Tidligere ordfører og stortingsrepresentant Torfinn Opheim fra Sauda tiltrådte 1. oktober stillingen som leder i LVK. Han ser frem til å ivareta vertskommunenes interesser ved vannkraftutbygging, og vil styrke LVKs rolle som en viktig aktør i energi- og miljøpolitikken.
– Jeg brenner for vannkraftkommunenes interesser, og går med glede til jobben som leder for LVK. Jeg er samtidig ydmyk for det forvaltningsansvaret LVK har på vegne av 175 medlemskommuner. Det er store verdier vi er satt til å ivareta for våre medlemmer, både naturverdier og økonomiske verdier, sier Opheim.
Nå skal Opheim bli kjent med flest mulig medlemskommuner og etablere god kontakt med myndigheter, bransje og andre interesseorganisasjoner innenfor energifeltet.
– Jeg er særlig opptatt av å videreutvikle dialogen mellom LVK og Energi Norge, som er de tyngste interesseorganisasjoner innenfor vannkraftsektoren. Hver utbygging er en evigvarende relasjon mellom kraftverksaktør og den aktuelle vertskommune, så her bør begge parter ha interesse av å tilstrebe en god og robust relasjon, sier Opheim.
Vannkraftutbygging handler om å ta i bruk de fornybare energiressursene, og samtidig bevare viktige naturverdier.
– Vi må styrke forståelsen i norsk energipolitikk for at man aldri kan tenke kraft uten å tenke miljø, og miljø er mer enn klimapolitikk. Vi skal basere mer av vårt energiforbruk på fornybare ressurser, og trenger fornybar vannkraft og. Samtidig krever EUs vanndirektiv at vi skal bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, og forvalte våre vassdrag slik at flere hensyn ivaretas, påpeker Opheim.
Disse avveiingene synliggjøres også for tiden gjennom en veldig viktig sak for LVK om forholdet mellom revisjon av gamle vannkraftkonsesjoner og vanndirektivet. LVKs mål er å skape en bedre balanse mellom kraft og miljø i regulerte vassdrag med gamle reguleringer, hvor moderne miljøvilkår ofte er fraværende.
Opheim har selv verdifull erfaring med disse avveiingene fra sin tid som ordfører i Sauda under Sauda-utbyggingen. Her ble hensynet til storsamfunnets behov for ny kraft satt opp mot de lokale miljøhensyn som gjorde seg gjeldende.
– I Sauda var det et godt samarbeid mellom konsesjonssøker og de berørte kommuner. Vi fikk også i stand en god utbyggingsavtale til fordel for både utbygger og de berørte kommuner, forteller Opheim.
En viktig oppgave for LVK er å ivareta fordelingen av vannkraftformuen mellom de lokalsamfunn som stiller sin naturkapital til disposisjon, og de utbyggingsaktører som stiller sin økonomiske kapital til disposisjon.
– Kraftutbygging fører ofte til tydelige naturinngrep, med negative konsekvenser for blant annet fiskeressurser, befolkningens naturopplevelser og lokalt reiseliv. Kraftutbygging kan ha en høy pris som berører miljø, landskap og annen næringsvirksomhet. Disse negative konsekvensene er lokale. Når et lokalsamfunn investerer sin naturkapital i en vannkraftutbygging, investerer de noe av det mest verdifulle de har, understreker Torfinn Opheim.
Av denne grunn har lovgivere gjennom hele vannkraftens historie vært opptatt av å ivareta den part som bidrar med sin naturkapital, gjennom konsesjonsregler og skatteordninger.
– Dette handler ikke om overføringer til distrikts-Norge, slik noen later til å mene. Det er distriktenes egne ressurser som tas i bruk, og da må en rimelig andel fra denne utnyttelsen ligge igjen i ressursdistriktene. Mange bykommuner er eiere av kraftanleggene som ligger i våre kommuner, og har viktige eierinntekter fra vannkraftproduksjonen som skjer i ressurskommunene. Det er bra at vannkraften på denne måten også finansierer velferd i eierkommunene, og LVK er en varm forsvarer av det offentlige eierskapet til vannkraftressursene. – Jeg registrerer at også de nye regjeringspartiene er opptatt av at distriktene skal kunne nyte godt av egne naturressurser, og at egeninntekter anses som viktig for lokaldemokratiet, avslutter Opheim.