Kommunene er tilfreds med at Finansdepartementet i forslag til ny skatteforvaltningslov i Prop 38 L (2015-2016) har etterkommet LVKs krav om at kommunene må beholde adgangen til søksmål mot statlig vedtak om fastsettelse av grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt på kraftanlegg.
LVKs krav om at kommunene må få formell innsynsrett og klageadgang over tilsvarende vedtak er ikke etterkommet.
Kommunene ber Stortinget endre forslaget slik at kommunene gis formell innsyns- og klageadgang, slik kommunene har for alle andre eiendomsskatteobjekter. Rett til innsyn og klage er en grunnleggende rettighet ikke bare for skattyter, men også for kommunene som skattekreditor og den som skriver ut eiendomsskatten.
Bakgrunn:
I motsetning til hva som gjelder for andre eiendomsskatteobjekter, fastsettes eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg av ligningsmyndighetene, i hovedsak Sentralskattekontoret for Storbedrifter, SFS. Kommunene er eneste kreditor for eiendomsskatten, og det er kommunen som holdes rettslig ansvarlig for uriktige vedtak fattet av ligningsmyndighetene. Eiendomsskatt på kraftanlegg er av stor betydning for kommunene, som årlig mottar om lag 2,35 mill. kroner i slik eiendomsskatt. For andre skatteobjekter er kommunene gitt formell klageadgang. For vannkraftanlegg er kommunene, som følge av at fastsettelsen av skattegrunnlaget er overført til ligningsmyndighetene verken gitt innsynsrett eller klageadgang, kun adgang til å anmode om omgjøring av kraftanleggenes ligningsvedtak, eventuelt gå til søksmål. I forbindelse med kraftskattereformen la Stortinget til grunn at behovet for klageadgang skulle vurderes senere.
Departementets begrunnelse for ikke å etterkomme LVKs krav om klageadgang er følgende:
«Kommunenes interesser ved fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom øvrige regler om blant annet søksmålsadgang, jf. punkt 21.3.»
At kommunene har adgang til å gå til søksmål kan ikke begrunne at kommunene ikke skal gis innsyn og klageadgang.
For det første vil kommunenes manglende klageadgang fremtvinge søksmål om spørsmål som kunne vært løst gjennom klage fra kommunen. Det fremstår lite heldig prosessøkonomisk at kommunene må gå veien om søksmål for feil som kan rettes etter klage. I de tilfelle hvor en reduksjon i skattegrunnlaget kan skyldes flere forhold, vil kommunene vegre seg mot å gå til søksmål om et grunnlag den ikke kjenner.
For det andre har kommunene en selvstendig interesse i at grunnlaget for eiendomsskatt blir korrekt fastsatt, både som skattekreditor og som ansvarlig myndighet for utskriving av eiendomsskatt. Denne interessen blir ikke tilstrekkelig ivaretatt uten formell innsyns- og klageadgang. Ved en anmodning til ligningsmyndighetene om omgjøring av eiendomsskatteverdsettelsen for kraftanlegg, vil kommunene ikke ha krav på at omgjøringsbegjæringene blir realitetsbehandlet, og det vil følgelig heller ikke gjelde krav om saksbehandlingstid. Dette vil igjen kunne føre til at kommunene kan se seg tvunget til å ta ut søksmål for å avbryte frister.
Erfaringer har vist at behovet for klagerett for kommunene er tilstede. Kommunenes erfaringer fra tidligere år og LVKs gjennomgang av kraftverksligninger viser at kommunenes kontroll med takseringen av kraftverk under maksimumsverdien i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd er et nødvendig supplement til ligningsmyndighetenes kontroller. LVKs kontroller i 2010 og 2011 medførte endringsvedtak med en økning i eiendomsskattegrunnlagene på over 1,8 milliarder kroner fordelt på 12 kraftverk. Uten maksimumsverdien i eiendomsskatteloven § 8 B-1 fjerde ledd ville økningen vært langt høyere, der formuesverdiene i enkelte ligninger ble doblet.
LVK fastholder at det er behov for å gi kommunene innsynsrett og formell klageadgang og ber Stortinget om å innføre formell innsyns- og klageadgang for kommunene ved ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg. Dette vil bidra til flere riktige eiendomsskattegrunnlag og at midler som i dag unndras fra beskatning, faktisk kommer det offentlige til gode. Det vil samtidig skape et mer helhetlig administrativt system mellom stat og kommune.