Konsekvensene for kommunene

I Regjeringens presentasjon av saken i revidert nasjonalbudsjett heter det:

– Kommunar som får ekstraordinært høge inntekter på grunn av høge straumprisar, må framleis dele noko av dette med fellesskapet, men det samla trekket vert langt lågare i lys av dei lågare straumprisane, seier Gjelsvik.

Regjeringa vidarefører modellen som har lege til grunn for trekket. Framleis skal ingen kommunar eller fylke trekkast ved bruttoinntekt under 70 øre/kWh, og taket for beregna strømpris vert sett til 100 øre/kWh. Maks trekk vil etter dette verte 27 øre/kWh i 2023 for den einskilde kommune og fylkeskommune. I tillegg er det tatt omsyn til tidligare inngåtte fastprisavtaler og lokale vedtak om subsidiert straum til innbyggjarar og næringsliv til under 100 øre/kWh, som kommunane har rapportert inn til departementet.

– Ingen kommunar eller fylkeskommunar vil etter dette bli trekt for meir enn 27 øre/kWh, og mange kommunar får eit langt lågare trekk enn dette. Dette viser nettopp styrken i regjeringa sin modell for trekket. Hadde ein i staden valgt å trekke ein tredel av inntektene frå alle kommunar, slik enkelte parti har tatt til orde for, så ville samtlige kommunar no kome dårlegare ut, understrekar Gjelsvik.

Kommunane får framleis monalege inntekter frå kraft i 2023. Om prisane skulle bli endå lågare for 2023 enn lagt til grunn no, kan regjeringa kome attende med ei ny justering av rammetilskotet ved nysalderinga av statsbudsjettet til hausten.

LVK er svært tilfreds med at regjeringen kommer LVK og kraftkommunene i møte i denne saken.

– Ordningen med trekk i rammetilskuddene for 2023 skulle inndra 2, 2 milliarder kroner fra kraftkommunene, nå er dette trekket redusert til 535 millioner kroner, sier LVKs leder, Jon Rolf Næss.

– Jeg vil takke alle berørte medlemskommuner som med sin iherdige innsats har bidratt til den kraftige reduksjonen i rammetilskuddstrekket. Nok en gang har det vist seg nødvendig med en kraftig mobilisering fra LVK-miljøet, både gjennom syv regionmøter med til sammen mer enn 400 deltakere, ved hyppige møter mellom LVK og regjeringen, og pågang fra en rekke ordførere og andre berørte lokalpolitikere.

Kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik kommer på LVK og Kommunekrafts konsesjonskraftseminar 23. mai og orienterer nærmere om saken og konsekvensene for kommunene.

Nedenfor følger Regjeringens redegjørelse for saken i sin helhet. Regjeringen har også vedlagt oversikter over beregningene, som følger nederst.

Regjeringens presentasjon av forslaget – Konsesjonskraft: Lågare kraftpris – lågare trekk

På grunn av lågare straumprisar føreslår regjeringa å redusere det eittårige trekket til kommunar og fylkeskommunar med ekstraordinært høge konsesjonskraftinntekter. Trekket vert redusert frå 3 milliardar kroner til 865 millionar kroner.

– Regjeringa følger opp det vi heile tida har sagt. Trekket i rammetilskotet skal stå i eit rimeleg høve til dei faktiske inntektene kommunane kan få. Når straumprisane går ned, må også trekket reduserast, seier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Stortinget vedtok i samband med statsbudsjettet for 2023 eit eittårig trekk i inntekter frå konsesjonskraft frå kommunar og fylkeskommunar med inntekter frå konsesjonskraft i prisområda Austlandet (NO 1), Sørlandet (NO 2) og Vestlandet (NO 5).

– Kommunar som får ekstraordinært høge inntekter på grunn av høge straumprisar, må framleis dele noko av dette med fellesskapet, men det samla trekket vert langt lågare i lys av dei lågare straumprisane, seier Gjelsvik.

Regjeringa vidarefører modellen som har lege til grunn for trekket. Framleis skal ingen kommunar eller fylke trekkast ved bruttoinntekt under 70 øre/kWh, og taket for beregna strømpris vert sett til 100 øre/kWh. Maks trekk vil etter dette verte 27 øre/kWh i 2023 for den einskilde kommune og fylkeskommune. I tillegg er det tatt omsyn til tidligare inngåtte fastprisavtaler og lokale vedtak om subsidiert straum til innbyggjarar og næringsliv til under 100 øre/kWh, som kommunane har rapportert inn til departementet.

– Ingen kommunar eller fylkeskommunar vil etter dette bli trekt for meir enn 27 øre/kWh, og mange kommunar får eit langt lågare trekk enn dette. Dette viser nettopp styrken i regjeringa sin modell for trekket. Hadde ein i staden valgt å trekke ein tredel av inntektene frå alle kommunar, slik enkelte parti har tatt til orde for, så ville samtlige kommunar no kome dårlegare ut, understrekar Gjelsvik.

Kommunane får framleis monalege inntekter frå kraft i 2023. Om prisane skulle bli endå lågare for 2023 enn lagt til grunn no, kan regjeringa kome attende med ei ny justering av rammetilskotet ved nysalderinga av statsbudsjettet til hausten.

Følgende er lagt til grunn for beregningene

Det er tatt hensyn til fastpriser som følge av juridisk bindende avtaler eller vedtak om subsidiert strøm til innbyggere eller lokalt næringsliv. Slike avtaler eller vedtak må ha blitt inngått før trekket ble gjort kjent 28. september 2022, og dermed før kommunene og fylkeskommunene kunne rapportere dette inn til departementet.
Basert på oppdaterte spotprisanslag for høyprisområdene (NO1, NO2 og NO5), er det for den øvrige konsesjonskraften lagt til grunn en antatt spotpris på 100 øre/kWh i 2023 for alle tre prissoner.
Trekket tilsvarer 90 prosent av de anslåtte verdiene utover en gjennomsnittspris på 70 øre/kWh.
Den antatte spotprisen på 100 øre/kWh er også lagt inn som et tak ved beregningen av trekket. Eksempelvis vil det for en kommune som har rapportert inn inngåtte fastprisavtaler på over 100 øre/kWh, bli lagt til grunn en pris på 100 øre/kWh, i stedet for den faktiske, avtalte prisen. Trekket skal dermed ikke virke til ugunst for kommunene og fylkeskommunene som frivillig valgte å rapportere sin disponering av kraften.

Beregningene for den enkelte kommune finner du nederst under redegjørelsen på regjeringen.no

Tilknyttede nyheter

Relaterte nyheter