Thema Consulting Group konkluderer i sin rapport 1. november 2024 med at «Dagens ordninger gir risiko for at kommunene ikke får tilstrekkelig kompensasjon for effektutvidelser og pumpekraft». Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra LVK, og foranlediget av at det i mange utbyggingssaker med opprusting og utvidelser har oppstått usikkerhet om skatte- og konsesjonsreglene godt nok ivaretar vertskommunenes interesser.

I et innlegg 22. november i fagbladet Energiteknikk hevder Fornybar Norge at Thema gir et misvisende bilde av behovet for regelendringer, og at konklusjonen om at kommuner ikke vil tjene på effektprosjekter «hviler på feilaktige premisser.» Fornybar Norge skriver videre at «Effektprosjekter i de fleste tilfeller vil øke kompensasjonen til kommunene», at kraftgrunnlaget og dermed grunnlaget for konsesjonskraft og konsesjonsavgifter øker, og at «dagens regler i hovedsak ivaretar kommunenes interesser».

Thema Consulting tilbakeviser kritikken i sitt innlegg 22. november 2024 i Energiteknikk. Der fastholdes blant annet:

Investeringer som primært gir økt effektkapasitet uten en tilsvarende relativ økning i energiproduksjonen, gir relativt sett mindre inntekter enn investeringer i nye kraftverk eller O/U-prosjekter som primært gir økt
Konsekvensene av pumpekraftinvesteringer for grunnlaget for konsesjonskraft og konsesjonsavgifter, er komplisert. Virkningene på kraftgrunnlaget vil variere med hva slags type pumping det er tale om.
Ved effektutvidelser i eldre konsesjoner med individuell selvkost som prisgrunnlag for konsesjonskraften, «vil denne selvkosten øke kraftig og føre til en tilsvarende reduksjon i verdien av konsesjonskraften.»
De samlede virkninger vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig «til at vertskommunene skal gi sin tilslutning til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i effektutvidelser og pumpekraftverk

Thema Consulting avslutter kommentarene slik:

«Det er derfor behov for å vurdere endringer i dagens ordninger for å sikre lokal aksept. Vår rapport går gjennom en rekke endringsforslag og peker på løsninger som balanserer utbyggers incentiver og vertskommunenes interesser.»

Themas rapport bekrefter tidligere utsagn fra to regjeringsoppnevnte ekspertutvalg. Både i NOU 2012:9 – Energiutredningen og i NOU 2023:3 – Energikommisjonen etterlyses bedre konsesjons- og skatteregler tilpasset morgendagens utbygginger med effekt- og pumpekraftverk. Energikommisjonen gir tydelig beskjed til lovgiver når den uttaler:

«Det er avgjørende at samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og de berørte lokalsamfunn som vår vannkrafthistorie er bygget på, videreføres. Kommisjonen vil derfor anbefale at det snarest foretas en gjennomgang av gjeldende vannkraftregime med sikte på en kartlegging av hvor godt det treffer morgendagens vannkraftutbygging sett fra vertskommunenes ståsted.»

Thema Consulting Group, som er blant våre fremste fagfolk innenfor vannkraftregimet, bekrefter konklusjonene i Energiutredningen og Energikommisjonen, og kommer med klare anbefalinger. LVK vil ta opp med våre politiske myndigheter Themas konklusjoner, med en sterk anmodning om å følge opp de anbefalinger som fremgår av rapporten. Det gjelder ikke bare vertskommunenes interesser, men som Energikommisjonen uttaler «vil den grønne omstillingen neppe kunne gjennomføres uten lokal forankring og aksept.»

Fornybar Norge i sine kommentarer til Thema-rapporten overfor LVK også kritisert Themas beskrivelse av formålet med konsesjonskraftordningen, slik:

«Formålet med konsesjonsordningene er ikke riktig beskrevet. Thema skriver: «Den historiske begrunnelsen har vært at kommuner som avstår sine naturressurser til storsamfunnet, har et legitimt krav på å beholde en andel av verdiskapingen og få kompensert for naturinngrepene.» I Sanderud-utvalget kommer det frem at formålet er ulikt for hvv. Konsesjonskraft og konsesjonsavgift: «Hensikten med ordningen (konsesjonskraft, red anm.) har vært å sikre de berørte utbyggingskommunene kraft til alminnelig forsyning til en rimelig pris.» Videre skriver Sanderudutvalget: «Konsesjonsavgift ble innført for å gi kommunene og staten en kompensasjon for generelle skader og ulemper som følge av utbygging av vassdrag, som ikke ble kompensert på annen måte, samt en rett til en andel av verdiskapningen som fant sted».

LVK mener også denne kritikken er feilslått. Gjennom flere høyesterettsdommer er det slått fast at vertskommunenes rett til konsesjonskraft nettopp er begrunnet i kommunenes rett til en andel av den verdiskapingen som finner sted med grunnlag i kommunenes naturressurser, slik også Thema legger til grunn. Det fremgår blant annet av Høyesteretts dom i Rt-1978-1430 – Sira Kvina I:

«Under disse omstendigheter forstår jeg det så at formålet med lovendringen i 1959 var å sikre at utbyggingskommunene – uten selv å foreta kapitalinnskudd – gjennom konsesjonskraftordningen skulle få en rimelig andel i de store verdier som blir skapt ved kraftutbyggingen.»

I Høyesteretts dom inntatt i Rt-1984-312 – Kvam, fremgår på samme måte:

«Generelt går det frem av motivene at kommunen i tillegg til konsesjonskraft og andre fordeler loven tilsikrer den ved vassdragsregulering, også skal sikres konsesjonskraft til billig pris. Disse fordeler skal kommunen ha for derved å få del i de naturrikdommer som gjennom reguleringen blir tatt i bruk av andre.»

Du har ikke tilgang til denne siden

Relaterte nyheter