Med virkning fra og med skatteåret 2019 er det gjort endringer i reglene om eiendomsskatt på “verk og bruk”. I hovedsak innebærer regelendringen at (1) produksjonsutstyr og -installasjoner skal ut av eiendomsskattegrunnlaget, (2) takseringen som hovedregel skal gå ut fra en “objektiv markedsverdi”, unntaksvis kan substansverdimetoden benyttes, og (3) verk og bruk-kategorien opphører. Det ble i tillegg fastsatt en særskilt overgangsregel med nedtrapping over syv år, forutsatt at kommunene har beregnet et særskilt skattegrunnlag. (Regelendringen gjelder ikke såkalte “energianlegg” i eiendomsskatteloven § 3 bokstav c, det vil si vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, nettanlegg eller petroleumsanlegg med særskatt.)
NHO har anført overfor Finansdepartementet at kommunene har beregnet det særskilte eiendomsskattegrunnlaget feil ved at “enhver reduksjon i eiendomsskattegrunnlaget fra 2018 til 2019 inngår i det særskilte eiendomsskattegrunnlaget”. LVK, Industrikommunene, NPK og KS har i innspill til departementet sagt seg uenig i NHOs forståelse.
Finansdepartementet har i tolkningsuttalelse 20. november gitt kommunene fullt ut medhold. Departementet skriver at “det ikke skal foretas en egen verdsettelse av selve det produksjonsutstyret og –installasjonene som skal fritas” og at fastsettelse av det særskilte grunnlaget “må bygge på en sjablonmessig verdsettelse”.
Det innebærer at kommunene er gitt medhold i hvordan det særskilte grunnlaget skal fastsettes. Det vil si at det særskilte grunnlaget skal beregnes ved å ta differansen mellom de faktiske grunnlagene for 2018 og 2019 som er benyttet ved utskriving av eiendomsskatt for skatteårene 2018 og 2019.