Eiendomsskattens virkeområde
I eiendomsskatteloven (esktl.) § 3 fremgår hvilke alternativer kommunen har ved utskrivning av eiendomsskatt.Det bør fremgå av kommunestyrets budsjettvedtak hvilket bokstavalternativ i esktl § 3 kommunen har valgt, eksempelvis om kommunen skal ha eiendomsskatt i hele kommunen (esktl § 3 a), i tettsteder utbygd på byvis (esktl § 3 b), bare på og verk og bruk (esktl § 3 c), eller bare på verk og bruk og næringseiendommer (esktl § 3 d) etc. Om alle alternativene vises til esktl § 3.
Dersom kommunestyret har innført eiendomsskatt i hele kommunen, kan teksten i budsjettvedtaket ha følgende ordlyd:
”For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 3 første ledd bokstav a.”
Dersom kommunestyret ønsker å begrense utskrivingen til tettstedene, og samtidig ta med verk og bruk, kan budsjettvedtaket ha slik ordlyd:
«For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på ”verk og bruk” og ”faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang”, jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 3 første ledd, bokstav e. Hva som regnes for ”klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik ubygging er i gang” fremgår av kommunestyrevedtak i sak xx/xx.»
Dersom kommunestyret ønsker å begrense eiendomsskatten til kun på verk og bruk, kan teksten i budsjettvedtaket lyde slik:
“For eiendomsskatteåret 2017 skal det skrives ut eiendomsskatt på ”verk og bruk», jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 3 første ledd bokstav c.”
Eiendomsskattesats
Det bør fremgå uttrykkelig av kommunestyrets vedtak hvilken sats som er den alminnelige skattesatsen i kommunen. Dette gjelder særlig kommuner som benytter adgangen til å ha differensiert sats for boliger og fritidseiendommer. Ved å fastsette den alminnelige skattesatsen unngår man en diskusjon om hvilken sats som gjelder for andre eiendommer enn de man har vedtatt differensiert (og lavere) sats for.
De fleste kommuner med vannkraftverk benytter en skattesats på 7 promille. Det bør da presiseres at 7 promille er den alminnelige skattesatsen. Benyttes 7 promille for verk og bruk, må den samme satsen benyttes for næringseiendommer. Kommunestyret kan om ønskelig fastsette en lavere differensiert sats for boliger, jf. esktl. § 12. Kommunen må ha samme sats for boliger som for fritidseiendommer.
Dersom kommunestyret har innført differensiert skattesats for boliger/fritidsboliger etter esktl. § 12 bokstav a, kan budsjettvedtaket for eksempel lyde slik:
”Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2017 er 7 promille, jf. esktl. § 11 første ledd. Differensiert skattesats for eigedomar med sjølvstendige bustaddelar for skatteåret 2017 er [2-6] promille, jf. esktl. § 12 bokstav a. Den samme satsen skal også legges til grunn for fritidsboliger.”
Er 2017 første året kommunen skriver ut eiendomsskatt på boliger, kan satsen for boliger og fritidseiendom ikke settes høyere enn 2 promille. Dette følger av esktl § 13 annet ledd som trer i kraft 1. januar 2017. Det kan i tilfelle inntas følgende i budsjettvedtaket:
«Skattesatsen for boliger og fritidsboliger for eiendomsskatteåret 2017 er 2 promille, jf. eiendomsskatteloven § 13 annet ledd som trer i kraft 1. januar 2017.»
Bunnfradrag for «sjølvstendige bustaddelar»
Kommunene kan vedta bunnfradrag for boliger og hytter, forutsatt at de fyller vilkåret om sjølvstendige bustaddelar, jf. esktl. § 11 andre ledd. Størrelsen på bunnfradraget bør fremgå av budsjettvedtaket. Loven åpner ikke for bunnfradrag for næringseiendommer eller verk og bruk.
Første året kommunen benytter bunnfradrag er fristen for utskriving 1. april, jf. esktl. § 14 andre ledd. Vedtaket om bunnfradrag kan for eksempel ha følgende ordlyd:
”Alle sjølvstendige bustaddelar skal ha et bunnfradrag på NOK xxx xxx,- som trekkes fra i takstgrunnlaget, jf. esktl. § 11 andre ledd. [Fristen for utskriving av eiendomsskatt blir dermed 1. april i skatteåret 2017, jf. esktl. § 14 andre ledd.]”
