Høyesteretts flertall kom videre til at når det gjaldt spørsmålet om erstatning for den forventede verdien som mulighetene for å selge grønne sertifikater representerer, var lagmannsrettens begrunnelse mangelfull og opphevet lagmannsrettens overskjønn. Dette betyr at lagmannsretten må behandle saken på nytt.
Høyesteretts dom kan ikke tas til inntekt for at falleierne ikke hadde rett til slik erstatning for grønne sertifikater, det var kun begrunnelsen for å tilkjenne erstatning som ifølge Høyesteretts flertall var mangelfull.
Sakens bakgrunn og Høyesteretts vurderinger
Høyesteretts dom ble avsagt 15. september 2010. Saken gjaldt ekspropriasjon av fall i to elver til kraftutbygging i øvre del av Otravassdraget. Vannet i de to elvene skulle i samsvar med konsesjonen overføres til reguleringsmagasiner i såkalte takrenneprosjekter.
Kraftselskapet gjorde gjeldende at falleierne i de to elvene måtte nøye seg med erstatning etter den såkalte naturhestekraftmetoden, og viste særlig til at Samlet plan utelukket småkraftutbygging i elvene. Falleierne gjorde på sin side gjeldende at de måtte få erstatning for at de ved ekspropriasjonen var avskåret fra å bygge ut småkraftverk i elvene. Falleierne fikk medhold av lagmannsretten i at de hadde krav på småkrafterstatning, og kraftselskapet anket til Høyesterett.
Saken for Høyesterett reiste særlig to spørsmål: For det første om lagmannsretten hadde lagt til grunn en riktig rettsanvendelse når den hadde gitt erstatning for alternativ utnyttelse av fallene til småkraftverk, selv om de offentlige utbyggingsplanene (Samlet plan) ville være til hinder for slik separat utbygging. For det annet om lagmannsretten hadde foretatt en uriktig rettsanvendelse når det i overskjønnet var tilkjent erstatning for ”den forventede verdien som mulighetene for å selge grønne sertifikater representerer”.
Høyesteretts flertall kom til at det ved vurderingen av hva som ville ha vært påregnelig bruk av de aktuelle vannfallene, må ses bort fra Samlet plan, jf. Rt. 1996 side 521 (Lena), og at lagmannsretten med rette hadde utmålt småkrafterstatning.
Høyesteretts flertall kom videre til at når det gjaldt spørsmålet om erstatning for den forventede verdien som mulighetene for å selge grønne sertifikater representerer, var lagmannsrettens begrunnelse mangelfull og opphevet lagmannsrettens overskjønn. Dette betyr at lagmannsretten må behandle saken på nytt.
Høyesteretts dom kan ikke tas til inntekt for at falleierne ikke hadde rett til slik erstatning for grønne sertifikater, det var kun begrunnelsen for å tilkjenne erstatning som ifølge Høyesteretts flertall var mangelfull. Høyesteretts dom er ikke til hinder for at lagmannsretten kommer til samme resultat når saken behandles på nytt, ventelig i løpet av ett år.
Høyesteretts dom kan lastes ned her.
Er det spørsmål om dommen eller dens betydning kan sekretariatet kontaktes.