– Dette er en viktig avgjørelse. Kommunene som skattekreditor opplever ofte at kraftselskapene nekter dem innsyn i skattegrunnlaget som kommunene skal skrive ut eiendomsskatten på. Avgjørelsen er av betydning for alle kommuner i samme situasjon, sier leder i LVK, Jon Rolf Næss.
Sakens bakgrunn
Åseral kommune og partshjelper LVK fikk medhold av Oslo tingrett i sitt krav om at Å Energi måtte rette eiendomsskattegrunnlaget som de selv har fastsatt i skattemeldingen. Tingretten kom til at selskapet uriktig hadde ført kostnadene ved utbygging av helt ny tunell som såkalt «tenkt vedlikehold» på den gamle tunellen. Videre hadde selskapet uriktig ført driftsmidler som ikke lenger var bruk i kraftproduksjonen til fradrag i skattegrunnlaget.
Kommunen hadde bedt om innsyn i grunnlaget, men selskapet avslo dette. Da kommunen tok ut søksmål, rettet selskapet selv deler av feilene i skattegrunnlaget. Rettingen ble gjort for ett år, men selv om selskapet erkjente feilene nektet selskapet å rette eiendomsskattegrunnlaget for flere år.
Under behandlingen i tingretten ble kravet om innsyn i grunnlaget opprettholdt, da det var forhold som kunne tyde på at det var flere feil. Selskapet ga bare delvis innsyn, og da Skatteetaten og Å Energi anket Oslo tingretts dom til Borgarting lagmannsrett, ba kommunen og LVK lagmannsretten om å treffe kjennelse om kraftselskapet pliktet å utlevere dokumentene.
Lagmannsretten traff i november 2024 kjennelse i saken, hvor kraftselskapet ble pålagt å utlevere dokumentene til kommunen. Kraftselskapet anket kjennelsen til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg nektet i beslutning 3. februar 2025 anken fremmet.
Lagmannsrettens kjennelse er dermed rettskraftig, og Å Energi må fremlegge de etterspurte dokumentene.
Kommunenes innsyn og klagerett
Til tross for at det er kommunene som er eneste skattekreditor for eiendomsskatt er ikke kommunene gitt generell innsyn- eller klagerett når det gjelder opplysninger knyttet til fastsettelsen av skattegrunnlaget for kraftverk. Skatteetaten tolker etter kommunenes oppfatning eiendomsskatteloven feil når Skatteetaten legger til grunn at kommunene kun har rett til informasjon som kommunen trenger til selve utskriving av skatten, det vil selve beløpet som fremkommer av beregningene.
Kommunene har lenge bedt om bedre innsyns- og klageregler. I 2016 fikk LVK medhold, da et flertall på Stortinget i anmodningsvedtak 28. april 2016 ba Finansdepartementet utarbeide nærmere regler om dette. Forslag til regler i tråd med anmodningsvedtaket ble sendt på høring. I statsbudsjettet for 2018 ble forslaget omtalt, men forslag ble aldri vedtatt eller kommentert av Stortinget.
I mangel av generelle regler om innsyn og klage, må kommunene gå til søksmål mot staten v/ Skatteetaten uten å kjenne grunnlaget. Grunnlaget fastsettes i utgangspunktet av kraftselskapene selv i skattemeldingen, og erfaringene har vist at disse i liten grad kontrolleres av Skatteetaten. Når det tas ut søksmål, kan kommune be om innsyn i grunnlaget. Likevel opplever kommunene at selskapene heller ikke da vil gi innsyn fordi opplysningene ifølge selskapene er driftshemmeligheter.
Dette skjedde også i den pågående rettssaken mellom Åseral kommune med partshjelper LVK mot Skatteetaten og partshjelper Å Energi. Kraftselskapet – som er fullt ut offentlig eid, nektet gi innsyn i relevante opplysninger for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget med samme begrunnelse.
