inntektsåret 2015. En endring av avskrivningsreglene vil få betydning for den statlige selskapsskatten.
I eiendomsskattesammenheng verdsettes vindkraftanlegg til substansverdi. Endrede avskrivningsregler vil derfor ikke påvirke kommunenes eiendomsskatt.
Regjeringen foreslår ikke endrede avskrivningsregler for vannkraftanlegg, slik Energi Norge tidligere har fremmet forslag om. LVK mener dagens avskrivningsregler for vannkraftanlegg avspeiler det faktiske verdifallet på driftsmidlene og kan verken se rettslige eller økonomiske argumenter for forslaget.
Eiendomsskatt
Det fremmes ingen forslag om endring i reglene for eiendomsskatt på vannkraftanlegg.
Fra 2014 kan kommunene velge å bruke formuesverdiene ved eiendomsskatteverdsettelsen av boliger. Regjeringen foreslår å endre formuesreglene for sekundærboliger. Verdsettelsen av primærbolig og fritidseiendom vil stå uendret, men foreslår samtidig at den andre anskaffede sekundærboligen – typisk utleieleilighet – øker fra 60 til 80 prosent av markedsverdien. Endringen i formuesskattereglene kan få betydning for de kommuner som benytter formuesverdier som grunnlag for eiendomsskatt på bolig.
Midler til vannforvaltning
Det er positivt at Regjeringen øker tilskuddet til vannforvaltningen med 7 millioner kroner over 2014-nivå. LVK vil imidlertid påpeke at vannforskriften og vannforvaltningsplanene legger opp til et stort løft for vannmiljøet de nærmeste årene, og det er viktig at det er tilstrekkelige ressurser til å innhente kunnskap om vassdragene, utarbeide gode vannforvaltningsplaner og å gjennomføre tiltakene. Vannforvaltningen er derfor fortsatt underfinansiert i forhold til de krav og målsetninger vannforskriften stiller, og det vil derfor være nødvendig med ytterligere bevilgninger i årene fremover.
Det generelle skattefritaket for kommuner – forholdet til statsstøtteregelverket:
Kommuner og fylkeskommuner har et generelt skattefritak i skatteloven for utøvelse av økonomisk aktivitet. Som følge av at ESA har stilt spørsmål ved dette, er det satt i gang et arbeid med å vurdere det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner i lys av EØS-avtalens regler om offentlig støtte.