Finanskomiteen slutter seg til regjeringens forslag om å lovfeste at «[F]for kraftnett inngår grunnen under linjene i anlegget», men foreslår at regjeringens forslag om en ny sjablongregel for verdsettelse av grunnen droppes.
LVK er tilfreds med lovpresiseringen, som setter til side Borgarting lagmannsretts rettsoppfatning og som vil innebære at gjeldende praksis videreføres. Det betyr at det er eier av nettanlegget som også skal betale skatt for grunn og at kommunen ikke behøver å fordele denne skatten på alle grunneierne langs linjen.
LVK er også tilfreds med at komiteen innstiller på at regjeringens forslag om ny sjablong for verdsettelse av grunn droppes. Det er i tråd med hva KS og LVK har bedt om – og betyr at kommunene slipper å taksere samtlige nettanlegg på nytt fra 2023.
LVK er ikke tilfreds med at lovpresiseringen ikke – som foreslått av KS og LVK – er gitt virkning fra inneværende år, da det vil kunne utløse ny usikkerhet i kommunene om situasjon i 2022.
Lovendringen skal vedtas 13. desember 2022 og LVK har anbefalt at Stortinget treffer vedtak om at loven gis virkning fra inneværende år. Begrunnelsen er denne:
Ikrafttredelsestidspunktet – bør rettes til 1.1.2022
Det er ikke uvanlig at en skattelov gis virkning fra inneværende år[1]. LVK og KS har bedt om at lovendringen gis virkning fra og med 2022, men finanskomiteen har under henvisning til Finansdepartementets lovforslag anbefalt at lovvedtaket gis virkning fra 1.1.2023, fordi departementet anser det r usikkert om en ikrafttredelse i inneværende år vil kunne være en tilbakevirkning i strid med grunnloven.
Etter LVKs syn er det åpenbart at det ikke er tale om ulovlig tilbakevirkning. Kommunene har for utskrivningen 1. mars forholdt seg til gjeldende praksis. Borgarting lagmannsretts dom, som har utløst behovet for lovpresisering, ble rettskraftig etter fristen for utskrivning. Dette faktum synes verken departementet eller komiteen å ha vært oppmerksom på.
Det er bare kommunene som var part i rettssaken som er bundet av dommen – og her er retting allerede i gang.
For alle andre kommuner fremstår det som lite rasjonelt om kommunene må rette takstene på nettanleggene i kommunen kun for ett år, særlig når provenyvirkningen er minimal. Det vil kunne påføre kommunene mye unødig merarbeid. Risikoen for konflikter om retting eller avvisning av krav om retting for skatteåret 2022 øker også når loven først gis virkning for skatteåret 2023.
All den tid det er tale om videreføring av gjeldende praksis håper LVK på at Stortinget i plenum vedtar ikrafttredelse allerede for inneværende år.
Finanskomiteens innstilling
Finanskomiteens medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om følgende tilføyelse i eiendomsskatteloven § 4 andre ledd:
«For kraftnett inngår grunnen under linjene i anlegget.»
Forslaget er omtalt i Innst. 4 L (2022–2023) kap. 20.
Bakgrunn – LVK og KS arbeid med saken
Borgarting lagmannsrett kom i dom 11. oktober 2021 mellom Statnett og kommunene Sauda, Suldal og Ås til at nødvendig grunn inngår i nettanlegget. Når det gjaldt hvem som skal betale skatten, kom lagmannsretten til at både netteier og grunneierne langs kraftlinjene må betale eiendomsskatt på nødvendig grunn til Statnetts linjer. Lagmannsretten skriver selv at løsningen er åpenbart urimelig overfor grunneierne som både får ulempen av Statnetts anlegg på sin eiendom, og i tillegg eiendomsskatt som følge av anleggene. Lagmannsretten skriver videre at det er opp til lovgiver å rydde opp.
LVK og KS har hatt et tett samarbeid og fremmet et eget forslag om en lovendring som sikrer at det er eieren av nettanlegget som også skal svare skatt på nødvendig grunn til anlegget – ikke grunneierne. Videre har KS og LVK vært tydelige på at loven burde gis virkning allerede for 1.1.2022, slik at kommunene ikke risikerte å rette utskrivingene bare for ett år.
Hvem som skal betale for skatt på nødvendig grunn til energianlegg – LVKs kommentarer
Regjeringens forslag til ordlyd – «For kraftnett inngår grunnen under linjene i anlegget» som komiteen har slutte seg til – løser ikke i seg selv spørsmålet om hvem som skal betale. Også før lovendringen var nødvendig grunn til kraftlinjene, regnet som en del av kraftlinjene, men skatten skulle likevel ifølge Borgarting lagmannsrett fordeles på netteieren og grunneieren. Språklig er derfor departementets forslag, som finanskomiteen nå har slutte seg til, ikke i seg selv klargjørende. Den har også fått en unaturlig plassering i § 4 andre ledd som regulerer objektet, men ikke hvem som er skattedebitor eller verdsettelsen.
Spørsmålet om hvem som er debitor fremgår imidlertid av forarbeidene. Formålet med lovendringen er derfor ikke til å misforstå. Dette er derfor en viktig seier for kommunene, og ikke minst for grunneierne.
Fordeler ved KS og LVK alternative forslag til ny ordlyd
foreslo under høringen i sommer en alternativ ordlyd som gjorde at spørsmålet om hvem som skal betale ville fremgå av selve lovteksten – og som samtidig sørget for at det ikke oppsto misforståelser om at ikke også gjeldende praksis for vindkraftverk ble videreført. Slik loven nå er utformet risikerer kommunene fortsatt tvister med eierne av vindkraftverk og andre energianlegg om hvem som skal betale skatt på nødvendig grunn til anlegget.
LVK og KS har foreslått følgende ordlyd i § 8A-2 annet ledd i stedet (uthevet her):
«Verdet av vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum skal setjast til teknisk verde, eller avkastningsverde når det gir best uttrykk for verdet. Det er eigaren av anlegget som skal svara skatten på anlegget, inkludert tomt som høyrer til.»
LVK vil etter nyttår jobbe videre for å få til en lovpresisering som stadfester at også gjeldende praksis for alle type nettanlegg og andre energianlegg videreføres.
Forslaget til ny sjablong droppes – LVKs kommentarer
Regjeringens lovforslag i Prop. 1 LS (2022-2023) inneholdt også et forslag om en ny sjablongregel som Statnett hadde tatt til orde for i et møte med Finansdepartementet.
LVK og KS var stert kritisk til forslaget som ville påført kommunene et stort merarbeid fordi den forutsatte ny taksering av alle kraftlinjer med eiendomsskatt, og samtidig ville medført helt uvesentlige endringer i skattegrunnlagene. Forslaget var i tillegg verken faktisk eller rettslig begrunnet.
LVK er svært tilfreds med at Finanskomiteen valgte å droppe forslaget om sjablongregelen.
Veien videre
Lovforslaget skal debatteres og vedtas i Stortinget 13. desember 2022. LVK arbeider for at Stortinget snur når det gjelder ikrafttredelse.
Når loven er endelig vedtatt, vil LVK gå ut med ny informasjon til medlemskommunene om hvordan de kan håndtere pågående klage- og rettingssaker om eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer.
[1] Se eksempelvis endringslov til eiendomsskatteloven 15. mai 1992 nr 45, «endringen trer i kraft 1. januar 1992». Endringslov 5. februar nr. 28 «endringene … trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 1993» Endringslov 15. juni 2001 nr 46 «Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2001». Endringslov 21. juni 2017 nr 86 som ble endret med virkning fra og med skatteåret 2017.