Som kjent foreslår regjeringen en endring av grunnrenteskatten som kun skal gjelde for opprusting og utvidelse og for nye utbygginger. Forslaget om en endring til kontantstrømskatt innebærer
- lavere grunnrenteskatt i investeringsperioden
- høyere grunnrenteskatt i perioden etter
LVK ba i brev 14. oktober 2020 Stortinget klarlegge hvilke konsekvenser forslaget om endringer i grunnrenteskatten vil få for kommunenes eiendomsskatt fra kraftanleggene. Finansdepartementets svar på spørsmålene må forstås slik at kommunenes eiendomsskatt vil bli påvirket negativt som følge av at grunnrenteskatten øker i perioden etter at investeringene er foretatt.
LVK mener derfor at endringen i grunnrenteskatten bør gjøres ved en økning av skjermingsrenten, slik bransjen selv og LVK foreslo, – og ikke som en kontantstrømskatt for nye kraftutbygginger slik regjeringen foreslår. Subsidiært kan LVK støtte forslaget, men bare dersom kommunene ikke blir skadelidende.
Dette kan gjøres ved at man fjerner muligheten for å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget. Kommunenes eiendomsskatteinntekter vil da ikke påvirkes av endringer i grunnrenteskatten. Det er ingen rettslige hindringer for dette, tvert imot vil det være riktig at grunnrenteskatten – på samme måte som inntektsskatten – ikke skal komme til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget.
LVK ber også om at maksimumsverdien for beregning av eiendomsskattegrunnlagene oppheves. Maksimumsverdi er prinsipielt uheldig da det innebærer at kraftverk med størst lønnsomhet betaler relativt mindre skatt. Minimumsverdien bør på den annen side fortsatt gjelde, da formålet med denne er å sikre at man fanger opp verdien av investeringene i de fysiske innretningene – som er uavhengig av kraftprisen.
Brevet kan leses her.