Takstvedtekter
Kommunestyret bør i forbindelse med budsjettet vedta hvilke regler som skal ligge til grunn for utskrivningen, jf esktl § 10. De reglene det siktes til er såkalte takstvedtekter som angir rammene for eiendomsskattekontorets og nemndenes arbeid. Det er ikke et krav om å ha takstvedtekter, men det er svært praktisk. Kommunene bør sjekke om de har oppdaterte vedtekter. LVK har utarbeidet utkast til standard takstvedtekter på begge målføre. Kommunene som ønsker oppdaterte vedtekter kan ta kontakt med sekretariatet.
Budsjettvedtaket kan eksempelvis lyde slik:
”Takstvedtekter for eiendomsskatt i x kommune vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx skal gjelde for eiendomsskatteåret 2017, jf. esktl. § 10.”
Terminer
Det er opp til kommunestyret å bestemme antall terminer for eiendomsskatten. Antall terminer bør fremgå av budsjettvedtaket, som eksempelvis kan lyde slik:
”Eiendomsskatten skrives ut i to [fire] terminer, jf. esktl. § 25 første ledd. Første termin er xx.xx og andre termin er xx.xx [….].”
Taksttidspunkt
Taksering foretas normalt hvert 10. år. For å gi en oversikt over hvilke takstgrunnlag som benyttes for kommende utskriving, kan det være hensiktsmessig å innta hvilket år siste alminnelige taksering fant sted. Det er ikke noe krav til en slik henvisning. Vedtaket kan f.eks. ha slik ordlyd:
“Siste alminnelige taksering i kommunen ble gjennomført i år xxxx.”
Kontorjustering
Om det er gått mer enn 10 år siden siste alminnelig taksering, kan kommunestyret som alternativ til ny alminnelig taksering vedta en såkalt kontorjustering, jf. esktl. § 8A-4. Kontorjustering kan vedtas av kommunestyret også dersom man ser at man ikke får gjennomført taksering i tide til fristen 1. mars. Kontorjustering innebærer at eiendomsskattetakstene oppjusteres med inntil 10 % av den opprinnelige taksten for hvert år som er gått etter 10-årsfristen for siste alminnelige taksering. Kontorjustering gjelder ikke kraftanlegg.
Kommuner som ønsker å gjennomføre kontorjustering i stedet for ny alminnelig taksering, må i sitt vedtak henvise til esktl. § 8A-4. Kommunestyrets vedtak kan i tilfelle lyde slik:
«Siste alminnelig taksering i kommunen var i år xxxx. Kommunestyret har vedtatt å oppjustere takstene med 10 prosent i forhold til taksten i xxxx, jf. esktl. § 8A-4.»
Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger
Kommunen kan innen visse rammer benytte formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på bolig, jf. esktl. § 8C-1. Dette må eventuelt vedtas av kommunestyret og bør fremgå av budsjettvedtaket. Kommunestyrets vedtak kan for eksempel ha følgende ordlyd:
«Ved utskriving av eiendomsskatt på boliger skal formuesgrunnlag benyttes, jf. esktl. § 8C-1.»
Fritak for eiendomsskatt
Esktl. § 5 angir hvilke eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt. I tillegg til de obligatoriske fritakene i esktl. § 5, kan kommunestyret vedta å innføre frivillige fritak for eiendommer som er omhandlet i esktl. § 7.
Hvilke fritak kommunestyret har vedtatt eller ønsker å vedta bør fremgå av budsjettvedtaket, med henvisning til det aktuelle bokstavalternavtivet i bestemmelsen. Om ønskelig kan det også vises til hvilke konkrete eiendommer som omfattes av fritaket. Vedtaket kan eksempelvis ha slik ordlyd:
«For skatteåret 2017 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, jf esktl § 7 bokstav a. Hvilke eiendommer som er omfattet fremgår av eiendomsskattekontorets liste av xx.xx.20xx.For skatteåret 2017 unntas videre eiendom av historisk verdi, jf esktl. § 7 bokstav b. Hvilke eiendommer som er omfattet fremgår av eiendomsskattekontorets liste av xx. 20xx.
Alternativ kan vedtaket lyde slik:
“For skatteåret 2017 unntas bygning av historisk verdi, jf. esktl. § 7 bokstav b. Med bygning av historisk verdi menes bygninger som er automatisk fredet eller vedtaksfredet etter kulturminneloven.
Fritidsboliger
Fra 2017 har kommunestyret fått adgang til å frita fritidsboliger for eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven § 7 ny bokstav e som trer i kraft 1. januar 2017.