Som følge av lovendringen er nummereringen av flere bestemmelser i loven endret. Kommunene må følgelig sjekke at vedtakene viser til rett bestemmelse i loven.
Nedenfor følger en oversikt over hvilke bestemmelser som nå er relevante – og som bør fremgå av budsjettvedtakene:
Eiendomsskattens virkeområde
Eiendomsskatteloven § 3 angir kommunens alternativer ved utskrivning av eiendomsskatt, eksempelvis om kommunen skal ha eiendomsskatt i hele kommunen, i tettsteder utbygd på byvis og verk og bruk, eller kun på verker og bruk. Det må fremgå av kommunestyret budsjettvedtak hvilket alternativ kommunen har valgt. Siden eiendomsskatteloven § 3 er omredigert, må kommunene sjekke at det i vedtaket henvises til rett bokstavalternativ i bestemmelsen.
Dersom kommunestyret har innført eiendomsskatt i hele kommunen, kan teksten i budsjettvedtaket for eksempel ha følgende ordlyd:
”For eiendomsskatteåret 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 3 første ledd bokstav a.”
Dersom kommunestyret ønsker å begrense utskrivingen til tettstedene, og samtidig ta med verk og bruk, kan budsjettvedtaket ha slik ordlyd:
«For skatteåret 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt på ”verk og bruk” og ”faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik ubygging er i gang”, jf. lov om eigedomsskatt til kommunane (esktl.) § 3 første ledd, bokstav b.
Hva som regnes for ”klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik ubygging er i gang” fremgår av kommunestyrevedtak i sak 05/02.»
Dersom kommunestyret ønsker å begrense eiendomsskatten til bare på verk og bruk, kan teksten i budsjettvedtaket lyde slik:
”For eiendomsskatteåret 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt på ”verk og bruk jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 3 første ledd bokstav c.”
Eiendomsskattesats
Det bør fremgå uttrykkelig av kommunestyrets vedtak hvilken sats som er den alminnelige skattesatsen i kommunen. Dette gjelder særlig kommuner som benytter adgangen til å ha differensiert sats for boliger mv. Ved å fastsette den alminnelige skattesatsen unngår man en diskusjon om hvilken sats som gjelder for andre eiendommer enn de man har vedtatt differensiert (og lavere) sats for.
De fleste kommuner som er vertskap for vannkraftverk benytter en skattesats på 7 promille, og det bør da presiseres at dette er den alminnelige skattesatsen. Bakgrunnen for dette er at det i forarbeidene er presisert at loven ikke åpner for en høyrere sats for verk og bruk enn den alminnelige satsen, bare lavere. Ønsker man å fortsette med 7 promille for vannkraftanleggene (verk og bruk), og en lavere sats for boliger mv, kan kommunestyret fastsette en lavere differensiert sats for sistnevnte, jf esktl. § 12.
Kommunen må ha samme sats for boliger som for fritidseiendommer. Loven åpner heller ikke for å ha lavere sats på næringseiendommer enn verk og bruk.
Dersom kommunestyret har innført differensiert skattesats for boliger/hytter etter esktl. § 12 a, kan budsjettvedtaket for eksempel lyde slik:
”Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2013 er 7 promille, jf. esktl. § 11 første ledd.
Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2013 er [2-6] promille, jf. esktl. § 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger.”
Vedtaket vil innebære at skattesatsen for verk og bruk og næringseiendommer er 7 promille, mens boliger og fritidseiendommer har en lavere sats.
Bunnfradrag for «sjølvstendige bustaddelar»
Kommunene kan vedta bunnfradrag for boliger og hytter, så sant de fyller vilkåret om sjølvstendige bustaddelar, jf. esktl. § 11 andre ledd. Størrelsen på bunnfradraget bør fremgå av budsjettvedtaket.
Loven åpner ikke for bunnfradrag for næringseiendommer eller verk og bruk.
Første året kommunen benytter bunnfradrag er fristen for utskriving 1. april, jf. esktl. § 14 andre ledd. Vedtaket om bunnfradrag kan for eksempel ha følgende ordlyd:
”Alle sjølvstendige bustaddelar skal ha et bunnfradrag på NOK XX XXX,- som trekkes fra i takstgrunnlaget, jf. esktl. § 11 andre ledd.
[Fristen for utskriving av eiendomsskatt blir dermed 1. april i skatteåret 2014, jf. esktl. § 14 andre ledd.]”
Takstvedtekter
Kommunene bør i budsjettvedtaket henvise til kommunens skattetakstvedtekter. Det er ikke et krav om å ha slike vedtekter, men det er svært praktisk å ha slike. Kommunen bør følgelig sjekke om kommunen har skattetakstvedtekter, og dernest om det er behov for å oppdatere vedtekter som følge av de nye lovbestemmelsene for eiendomsskatt som trådte i kraft fra 1. januar 2013.
