Skip to content
search

Kommunereform og eiendomsskatt – en praktisk veiledning i syv trinn

Som følge av Stortingets beslutning om at samtlige kommuner skal fatte vedtak om kommunestruktur innen sommeren 2016, har flere av LVKs medlemskommuner igangsatt arbeidet med utredning av strukturendring. Ved forhandling om sammenslåing har kommunene ofte ulike eiendomsskatteregimer, noe som kan ha stor betydning for medlemskommunenes eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanlegg og kraftlinjer. Nedenfor gis en praktisk veiledning i syv trinn om aktuelle problemstillinger om eiendomsskatt og kommunesammenslåing.

Siden eiendomsskatten er en frivillig skatteordning, er det opp til det nye kommunestyret å vedta om kommunen skal skrive ut eiendomsskatt etter kommunesammenslåing. I et slikt tilfelle må det opprettes felles eiendomsskatteregler i den nye storkommunen. Inndelingsloven åpner for at det i en overgangsperiode kan være ulike eiendomsskattesatser, utskrivingsalternativer etc. internt i den nye storkommunen etter en sammenslåing. Overgangsperioden er i praksis ofte satt til to år av departementet før eiendomsskattereglene skal være samkjørt. Det anbefales likevel at den nye storkommunen etablerer felles eiendomsskatteregler så snart som mulig, herunder felles utskrivingsalternativer, takstnivåer og skattesatser.   

Hvis det nye kommunestyret vedtar å skrive ut eiendomsskatt, må det bl.a. tas stilling til følgende problemstillinger:

1. Hvilke eiendommer skal være eiendomsskattepliktige?

Det nye kommunestyret må så tidlig som mulig ta stilling til hvilket utskrivingsalternativ som skal benyttes, dvs. hvilke eiendommer som skal være eiendomsskattepliktige. Utskrivingsalternativene fremgår av esktl. § 3. 

2. Hvordan skal eiendommene takseres?

Etter kommunesammenslåingen (eventuelt etter utløpet av overgangsperioden) må alle skattepliktige eiendommer i den nye storkommunen takseres etter de samme retningslinjer og regler. Kommunestyret har to alternativer: Enten å gjennomføre ny alminnelig taksering av alle skattepliktige eiendommer i storkommunen, jf. esktl. § 8 A-3 annet ledd, eller å gjennomføre delvis taksering av områder i storkommunen som ikke har vært taksert tidligere etter nye vedtatte retningslinjer for taksering i storkommunen. Valget mellom de to alternativene beror på en samlet vurdering av takstens alder, antall eiendommer som tidligere er blitt taksert, kvalitet på eksisterende retningslinjer for taksering i kommunene mv.

3. Hvilken skattesats skal benyttes i storkommunen?

Kommunestyret må fastsette aktuell eiendomsskattestas for den nye storkommunen. Hvis én eller flere av de sammenslåtte kommunene tidligere har hatt eiendomsskatt, har den nye storkommunen anledning til å vedta å videreføre den høyeste satsen som har vært i bruk i én av kommunene før sammenslåingen, jf. esktl. § 13 annet ledd. Dette innebærer at satsen på 7 promille kan videreføres hvis den har vært anvendt tidligere.

4. Vedtak om skattetakstvedtekter

Den nye storkommunen bør etablere nye, felles eiendomsskattevedtekter (utfyllende saksbehandlingsregler). Dette er ikke et krav, men anbefales.

5. Valg av takstnemnd

Det nye kommunestyret skal utnevne personene til skattetakstnemndene og klagenemnd, jf. esktl. § 8 A-3 annet og fjerde ledd og § 20.

6. Andre problemstillinger (ikke uttømmende liste)

  • Om storkommunen skal ha differensierte skattesatser, jf. ekstl. § 12
  • Om storkommunen skal benytte formuesgrunnlag for boliger, jf. ekstl. § 8 C-1
  • Om storkommunen skal innføre frivillige fritak for eiendommer omhandlet i ekstl. § 7
  • Om storkommunen skal ha bunnfradrag for boliger og fritidsboliger, jf. ekstl. § 11 annet ledd
  •  

7. Frist for utskriving etter sammenslåing

Den nye storkommunen har utsatt frist til 30. juni i skatteåret til å fullføre takseringen og skrive ut eiendomsskatt det første året skatten er samkjørt, dvs. første året etter en eventuell overgangsperiode, jf. esktl. § 14 annet ledd, tredje setning.

For mer informasjon og veiledning i konkrete saker, kan sekretariatet kontaktes.