Borgarting lagmannsretts kjennelse om innsyn har generell betydning
Kommunene mener det sentrale må være at grunnlaget kommunene skriver ut eiendomsskatten på er korrekt. Det er derfor gledelig at lagmannsretten i kjennelse slår fast at kraftselskapet plikter å gi kommunen innsyn i de etterspurte opplysningene. Kjennelsen er et viktig gjennomslag, ikke bare for Åseral kommune, men også for kommuners rett til innsyn i opplysninger som ledd i en rettssak om eiendomsskatt på kraftverk mer generelt. Avgjørelsen har derfor betydning også for andre kraftverkskommuner.
Nærmere om søksmålet og Åseral kommunes innsynskrav
Åseral kommune reiste i januar 2022 søksmål mot Skatteetaten med påstand om at skattefastsettelsen for seks kraftverk i kommunen tilhørende Å Energi Vannkraft var uriktig. LVK er partshjelper på kommunens side og Å Energi Vannkraft er partshjelper på statens side.
Kommunen manglet innsyn i de nødvendige dokumentene for å kunne angi mer konkret hvilke feil som heftet ved skattegrunnlaget. Noen opplysninger fikk likevel kommunen innsyn i før tingrettens behandling av saken, og konkretiserte på bakgrunn av disse opplysningene hvilke feil kommunen antok heftet ved grunnlaget.
Saken ble behandlet av tingretten i september 2023, og kommunen fikk fullt medhold i sine krav om at skattegrunnlaget var uriktig og at grunnlaget måtte rettes tilbake i tid.
Saken ble anket av Skatteetaten og kraftselskapet, og kommunen og LVK fasthold da sitt innsynskrav som omfattet også ytterligere opplysninger.
Kraftselskapet nektet å gi innsyn i opplysningene, fordi opplysningene angivelig ikke hadde betydning for de krav som stod til behandling i saken. Åseral kommune og LVK mente at innsyn i opplysningene måtte vurderes på bakgrunn av påstanden om at skattefastsettelsen var uriktig. Dersom det kun kan kreves innsyn i opplysninger som knytter seg til feil kommunen allerede har avdekket, vil det i praksis være umulig for kommunen å kontrollere om det hefter flere feil ved skattefastsettelsen.
Lagmannsretten avgjorde som det fremgår over bevistvisten i kjennelse 14. november 2024. Retten kom til at kommunen og LVK skal gis innsyn. Lagmannsretten uttaler i kjennelsen:
«Saken for lagmannsretten gjelder etter dette, som for tingretten, primært spørsmålet om eiendomsskattegrunnlaget for 2022, er riktig. Det legges til grunn at det sentrale spørsmål er om det er gjort urettmessige fradrag i skattegrunnlaget. I tilknytning til dette, er det viktigste spørsmålet om skatteyter uriktig har fradragsført kostnader til å bygge ny tunnel mellom Langevatn og Nåvatn som «tenkt vedlikehold». Det er imidlertid også spørsmål om andre feil i skattegrunnlaget, nemlig feil knyttet til driftsmidler som skulle vært tatt ut av skattegrunnlaget, jf. blant annet tingrettens dom side 37.
Lagmannsretten er ut fra dette ikke enig med staten og ÅEVK i at det utelukkende er fradragsføringen for tunnelkostandene som er gjenstand for behandling i ankesaken. Det lagmannsretten i ankesaken skal ta stilling til, er om skattegrunnlaget for Å Energi Vannkraft AS’ kraftverk i Åseral kommune for 2022 er uriktig, og om det i tilfelle medfører plikt for staten ved Skatteetaten til å rette eiendomsskattegrunnlagene for årene 2022-2019.»
Å Energi anførte videre at opplysningene var omfattet av bevisfritaksregelen i tvisteloven § 22-10 som følge av at de inneholdt driftshemmeligheter. Lagmannsretten avviste anførselen.
Lagmannsrettens kjennelse er rettskraftig etter Høyesteretts beslutning om å nekte anken fra kraftselskapet fremmet.