1. Eiendomsskatt på festetomter
Eigedomsskattelova har i utgangspunktet ingen eksplisitte regler vedrørende hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Høyesterett har fastslått at det prinsipielle utgangspunktet er at grunneier betaler eiendomsskatt for verdien av tomten, mens festeren er debitor for det øvrige. Dette ble også lagt til grunn i NOU 1996:20 om Ny lov om eiendomsskatt, samt Finansdepartementets tolkningsuttalelse fra 1992.
Forholdet stiller seg annerledes dersom det foreligger en festeavtale med lengre varighet enn 99 år, dvs. stetsevarige/ tidsubegrensede festeavtaler. Finansdepartementet har i fortolkningsuttalelsen fra 1992 lagt til grunn at i slike festeavtaler må festeren anses som eier av tomten i forhold til eiendomsskattekravet. Da tomtefesteloven ble endret i 2004 og 2006, ble festernes posisjon styrket ved at en stor gruppe festere av bolig- og fritidstomter fikk en absolutt og ensidig rett til å kreve festekontrakten forlenget. Forholdet medførte at tidligere tidsbegrenset festerett kan forlenges på ubestemt tid. I den forbindelse har Finansdepartementet kommet med en prinsipputtalelse av 15.08.08 vedrørende eiendomsskatt på festetomter. Her uttrykkes det at eiendomsskatteplikten for tomten pålegges festeren i tilfeller der festeren har en ubetinget rett til å forlenge festekontrakten på ubestemt tid. Tomten og bygningene skal verdsettes og skattelegges under ett i disse tilfeller. Etter dagens tomtefesteregler vil dette gjelde de fleste festere av bolig- og fritidstomter.
Kommunene må være oppmerksomme på dette ved utskriving av eiendomsskatt på festetomter for skatteåret 2009, da Finansdepartementet går ut fra at gjennomføringen er iverksatt innen den tid. Dette innebærer at verdien av festetomten må tas med i grunnlaget for eiendomsskatt som pålegges festeren. 2. Eiendomsskatt på produksjonslinjerLVK vet av erfaring at mange kommuner ikke skriver ut eiendomsskatt på de delene av strømnettet som regnes for produksjonslinjer eller produksjonsnett. Selv om disse vanligvis eies av kraftprodusenter, fanges de ikke opp når Sentralskattekontoret for storbedrifter takserer kraftverk. Det vil si at kommunene selv må sørge for at disse linjene takseres og at det skrives ut skatt på dem. Av hensyn til likhetsprinsippet, er det viktig at kommunen er påpasselig med å få med alle “verk og bruk”, herunder alle nettanlegg. Produksjonslinjene er verdifulle og kan strekke seg over lange avstander. Følgelig ligger det også en betydelig merinntekt for kommunene i å få med produksjonslinjene i eiendomsskatten. Både produksjonslinjer og annet nettanlegg skal takseres i henhold til substansverdiprinsippet.Det er takstnemndene i kommunen som har til oppgave å taksere produksjonslinjene. Produksjonslinjer er gjerne linjer som går fra kraftverket og ut til det ordinære strømnettet. I slike tilfeller må takstnemndene vurdere hva som er en del av selve kraftverket og hva som er nettanlegg. Generelt kan det anføres at generatorer tilhører kraftverket, mens transformatorer, kabler, kraftlinjer/-ledninger og samleskinner/apparatanlegg normalt er å anse som nettanlegg.Eiendomsskattekontoret har et ansvar for å kartlegge alle produksjonslinjer innenfor kommunens grenser og opplyse takstnemndene om dem. Formannskapet i kommunen må dessuten kontrollere at alle slike linjer er med når takstene foreligger.