Sekretariatet i LVK har utarbeidet forslag til nye standard takstvedtekter. Takstvedtektene fås ved henvendelse til sekretariatet, og er gratis. Kommuner som ønsker å få bistand til en sjekk av kommunens gjeldende vedtekter, kan ta kontakt med sekretariatet v/ Kristine Egeland.
Teksten i budsjettvedtaket kan eksempelvis lyde slik:
”Takstvedtekter for eiendomsskatt i XXX kommune vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx skal gjelde for eiendomsskatteåret 2014, jf. esktl. § 10.”
Taksttidspunktet
Taksering skjer normalt hvert 10. år. For å gi en oversikt over hvilke takstgrunnlag som benyttes for kommende utskriving, bør det henvises til når siste alminnelige taksering i kommunen fant sted. Det er ikke noe krav til en slik henvisning. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2014 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år XXXX.”
Kontorjustering
Som et alternativ til å gjennomføre ny alminnelig taksering etter 10 år, har kommunestyret anledning til å foreta en såkalt kontorjustering, hvor samtlige eiendomsskattetakstene oppjusteres av eiendomsskattekontoret ved en kontortaksering med inntil 10 prosent.
Adgangen til kontorjustering var tidligere hjemlet i egen lov av17. desember 1982 nr 82, men ble med virkning fra 1. januar 2013 inntatt i eiendomsskatteloven, jf. ny esktl. § 8A-4. Bestemmelsen har følgende ordlyd:
Ӥ 8A-4 Kontorjustering
(1) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste allmenne takseringa for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild før eit tidspunkt som kommunestyret fastset.
(2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg. Fristreglane i § 8 A-3 andre ledd gjeld ikkje for kontorjustering.”
Kommuner som ønsker å gjennomføre kontorjustering i stedet for ny alminnelig taksering, må i sitt vedtak henvise til ny esktl. § 8A-4. Kommunestyrets vedtak kan i såfall lyde slik:
«Siste alminnelig taksering i kommunen var i år xxxx. Kommunestyret har vedtatt å oppjustere takstene med 10 prosent i forhold til taksten i xxxx, jf esktl § 8A-4.»
Hvem kan sitte i de kommunale takstnemndene
Fra 1. januar 2013 har ikke formannskapsmedlemmer lenger adgang til å sitte som medlemmer av takstnemndene, jf ny esktl. § 21 som har følgende ordlyd:
”§ 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder.”
Departementet har i brev til LVK svart at varamedlemmer til formannskapet kan sitte som medlemmer i takstnemnda.
Opprettelse av felles klagenemnd for klage på takstvedtak og utskrivingsvedtak
En annen viktig endring er at klage over takstvedtaket og klage over utskrivingsvedtaket skal gå til en felles kommunal klagenemnd, jf. ny esktl. § 20:
”§ 20. Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd.”
Dersom det ikke sitter formannskapsmedlemmer i overtakstnemnda /sakkyndig ankenemnd, kan kommunen beholde disse uendret. I motsatt fall må det oppnevnes nye personer til klagenemnda. Overtakstnemnda/sakkyndig ankenemnds kompetanseområde må uansett utvides fra 2013 slik at klagenemnda både gis kompetanse til å behandle klager over takstnemndenes/sakkyndig nemnds takstvedtak og i tillegg klager over eiendomsskattekontorets utskrivningsvedtak.
Terminer
Det er opp til kommunestyret å bestemme antall terminer for eiendomsskatten. Antall terminer bør fremgå av budsjettvedtaket, som eksempelvis kan lyde slik:
”Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. § 25 første ledd. Første termin er xx.xx og andre termin er xx.xx.”
Fritak for eiendomsskatt
I esktl. § 5 er oppstilt hvilke eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt. I tillegg til de obligatoriske vedtakene, kan kommunestyret vedta å innføre frivillige fritak for eiendommer som er omhandlet i esktl. § 7.
Hvilke fritak kommunestyret har vedtatt eller ønsker å vedta bør fremgå av budsjettvedtaket, og det bør i tilfelle også henvises til det aktuelle fritaksalternativ, samt eiendommer/eiendomskategorier som omfattes av fritaket. Vedtaket kan eksempelvis ha slik ordlyd:
«For skatteåret 2014 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste av XX.XX 20XX med forslag til unntak i medhold av esktl. § 7, bokstav a.
For skatteåret 2014 unntas videre eiendom av historisk verdi, som ført opp på eiendomsskattekontorets liste av XX.XX. 20XX med forslag til unntak i medhold av esktl. § 7, bokstav b.”